Et “selvmord” der stinker

Jeffrey Epstein “begik selvmord i dag”, hvilket naturligt nok leder tankerne hen på dem, der kan drage et lettelsens suk over, at han nu ikke kommer til at vidne i en retssal imod dem: Bill Clinton, Al Gore, Prins Andrew og den demokratiske guvernør Bill Richardson.

 Photos show Jeffrey Epstein as he’s wheeled into Hospital og There’s ‘no way’ Jeffrey Epstein killed himself, a former NYC jail inmate says. Se også Black Pigeon Epstein #Suicided – REDPILLING the Masses og Stefan Molyneux Jeffrey Epstein’s Death is a Crisis!

Svenske tilstander, en reise til et fremmed land

En ny norsk bog skrevet af Bjarne Riiser Gundersen, idéhistoriker og journalist ved Morgenbladet (Norges Weekendavisen) Svenske tilstander, en reise til et fremmed land.

Det er bedre å betrakte Sverige som et fremmed land

«Svenske tilstander» er blitt et begrep. Hva ligger det egentlig i dette uttrykket?

Frasen har vært i bruk siden 1950-tallet, men innholdet har skiftet med ideologiske moter. «Svenske tilstander» har beskrevet alt fra avvikling av amatørfotball via avfolking av distriktene til avregulering av bokbransjen. Men de siste årene har uttrykket fryst fast og herdet seg, som en advarsel mot en situasjon vi selv ikke vil havne i – først og fremst knyttet til innvandring. Intensjonen har vært å undersøke begrepet så nysgjerrig og forutsetningsløst som mulig, men også å åpne det opp for nye innfallsvinkler og tenkemåter.

Var det noe som overrasket deg på turen?

En hel del, men aller mest hvor langt Sverige har gått i å demontere offentlig velferd ved å outsource sentrale tjenester til private aktører – for eksempel i skolepolitikken, som er blant verdens mest markedsstyrte.

Hva slags forhold har du selv til Sverige?

Som de fleste nordmenn, vil jeg tro. En blanding av underdanighet, konkurranseinstinkt, beundring, misunnelse og latent skadefryd. Men aller mest en øm og oppriktig kjærlighet, som jeg håper boka bærer preg av.

Hvorfor skal vi lese en hel bok om naboene våre?

Fordi Sverige er et reagensrør som gjør det mulig å studere noen av vår tids vanskeligste og mest brennbare dilemmaer – om innvandring, ekstremisme, globalisering og debattkultur – på nært hold. Og fordi et sånt studium også kan lære oss noe om oss selv og vårt eget land.

I Aftenposten har Riiser Gundersen sammanfattat bokens innehåll och sina tankar i en hel lång essä om tio punkter där Sverige och Norge skiljer sig mycket. Här är några av punkterna. Ti ting du må vite for å forstå Sverige.

1. Åsiktskorridoren er reell

Eller mer presist: Den var reell. Men Sveriges beryktede debattklima, der særlig spørsmål om innvandring er blitt ømtålig behandlet, dominerte først og fremst en kortere periode. Mer presist de fire årene mellom 2010 og 2014, da Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen, og det innvandringsvennlige Milöpartiet fikk avgjørende innflytelse på flyktningpolitikken under liberaleren Fredrik Reinfeldt.

3. Sverige er virkelig et spesielt land når det gjelder innvandring.

Ifølge samfunnsøkonom Tino Sanandaji har Sverige siden 2009 hatt den høyeste nettoinnvandringen i forhold til folketall i moderne vestlig historie – inkludert USAs tidligere rekord fra 1800-tallet. Siden 1980-tallet har Sverige grovt regnet tatt imot fire ganger så mange asylsøkere som snittet i Vest-Europa, noe som har gitt landet en uvanlig høy andel flyktninger i forhold til arbeidsinnvandrere. Omtrent halvparten av dagens utenlandskfødte i Sverige har flyktningbakgrunn, rundt 8 prosent av befolkningen. Ingen andre land i Europa er i nærheten av sånne tall.

6. Svenske utenforskapsområder er langt flere – og har mye dypere problemer – enn de norske.

Debatten om no-go-soner i svenske forsteder er iblant forvillende og overdrevet, men kjensgjerningene er uansett nedslående. Sveriges frekvens av dødelig vold blant unge menn er dobbelt så høy som snittet i Europa og ti ganger så høy som i Tyskland.

Svenske forsteder hadde noen av Europas høyeste andeler av fremmedkrigere under borgerkrigen i Syria.

Rundt 40 prosent av ungdommene i Sveriges særskilt utsatte områder forlater grunnskolen uten godkjent vitnemål, og kriminaliteten er så omfattende at blålyspersonal har problemer med å utføre jobben sin mange steder i landet, ikke bare i storbyene.

7. Sverige er Skandinavias USA.

Etter Sveriges dyptgående finanskrise på 1990-tallet, et traume som ikke ligner noe Norge har opplevd de siste tiårene, har landets velferdsstat måttet tåle kraftige kutt. Parallelt har betegnelsen «liberal» som økonomisk og kulturelt plussord spredt seg med stor kraft.

Hamskiftet viser seg i Sveriges massive opprustning av private helsetjenester og enestående opphopning av kapital (Sverige har Vest-Europas høyeste konsentrasjon av formue på få hender og de raskest voksende ulikhetene i OECD-området). Men det ses aller tydeligst i landets unike skolepolitikk, som er blant verdens mest markedsstyrte. Sveriges friskolesystem har gitt landet en rekke utbyttedrevne utdanningskonserner, der de fem største i 2016 gikk med et samlet overskudd på én milliard svenske kroner. Resultatet er at stadig flere svensker går på skole med barn som ligner dem selv – etnisk, kulturelt og sosioøkonomisk.

10. Sverige er ikke en storebror, kanskje ikke engang en nær slektning

Sveriges fortid som europeisk stormakt, landets særegne bolig- og distriktspolitikkpolitikk, dets avvikende innvandringspolitikk og smertefulle erfaringer fra 1990-tallskrisen gjør det til noe annet enn en bror vi kjenner godt. Det er bedre å betrakte Sverige som et fremmed land, som bør studeres med nysgjerrighet og distanse – i hvert fall hvis målet faktisk er å forstå nabolandet vårt, og ikke bare redusere det til blink for forhåndsproduserte spydigheter.

Tak til Ordög

NRK anmelder bogen: En depressiv fortelling om Sverige. Jonas Andersson og Markku Abrahamsson skriver i dag Hur bli svensk i områden där inga svenskar bor?