26
jun
Seneste opdatering: 27/6-12 kl. 0814
3 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Den tradisjonelle historien om Muhammed og hans liv har mange hull og selvmotsigelser.

Av: Peder Jensen/Fjordman

Den amerikanske forfatteren Robert Spencer har nylig publisert en bok med den provoserende tittelen “Did Muhammad Exist?” Har Muhammed, islams grunnlegger, overhodet eksistert? Dette tilsynelatende tĂ„pelige spĂžrsmĂ„let blir nĂ„ faktisk stilt av et Ăžkende antall seriĂžse forskere, noe som er bĂ„de viktig og riktig.

Personlig tviler jeg pĂ„ om islam kan reformeres, men i den grad dette skal vĂŠre teoretisk mulig, mĂ„ islams tekster bli gjenstand for den samme historisk-kritiske forskningen som Bibelen og kristendommen er blitt. Spencer siterer store forskere som Ignaz Goldziher, Theodor Nöldeke, Joseph Schacht, Yehuda Nevo, Michael Cook, Ibn Warraq, Judith Koren, Ibn Rawandi, GĂŒnter Luling og John Wansbrough.

Det er Ă„pent for debatt om Muhammed har eksistert. Personlig tror jeg at han kan ha gjort det.

Hans Jansen, en nederlandsk arabist og professor i moderne islamsk tenkning, pÄpeker at de sparsomme opplysningene og fysiske bevisene vi har ofte ikke stemmer overens med de vanlige, islamske beretningene om hva som skal ha hendt i det sjette og syvende Ärhundre.

Behov for arkeologiske utgravinger

Arkeologiske funn motsier det tradisjonelle bildet pÄ en rekke punkter. Bare ytterligere arkeologiske arbeid i Den arabiske halvÞya, pluss Jordan og Syria, kan kaste mer lys over disse spÞrsmÄlene. I Saudi-Arabia er slike undersÞkelser dessverre forbudt, og historiske omrÄder blir til dels aktivt Þdelagt. De religiÞse myndighetene er heller ikke spesielt interessert i Ä frembringe funn som kan undergrave Saudi-Arabias sentrale status i islam.

For eksempel er det mulig at jomfruene som muslimske, jihadistiske krigere skal nyte i Paradis, ikke er jomfruer i det hele tatt, men snarere hvite rosiner eller druer.

Moderne forskere som Patricia Crone, har stilt spÞrsmÄl ved om Mekka virkelig eksisterte som en viktig handelsby og senter for pilegrimsreiser omkring Är 600, slik islamske kilder hevder. Mekkas beliggenhet gir ingen mening hvis den skulle vÊre plassert pÄ handelsrutene mellom Indiahavet og Middelhavets Europa. Ingen ikke-muslimske historikere nevner byen i noen beretninger om handel fra denne tiden. Gitt den sentrale posisjonen Mekka har i islam, stiller dette store spÞrsmÄl ved den tradisjonelle historien om islams opprinnelse.

Usikkert materiale

Halvor TjÞnns norske Muhammed-biografi gir et realistisk, og ikke alltid sympatisk, bilde av mannen slik han fremstÄr, dersom man baserer seg pÄ de tradisjonelle, islamske kildene, men kanskje burde man ikke gjÞre det. Som Hans Jansen pÄpeker, skrev Ibn Ishaq (dÞd etter 760) en tekst som utgjÞr mye av grunnlaget for alle biografier om Muhammed. NÄr tekstkritiske analyser av Ibn Ishaq fastslÄr at han stort sett er ubrukelig som pÄlitelig historisk kilde, mÄ vi akseptere at vi kanskje aldri vil finne sannheten om islams grunnlegger.

Hadith-samlingene som utdyper Muhammeds personlige eksempel, eller sunna (“etablert skikk, sedvane, tradisjon”, Store Norske Leksikon; red. tilf.), ble til generasjoner etter de pĂ„stĂ„tte hendelsene og regnes som delvis upĂ„litelige, selv av muslimer. Det er sannsynlig at mye av dette materialet ble regelrett diktet opp i en periode med politisk og kulturell kamp lenge etter de store erobringene.

LĂ„ Koranen bak erobringene?

Historiker Emmet Scott pĂ„viser i sin bok “Mohammed and Charlemagne Revisited” hvordan arkeologiske beviser sterkt antyder at de arabiske erobringene forĂ„rsaket store Ăždeleggelser i hele Middelhavsregionen, fra Spania til Syria og Egypt. Ole JĂžrgen Benedictow, professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo, beskriver hvordan araberne i stor grad Ăždela den gresk-romerske kulturarven, stikk i strid med hva som nĂ„ ofte hevdes.

