Svensk kultur en sagablott?
Av Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS
âEr svensk kultur verneverdig?â
Jeg stilte dette spĂžrsmĂ„let til den svenske regjeringens representant for integreringspolitikken, statssekretĂŠr Lise Bergh, pĂ„ en nordisk konferanse om integrering i Stavanger 7. april. âJa, hvad Ă€r svensk kultur? Och dĂ„ har jag vel svarad pĂ„ frĂ„ganâ, sa Bergh, uten forsĂžk pĂ„ Ă„ skjule kulturell selvforakt i verken ord eller mimikk. Som man reder ligger man, sies det. I Sverige synes lederskapet Ă„ utvise Europas mest omfattende kulturelle selvfornektelse, ja, rett og slett en dyp selvforakt, som mange mener er oppskriften pĂ„ Ă„ kjĂžre en fredelig nasjonalstat i grĂžften.
SpĂžrsmĂ„let mitt til Lise Bergh var langt fra tilfeldig formulert. Fra en talestol i fjor i moskeen til det Kurdiske Rigsforbund, og ârespektfulltâ ikledd slĂžr, sa davĂŠrende statsrĂ„d for integreringen i Sverige, Mona Sahlin, at mange svensker er misunnelige pĂ„ innvandrerne fordi de har en kultur, en historie, noe som binder dem sammen. Svenskene har kun midtsommernatten og slike fjollede (âtöntiggaâ) ting. Som Danmarks tidligere integreringsminister, sosialdemokraten Karen Jespersen , nylig kommenterte i Berlingske Tidende: âMer uhyrlig og uhyggelig kan den kulturelle selvfornektelsen vanskelig bliâ (19.02.05). Mitt spĂžrsmĂ„l til Bergh var altsĂ„ en test. En test pĂ„ hvor politisk rotfestet den svenske kulturelle selvfornektelsen er. Svaret fra Bergh skapte rĂžre i den velfylte salen. VĂ„r integreringsminister, Erna Solberg , satt i panelet sammen med Bergh, og Solberg tok opp trĂ„den umiddelbart da hun fikk ordet: âDet er visse verdier som er viktige Ă„ ta vare pĂ„, som likestilling og menneskerettigheter. Jeg tror ogsĂ„ Sverige har noen slike grunnverdierâ, sa Solberg. Ja, svensker har nok noen slike grunnverdier. Men disse verdiene har ingenting med Sverige, svensk kultur og historiske utvikling Ă„ gjĂžre. Skal man tro offisielt hold.
Svensk kultur og verdigrunnlag ble utradert i offentlige dokument i 1997. I fĂžlge Lise Bergh, la en ny regjeringsproposisjon i 1997 grunnlaget for en ny innvandrings- og integreringspolitikk, âet nytt tĂ€nksĂ€ttâ. Det ble slĂ„tt fast en gang for alle at landet Sverige er en âmangfoldskulturâ. Mangfoldskulturen skal respekteres og utformes videre. Det typisk svenske ble med andre ord erklĂŠrt for uĂžnsket, for politisk historie. Hovedfokuset ble fra nĂ„ av strukturell tilrettelegging for Ă„ inkludere innvandrer og systematisk arbeid mot svenskers visstnok udiskutable diskriminering av nye grupper borgere. Den sĂ„kalte hverdagsrasismen, for eksempel, bunner i et svensk bilde av hvem som er svenske. Derfor mĂ„ vi bort fra det som er ansett som svensk, forklarte Bergh.
