Originalen med Alfred Cortot fra 1921 er her. Overnattende gæster de næste dage indtil lørdag aften.
Subscribe
14 Comments
Most Voted
NewestOldest
Inline Feedbacks
View all comments
spirild
9 years ago
Takk til snaphanen og Steinadler for vakker musikk.
spirild
9 years ago
Europa. Les hva franskmenn nå sier om det som skjer. “Det som skjer”. Perversiteten i Calais og alle de som flommer inn i landet for å “berike” franskmenners liv og deres nasjon. De har gått inn i sørgemodus. Det er hjerteskjærende å lese.
Og en ny “berikende Calais-jungel” oppstår, i Belgia, på jernbanestasjonen “Nord” i Brussel.
Vi trenger ikke vite mer. nrk og alle pro-innvandrings mediene i samarbeid med den politiske hyperklassen og finansorgene, deres nei til de europeiske folk, deres hån og deres løgner og deres nye guder, afrikaneren og muslimen.
“The Ogives are four pieces for piano composed by Erik Satie in the late 1880s. They were published in 1889, and were the first compositions by Satie he didn’t publish in his father’s music publishing house. Satie was said to have been inspired by the form of the windows of the Notre Dame Cathedral in Paris when composing the Ogives. An ogive is the curve that forms the outline of a pointed gothic arch. The calm, slow melodies of these pieces are built up from paired phrases reminiscent of plainchant. Satie wanted to evoke a large pipe organ reverberating in… Read more »
Ja. Avskjed med noe storslagent som livet selv, og som man er inderlig glad i. Bildene representerer også den delen av den franske kulturen som jeg kjenner best til. Et Frankrike som, såvidt jeg kan bedømme, er godt og vel begravet. Skjønt mye av naturen eksisterer vel tross alt fremdeles om adskillig er ødelagt gjennom de årene som har gått.
obviō (present infinitive obviāre, perfect active obviāvī); first conjugation, no passive I resist, withstand. I prevent, hinder, obviate (post-classical) I meet.https://en.wiktionary.org/wiki/obvio#Latin
Jeg så ikke før nå det lille bildet av den store evigheten du hadde lagt ved. (Alltid så travel og svimete, måtte trykke på ikonet, vakkert)
Natur uten veier, uten oss, så vakkert.
Jeg merker på meg selv bare når jeg er ute og går i løv, nordmenn liker jo ikke løv, det er liksom avfall sic, men det er noe magisk, en forbindelse med mellom meg og disse bladene.
Finse, en julaften, de blåste veldig og vi måtte grave oss ned.
Yttersta förtvivlan över det öde som väntar oss. Ungefär såhär: “No, Marcelle, in despair, a twilight inspiration, invasion campaigns deprives us of all hope of escaping one day this human tide and unlivable society that will ensue, something is dead, is dead in me, and when I saw my childhoods England destroyed, I wear anticipatory grief of my land, from ours, of yours, I’m overwhelmed by the Indian reserve syndrome as indescribable, as a prophetic exhausting nostalgia, something ugly, heavy, incurable, inevitable. The nightmare is perhaps not so much the presence of these incongruities in the harmony of a world… Read more »
Takk til snaphanen og Steinadler for vakker musikk.
Europa. Les hva franskmenn nå sier om det som skjer. “Det som skjer”. Perversiteten i Calais og alle de som flommer inn i landet for å “berike” franskmenners liv og deres nasjon. De har gått inn i sørgemodus. Det er hjerteskjærende å lese.
Og en ny “berikende Calais-jungel” oppstår, i Belgia, på jernbanestasjonen “Nord” i Brussel.
Vi trenger ikke vite mer. nrk og alle pro-innvandrings mediene i samarbeid med den politiske hyperklassen og finansorgene, deres nei til de europeiske folk, deres hån og deres løgner og deres nye guder, afrikaneren og muslimen.
Vi sier NEI til deres trakasseringer.
https://www.youtube.com/watch?v=hI7a0Eh_IPo
“The Ogives are four pieces for piano composed by Erik Satie in the late 1880s. They were published in 1889, and were the first compositions by Satie he didn’t publish in his father’s music publishing house. Satie was said to have been inspired by the form of the windows of the Notre Dame Cathedral in Paris when composing the Ogives. An ogive is the curve that forms the outline of a pointed gothic arch. The calm, slow melodies of these pieces are built up from paired phrases reminiscent of plainchant. Satie wanted to evoke a large pipe organ reverberating in… Read more »
Ja. Avskjed med noe storslagent som livet selv, og som man er inderlig glad i. Bildene representerer også den delen av den franske kulturen som jeg kjenner best til. Et Frankrike som, såvidt jeg kan bedømme, er godt og vel begravet. Skjønt mye av naturen eksisterer vel tross alt fremdeles om adskillig er ødelagt gjennom de årene som har gått.
*ogé, du lat. obviatum «qui va à l’encontre de» (part. passé de obviare, v. obvier), fait plutôt penser à un élargissement du type *obviativa, du lat. obviata, fém. de obviatum. Le Trésor de la Langue Française Informatisé / OGIVE, subst. fém.
obviō (present infinitive obviāre, perfect active obviāvī); first conjugation, no passive I resist, withstand. I prevent, hinder, obviate (post-classical) I meet. https://en.wiktionary.org/wiki/obvio#Latin
Jeg så ikke før nå det lille bildet av den store evigheten du hadde lagt ved. (Alltid så travel og svimete, måtte trykke på ikonet, vakkert)
Natur uten veier, uten oss, så vakkert.
Gikk alene fra Finse via Kyrkjedøri til Kyrkjedørsvatni mot slutten av september ifjor og var innom sørenden av Flakavatnet hvor jeg tok det bildet i retning Godfjell: https://www.ut.no/kart/?lat=60.64710&lng=7.58948&zoom=15&setMarker=true . Møtte ikke på ett eneste menneske.
Dette er jo evigheten.
Jeg merker på meg selv bare når jeg er ute og går i løv, nordmenn liker jo ikke løv, det er liksom avfall sic, men det er noe magisk, en forbindelse med mellom meg og disse bladene.
Finse, en julaften, de blåste veldig og vi måtte grave oss ned.
Var har du hittat den här fantastiska texten?
Kan du gjengi hva den forteller?
Yttersta förtvivlan över det öde som väntar oss. Ungefär såhär: “No, Marcelle, in despair, a twilight inspiration, invasion campaigns deprives us of all hope of escaping one day this human tide and unlivable society that will ensue, something is dead, is dead in me, and when I saw my childhoods England destroyed, I wear anticipatory grief of my land, from ours, of yours, I’m overwhelmed by the Indian reserve syndrome as indescribable, as a prophetic exhausting nostalgia, something ugly, heavy, incurable, inevitable. The nightmare is perhaps not so much the presence of these incongruities in the harmony of a world… Read more »
Bravo. Det var en kommentar i forhold til alle folkevandrerne som flommer inn og utover hele landet.
http://www.fdesouche.com/781833-migrants-partout