Vi vet med sikkerhet at store arabiske erobringer ble gjort pÄ 600-tallet, men vi er mindre sikre pÄ hva som utlÞste disse. Ikke-muslimske kronikÞrer under de tidlige, arabiske erobringene omtalte overhodet ikke Koranen, islam eller muslimer, og knapt nok Muhammed. De arabiske erobrerne selv refererte ikke til Koranen i de fÞrste tiÄrene, muligens fordi denne boken da ennÄ ikke eksisterte i en gjenkjennelig form.

FĂ„ referanser til Muhammed

En fullt utviklet arabisk skrift fantes heller ikke pÄ denne tiden, noe som introduserer betydelige feilkilder for bokens videre utvikling. Koranen som tekst har vÊrt vesentlig mindre stabil og ble samlet seinere enn muslimer liker Ä hevde. Den inneholder ogsÄ bemerkelsesverdig fÄ referanser til Muhammed. De meget fÄ som finnes, kan til dels tolkes som en tittel i stedet for referanser til personen vi nÄ forestiller oss som islams grunnlegger.

Delvis skrevet pÄ arameisk?

Koranen hevder Ä vÊre skrevet pÄ tydelig arabisk, men selv utdannede arabere finner deler av den vanskelig Ä forstÄ. Den banebrytende, tyske filologen Gerd R. Puin hevder at kanskje 20 prosent av den kort og godt er uforstÄelig. Det er tenkelig at deler av Koranen ikke opprinnelig var skrevet pÄ arabisk, men pÄ beslektede semittiske sprÄk.

Flere moderne kritiske lÊrde, blant annet Christoph Luxenberg, er blitt tvunget til Ä skrive om disse temaene under falskt navn pÄ grunn av vedvarende trusler mot deres liv fra islamske grupper. Tilsvarende skjedde nesten aldri med personer i det kristne Europa som kritisk undersÞkte Bibelen eller den historiske Jesus pÄ 1800-tallet.

Luxenberg antyder at visse underlige vers i Koranen egentlig var skrevet pÄ gammelsyrisk, en dialekt av arameisk som i Ärhundrer var brukt som litterÊrt sprÄk i store deler av MidtÞsten. For eksempel er det mulig at jomfruene som muslimske, jihadistiske krigere skal nyte i Paradis, ikke er jomfruer i det hele tatt, men snarere hvite rosiner eller druer. MisforstÄelsen skyldes en feilaktig oversettelse av eldre tekster til arabisk.

Islam formet av erobringene?

De tidlige, arabiske erobrerne kan ha hatt en vag monoteisme delvis inspirert av kristne og jÞder, men i tiden etterpÄ forlot de denne og utviklet en mer militant trosbekjennelse som kom til Ä fungere som et redskap for arabisk nasjonalisme og imperialisme. Kanskje erobringene formet islam mer enn islam formet erobringene.

Hull og motsigelser

Det er Ă„pent for debatt om Muhammed har eksistert. Personlig tror jeg at han kan ha gjort det, i alle fall som en militant leder som forente ulike arabiske stammer og omdirigerte deres energi utover mot erobringer, ikke ulikt hva Djengis Khan gjorde hos mongolene. Det vi kan konstatere er at den tradisjonelle, islamske historien om Muhammed og hans liv inneholder mange hull og selvmotsigelser. Bare videre forskning kan fortelle oss mer.

Gengivet fra Aftenbladet.no med forfatterens tilladelse.

0 0 votes
Article Rating


DonĂ©r engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

Subscribe
Notify of
guest

3 Comments
Most Voted
Newest Oldest
Inline Feedbacks
View all comments
synopsis-olsen
11 years ago

William Kilpatrick har skrevet en fremragende artikel med nogenlunde samme tema ‘En opdigtet historie -Koranen’ http://synopsis-olsen.blogspot.dk/2011/03/en-opdigtet-historie-koranen.html Blandt andet det at Koranen hele tiden, ja nĂŠrmest indleder med “Denne bog kan ikke betvivles.” SlĂ„ blot op pĂ„ hvilken som helst side i den og chancen for at du vil finde en bekrĂŠftelse pĂ„ sandheden af “Vore Åbenbaringer” og om skĂŠbnen hos de som ikke tror pĂ„ dem vil du ogsĂ„ finde. Hvis du har en Koranen hos dig, sĂ„ kan du selv se efter. Konstant at gĂžre opmĂŠrksom pĂ„ ‘ĂŠgtheden’ i nogle skrifter er ligesĂ„ tyndt, som de der siger, “Helt… Read more »

Erling
Erling
11 years ago

I Þvrigt tillykke med at du har fÄet artiklen i Aftonbladet.

Erling
Erling
11 years ago

For eksempel er det mulig at jomfruene som muslimske, jihadistiske krigere skal nyte i Paradis, ikke er jomfruer i det hele tatt, men snarere hvite rosiner eller druer.

NÊppe. Jeg tvivler pÄ at forfatterne havde forestillet sig at 72 rosiner ville vÊre nogen voldsom fristelse for selv den mest sultne rettro.

3
0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x