Denne selvfornektende ideologien og fokuset pĂ„ svensker som potensielle og/eller reelle rasister, bekreftes til fulle av jĂžden og newyorkeren, Jonathan Friedman, professor i sosialantropologi pĂ„ Universitet i Lund. I dag har hver femte borger i Sverige innvandrerbakgrunn, dvs ca 1,7 millioner, herav ca 1,3 millioner av ikke-vestlig opphav (2002-tall). Sverige er det mest utpregede multikulturelle samfunnet i Europa. Ă
tenke hĂžyt at velferdsstaten og nasjonen Sverige kunne tjent pĂ„ Ă„ ta en innvandringspause, grunnet omfattende integreringsproblem, gir, i fĂžlge Friedman, fĂžlgende assosiasjonsrekke: Man er fremmedfiendtlig, altsĂ„ er man rasist, og dermed er man nazist. Friedman talte nylig i Professorforeningen ved Universitet i Oslo (12. april). Med sin âetniskeâ bakgrunn, er Friedman en av de ytterst fĂ„ kritiske rĂžstene som slipper til i Sverige uten Ă„ bli forsĂžkt jaget fra hjem eller sparket fra jobb. Friedman er krystallklar i sin dom over Sveriges fremtid; nasjonen Sverige forvitrer. Og det gĂ„r fort.
Sverige er, som Norge, offisielt definert som en multikulturell stat. Men Sverige har gĂ„tt langt lengre enn vĂ„re ledere. Den svenske multikulturelle staten har ikke Ă©n nasjonal historie, det ville i sĂ„ fall bli definert som strukturell rasisme â for innvandrerne er nye borgere, sĂ„ hva med deres nasjonale historie? Sverige er blitt et av de mest segregerte samfunnene i Europa. Innvandrerne integrerer seg sterkere og sterkere i egen etnisk gruppe.
Den elendige integreringen av ikke-vestlige innvandrere i (det som en gang var) det svenske samfunnet bÄde verdimessig og Þkonomisk, har fÞrt Sverige til en Þkonomisk 18. plass i Europa (BNP per capita). Mordfrekvensen i Sverige, fortalte Friedman, er stÞrst i OECD, og dobbelt sÄ hÞy som i USA (10, 5 mord per Är per 100 000 innbyggere i Sverige, mot 5,5 i USA). Og i en innvandrertett by som Malmö, begÄs 70 prosent av voldtektene av innvandrer, en by som nÄ har fem til seks ganger flere voldtekter enn nabostorbyen KÞbenhavn, da justert for antall innbyggere. Ofrene er i all hovedsak svenske kvinner. Kriminalitetsraten Þker formidabelt fra Är til Är.
Over 40 prosent av innbyggerne i Malmö er innvandrere. Innen ti Ă„r er Malmö dominert av muslimer. Allerede i dag er det mest brukte guttenavnet pĂ„ nyfĂždte barn i byen Muhammed. Infrastrukturen i storbyer som Malmö er i ferd med Ă„ rakne, sĂŠrlig ved skoler og sykehus, noe ogsĂ„ Lise Bergh streifet innom, men da med et annet utgangspunkt; problemet er svenske myndigheter som er for dĂ„rlige med strukturell tilrettelegging â altsĂ„ ikke ett ord om at kanskje det er en grense for hvor mange nye borgere landet kan absorbere.
Friedman mener det har utviklet seg en overvĂ„kningskulktur pĂ„ personplan. Alle holder Ăžye med hverandre, og leter etter tegn pĂ„ om âman er god eller ondâ. Det er en utpreget redsel for Ă„ stikke seg ut. Skam- og kontrollkultur dominerer dagliglivet og har fĂžrt til at folk generelt er blitt svĂŠrt usikre. Ă
si rett ut hva man mener i et slikt klima blir vanskelig. Man snakker uklart â i forsvar for Ă„ slippe angrep, i fĂžlge Friedman. Faktisk kunnskap presses i bakgrunnen. MistenkeliggjĂžring av motiv kjĂžres i forgrunnen. Trivialiteter fĂ„r forskningsmidler fordi de er ufarlige, et tegn pĂ„ at forskningen er i ferd med Ă„ dĂž, i fĂžlge forskeren Friedmann, som utgir boken, âThe PC Societyâ, til sommeren (âDet Politisk Korrekte Samfunnetâ).
