Med udgangspunkt i Ibrahims kommende bog, “Crucified Again: Exposing Islam’s New War on Christians”, diskuterer han med Spencer dages kristenforfølgelser, men meget handler om Vestens egen psykologi, om hvordan vi nægter at se islam som en agressiv, politisk kraft, og hvordan der går kuk i vores lyserøde computere, når den ene offfergruppe går løs på den anden. For eksempel kristne irakere mod muslimske i Södertälje, når muslimer angriber og endda myrder en homoseksuel i Sverige, og naturligvis: når muslimer angriber de få tilbageværende kristne i Mellemøsten. Så chrasher maskinen og der kommer volapyk ud af den.

Vi får ikke at vide, at krigen i Sudan eller Libanon var jihad imod ikke muslimer, vi får ikke at vide at kopterne er udsat for jihad og vi får slet ikke at vide at Taimour Abdulwahab, Munir Awad eller Major Hassan udførte jihad efter deres religions udtrykkelige dogmer. Medietågen har sænker sig over os, fordi disse jihadister ifølge den fortolkende venstrefløj, slet ikke selv har forstået, hvad det er de foretager sig og navnlig hvorfor. Jeg snuppede den i stedet for TV-Avisen 18.30, næppe nogen skade sket. – Video uploadet 29/04/2013. – Se også Soeren Kerns Belgium Erasing Christianity for Islam.

Norske gutter i Det Nye Norge
Denne artikel skal man koncentrere sig om, og man skal have sin whisky eller andre foretrukne sedativer indenfor rækkevidde:

Finansavisen forteller historien til to unge gutter som er oppvokst og bor i Groruddalen. Det er baksiden av medaljen om å vokse opp i et innvandrertett miljø. Den ene er 16 år, den andre 19 år. Begge er norske. Begge er sinte – og redde. Sinte på innvandrere som tilrøver seg makt i flokk. På barneskolen lærte guttene at de skulle ta hensyn til innvandrerne. Det var synd på innvandrerne. Nå drømmer guttene om hevn.

Finansavisen har i et par uker fokusert på innvandring og økonomiske konsekvenser. Flere av disse sakene har vi omtalt (se lenke under). I helga løsrev Finansavisens Kjell Erik Eilertsen, Ole Asbjørn Ness og Iván Kverme (foto) seg fra sine kalkulatorer og PC-er og møtte noen av dem som vokser opp i Det Nye Norge. De valgte seg ungdommen, norske gutter, som har sin oppvekst i den mest innvandrertette delen av Norge – i Groruddalen i Oslo. Og de lager en reportasje som neppe noen andre medier ville tillatt publisert.

Groruddalen består av de fire bydelene Stovner, Alna, Grorud og Bjerke. Alle bydeler som nærmer seg en innvandrerandel på 50 prosent, se tabell. (Søndre-Nordstrand har akkurat bikket 50 prosent).

I ”dalen” har Finansavisen fått kontakt med to unge gutter. Den ene, Marius Sørvik, står frem med navn og bilde. Den andre er anonym. Finansavisen kaller han ”Andreas”. Guttene er intervjuet henholdsvis to og tre ganger. Begge har fått to versjoner av saken til gjennomlesning og har bekreftet at de er korrekt gjengitt. I tillegg har faren til Andreas lest saken og godkjent at historien til sønnen kommer på trykk.

To verdener på 35 minutter

[…]

Frykter drap

Også Andreas lider, til tross for at forsøker å skjerme seg mest mulig:

Han har trukket seg tilbake, men han har ennå en muslimsk venn. Fra en meget rettroende familie. La oss kalle ham Omar. Han forsøker å overtale Andreas til å bli muslim. Forteller om den dommen og helvete som venter alle som ikke underkaster seg islam i tide. Forteller hvordan Andreas må slutte å leve, men heller leve for det neste livet. Forsake. Men Andreas sier at han er skeptisk til islam, sterkere enn det: Han liker ikke islam, ikke strengheten, hevngjerrigheten, kvinnesynet, maset om de ærbare kvinnene, hijab, ikke fordi de selv vil, men fordi de skal.

De diskuterer. Diskusjonene akselerer til krangler.

– Han sa at han skulle drepe meg. Jeg truet ham tilbake.

Andreas knytter kontakt med etniske nordmenn i motorsykkelmiljøet for å få beskyttelse; en 1%-klubb.

– Hadde jeg ikke kjent dem, vil han drept meg.

Feige muslimer

Andreas legger ikke skjul på at han fortsatt er redd. At han pumper jern for å bli sterkere. Han forteller at han til og med vurderer å begynne å gå med kniv, men frykter politiets knivkontroller. Han forteller at han avtaler med venner for at de skal stå sammen. Venner som også pumper jern og trener kampsport.

– Muslimer slåss ikke én mot én. Møter du dem alene er de feige. Går jeg på Omar alene, går han forbi meg. Hvis jeg møter ham alene med en gjeng, får jeg i beste fall bank.

Marius har hevet blikket. Nå kan han begynne å analysere det hele.

– Det er et hierarki, hvor etnisk norske gutter står lavest på rangstigen. De vil bli plaget hvis de ikke legger seg flate, hvis de ikke blir norske innvandrere. Hvis en norsk gutt kommer i bråk har han ofte en liten familie og et lite nettverk rundt seg. I motsetning til en pakistansk eller somalisk gutt så har ikke han en klan med brødre og fettere og onkler som kommer stormende til ved enhver konflikt. Ofte er alt de har en alenemor.

Norsk er svakhet, norsk kultur er ut

Andreas mener den norske kulturen blir utkonkurrert.

– Ingen vil være norsk her. Norsk er synonymt med svakhet. Det er en følelse som ikke minst blir formidlet av lærerne.

– De er redde. De tør ikke si ifra. Dere burde telle hvor mange rektorer det har vært på Vestli skole de siste årene, og spørre dem hvorfor de har sluttet. De har ikke kontroll, men de gjør alt for å legge til rette for de muslimske elevene. I heimkunnskapstimene må alle tilberede halalkjøtt. Innvandrerne slipper nynorsk. Jeg må ha det. De muslimske jentene slipper gym, selvfølgelig kan ikke de skifte sammen med andre jenter. Vi må tilpasse oss deres kultur. Ikke de vår.

Andreas om jenter:

– Det er en ting som irriterer meg noe så forjævlig. De kan legge seg etter norske jenter, men vi kan ikke legge oss etter deres. Det er barnelærdom. Du prøver deg bare ikke på en pakistansk jente, men norske jenter er tilgjengelige for innvandrergutta. Norske jenter foretrekker dem. Jeg vet ikke hvorfor. Det er vel den brune huden. At de er tøffe, at de har penger selv om de ikke har jobb. De ser ikke at de slåss i flokk, at de egentlig er feige. Jeg har spurt bestevenninnen min om hun kunne bli sammen med meg, og hun sier at jeg har bra nok personlighet til at hun kunne det, men feilen med meg er at jeg er norsk. Hun vil bli sammen med en utlending.

Han tror Oslo kommer til å bli Oslostan.

– Det går mange år ennå, men det går i den retningen. Det kommer flere og flere muslimer utenfra, og det er mange som konverterer. Bare jeg kjenner fem konvertitter. Her er det islam som gjelder, islam som er sterkt, hvorfor slåss imot.

Se hele den uforkortede historie på HRS.NO