Den sterke homogeniseringen av folket, og den grunnleggende mistroen til det svenske folkets holdninger, opptar ogsĂ„ Friedmanns professorkollega, svensken Aje Carlbom. PĂ„ den ovennevnte konferansen i Stavanger sa han at myndighetene har tatt utgangspunkt i at innvandringen og integreringens problemer/utfordringer er svenskenes grumsete kollektive bevissthet, da, ikke minst, med tanke pĂ„ sviket under nazismen. LĂžsningen ble et politisk prosjekt for Ă„ forandre folks tankemĂ„ter â man prĂžver âĂ„ skape et nytt menneskeâ (jamfĂžr ideologien bak bĂ„de nazisme, kommunisme og islamisme). Temaene i offentligheten sentreres derfor om strukturell diskriminering og rasisme, den skjulte rasismen, hverdagsrasismen, og kulturell rasisme.
Carlbom, som bodde i tre Ă„r i den mest beryktede gettoen i Sverige, Rosengaard i Malmö under arbeidet med doktorgrad om innvandringen, forteller om den pĂ„gĂ„ende etniske enklaviseringen og utviklingen av permanente underklasser. Og en enklave stĂ„r i motsetning til integrasjon i nasjonalstaten â et Ă„penbart problem for Ă„ viderefĂžre velferdsstaten. Det er derfor ikke til Ă„ overraskes over at velferden i Sverige er pĂ„ vei i bratt nedoverbakke. I dag ville Sverige vĂŠrt den fattigste staten i USA. Ă
rlig koster innvandringen rundt 40-50 milliarder kroner (2003-tall, Þkonomiprofessor, Bo Södersten). Utenlandsgjelden Þker for hvert Är. Gjelden i dag belÞper seg til om lag det samme som Norge har pÄ bok. Og statsminister Göran Persson vil ha borgerne til Ä akseptere hÞyere skatter for Ä sikre velferden.
Men hva skjer med vanlige svenske borgere som pĂ„peker den dypt foruroligende utviklingen? Karen Jespersen ga noen smakebiter i Berlingske Tidende (ibid). Partiet Sverigedemokratene (SD) er, som navnet lyder, et demokratisk parti, med en verdiplattform nĂŠr FrP. Fabrikkarbeideren, Allan Jönsson, ble to ganger valgt inn i fagforeningen av sine kolleger. Men begge gangene overstyret den lokale avdelingen av Industriforbundet i Helsingborg valget og fratok han tillitsvervet, fordi han er medlem av SD. Som sosialdemokraten Jespersen skriver: âNĂ„r folket tenker feile tanker, mĂ„ makten sette det pĂ„ plass. Arbeiderne blir kalt naive og uvitende…â Et annet eksempel: Björn HammarbĂ€ck fĂžlte seg presset til at gĂ„ av som leder av Socialdemokratiet i Fagersta Kommune og forlate partiet. Han hadde skrevet en artikkel om at det lokale sykehuset kunne vĂŠrt reddet hvis ikke innvandringen hadde kostet det svenske samfunnet sĂ„ mye som den faktisk gjĂžr. Dette utlĂžste et voldsomt rĂžre med krav om hans avgang. For HammarbĂ€ck var det utslagsgivende trusler mot datteren, som politiet vurderte som reelle og alvorlige.
Et tredje eksempel: Richard Jomshof, som er lektor, har blitt sparket for tredje gang fra stilling i skolen fordi han er medlem av SD og redaktĂžr av partiets magasin. Rektor ved gymnaset som han sist ble sparket fra, mener det blir vanskelig Ă„ finne en like dyktig lĂŠrer. Elevene var 100 prosent fornĂžyde med Jomshof. Men folk utenfor skolen protesterte og aksjonerte, det vil si ulike ungdomsparti. Som Jespersen sier: Denne formen for iscenesatt âfolkelig protestâ ser man ellers mest i totalitĂŠre samfunn. Jespersens konklusjon er: SelvfĂžlgelig er det formell ytringsfrihet i Sverige, men noe tyder pĂ„ at den reelle ytringsfriheten er skremmende mangelfull i nabolandet vĂ„rt.
Og hva med innvandrerne selv? Hvor er deres fremtid i dette spillet rundt integreringsgullkalven? I fĂžlge Aje Carlbom, er det viktig at barn som fĂždes pĂ„ en stats territorium utvikler lojalitet til nettopp denne staten. Uten tilhĂžrighetsfĂžlelse og uten naturlig samspill grupper i mellom, kan det oppstĂ„ uroligheter og gruppekonflikter. Og det er nettopp dette bildet som tegnes tydeligere og tydeligere i Sverige (og i andre sentrale innvandringsland som Frankrike, Nederland, Tyskland og England): PĂ„ TV-kanalen, Fox News, kunne man tidligere i Ă„r vitne hvordan muslimsk ungdom i Malmö gjĂžr sitt ytterste for Ă„ regjere âderes eget territoriumâ. Politi mĂ„ beskytte politi ved oppdrag i gettoene, politi mĂ„ beskytte ambulansepersonell som prĂžver Ă„ redde liv etter at ulike ikke-vestlige etniske grupper har gĂ„tt lĂžs pĂ„ hverandre, og brannfolk som prĂžver Ă„ redde en moske i lys lue, utsettes for steinkasting av muslimsk ungdom. PĂ„ skolen i gettoen Rosengaard er det rundt 1000 elever, to er etnisk svenske. For mindre enn en hĂ„ndfull Ă„r siden var slĂžr pĂ„ jenteelevene et sjeldent syn. NĂ„ er ei jente uten slĂžr et sjeldent syn. Rosengaard er blitt en (i hovedsak) arabisk by i Sverige. Det samme har skjedd i de store gettoene som Rinkeby ved Stockholm og Bergsjön ved GĂžteborg. I et kvinne- og barnperspektiv forstĂ„r man sĂ„ledes at for eksempel likestilling og religionsfrihet er en sagablott â for svensk kultur er ikke-eksisterende her. Men svensk, demokratisk kultur er ikke verneverdig â, i fĂžlge det svenske tverrpolitiske etablissementet. Svensk kultur er i ferd med Ă„ kveles. Og alle taper â bĂ„de Ăžkonomisk og verdimessig â uansett etnisk eller religiĂžs bakgrunn. For de som flyktet fra land med demokratisk underskudd til det tidligere frie og demokratiske Sverige, mĂ„ det vĂŠre en svĂŠrt selsom opplevelse Ă„ vitne at friheten revner under deres fĂžtter.
AUF-lederen, Gry Larsen, foreslo nylig at Norge mĂ„ adoptere svensk innvandringspolitikk, for svensk politikk fĂžrer til âtoleranse og integreringâ. Larsen henviser til en fersk rapport fra det skandaliserte Europeiske OvervĂ„kningssenter for Rasisme og Fremmedfrykt (EUMC), der Sverige fremstĂ„r som mer tolerant og innvandrervennlig enn for eksempel Danmark. Ett moment er at Larsen tydeligvis ikke kjenner til hvilket lokk det er pĂ„ kritiske ytringer om innvandringen i Sverige. Ett annet moment er at rapporten hun peker pĂ„ er sterkt kritisert av en rekke forskere internasjonalt. Det samme senteret nektet endog i fjor Ă„ offentliggjĂžre en rapport som viste at den Ăžkende volden mot jĂžder i Europa i all hovedsak skyldes muslimer. EUMC sitt profesjonelle rykte er med andre ord sĂŠrdeles frynsete. Larsen og co. burde heller bite seg merke i denne spĂžrreundersĂžkelsen fra 2005, utfĂžrt av det tyske analyseinstituttet GfK. Her fremkommer det at 44 prosent av europeere misliker muslimer. PĂ„ topp ligger svenskene med 75 prosent, dernest nederlenderne med 72 prosent, og danskene pĂ„ 67 prosent. Larsen mener at dansk politikk har skapt fremmedfrykt, samtidig som en rekke undersĂžkelser viser at danskene er mer vennlig innstilt overfor innvandrere i dag enn fĂžr kursendringen i den danske utlendingspolitikken i 2001. Men denne informasjonen passer ikke inn i bildet som kunnskapsselektive folk som Larsen og media generelt i Norge i flere Ă„r nĂ„ har prĂžvd Ă„ skape av dansker og dansk politikk.
I dystre stunder undrer jeg pÄ om det bare er et tidsspÞrsmÄl fÞr Sverige sprekker.
http://www.rights.no/webtekst/Gjesteskribent/Skribenten.htm
