Viser koronavaksinene vitenskapens sammenbrudd?

Af Peder Jensen 

John Campbell fra England har laget populære videoer på YouTube i flere år. Han gikk fra å være tilhenger av koronavaksinene til å bli en stadig større kritiker av dem. Dette har han gjort ved å analysere offentlig statistikk og kjente tall. Fakta viser at vaksinene er mindre effektive mot covid-19 enn hva som først ble sagt. De er også betydelig farligere enn hva folk som tok vaksinene ble opplyst om.

Man kan spore en betydelig overdødelighet over lengre tid som ennå ikke er offisielt forklart. Denne begynte til dels i 2021, fortsatte i en rekke land i 2022 og 2023 og ser dessverre ut til å fortsette i blant annet Storbritannia i 2024.

Ved inngangen til 2024 har Campbell hatt meget interessante samtaler med Angus G. Dalgleish. Han er en britisk professor i onkologi, læren om kreftsykdommer, ved St George’s Hospital Medical School i London. Dalgleish har vært meget aktiv innen det medisinske feltet i flere tiår og er redaktør og medforfatter av boka The Death of Science: The Retreat from Reason in the Post-Modern World, som ble utgitt i oktober 2023.

Å antyde at vitenskapen er død, slik tittelen annonserer, kan høres dramatisk ut. Professor Dalgleish frykter derimot at dette ikke er en overdrivelse. Han er sterkt kritisk til hvordan myndighetene har håndtert koronaviruset og vaksinene. Altfor mye av det som nå presenteres som forskning er mangelfullt, logisk tvilsomt eller preget av regelrett korrupsjon.

Angus G. Dalgleish fokuserer spesielt på medisinske temaer, som er hans fagfelt, men stiller også spørsmål ved påstanden om vi virkelig befinner oss i en menneskeskapt «klimakrise». Vitenskapelige data støtter etter hans syn ikke de mest alarmistiske påstandene om klimaendringer. Det er også mye penger involvert, både i korona og i klima.

Det store amerikanske farmasikonsernet Pfizer samarbeidet i år 2020 med tyske BioNTech for i all hast å utvikle en vaksine mot det nye koronaviruset covid-19. Den mRNA-baserte vaksinen til Pfizer–BioNTech ble introdusert allerede i slutten av 2020.

Den amerikanske konkurrenten Moderna hasteutviklet også en mRNA-basert vaksine på samme tid, støttet og oppmuntret at den amerikanske regjeringen.

Pfizer-sjef Albert Bourla uttalte selv i oktober 2020 at selskapet «beveget seg med vitenskapens hastighet». Bourla påpekte seinere at «Det tok oss bare 248 dager å komme fra den dagen vi annonserte planene våre om å samarbeide med BioNTech om en potensiell covid-19-vaksine til den dagen vi sendte inn til FDA for nødbruksautorisasjon. Vi var i stand til å bevege oss med ekstraordinær hastighet, samtidig som vi alltid holdt fokus på sikkerhet».

På det sosiale nettverket Facebook la Pfizer også ut en skrytevideo i november 2020 som de kalte Moving at the Speed of Science.

Men hvor fort er egentlig «vitenskapens hastighet»? Er dette 100 kilometer i timen? 1 centimeter i timen? En centimeter i året?

Faktum er at vitenskapen ofte beveger seg svært langsomt. Mye saktere enn en snegle. Det kan gå år, tiår, generasjoner eller århundrer fra en tanke er fremsatt til den blir allment akseptert, som at jorda går i bane rundt sola. Kanskje bør det også være slik.

De aller fleste land har fartsgrenser som angir høyeste tillatte hastighet på en bestemt veistrekning. Grunnen til dette er at veldig høy hastighet øker sannsynligheten for at noe kan gå galt, og sette menneskers liv og helse i fare. Bør ikke det samme prinsippet også gjelde for vitenskap?

Hvis det finnes en vitenskap som spesielt bør ha en maksimal tillatt øvre hastighet så er dette medisin, som direkte påvirker menneskers liv og helse. Normalt blir da også nye medisiner eller vaksiner testet ut i flere år for å sjekke deres effektivitet samt mulige bivirkninger. Dette ble ikke gjort i forsvarlig grad i år 2020 og 2021 da koronavaksinene ble lansert i stor skala.

Av denne grunnen var det etisk og vitenskapelig dypt forkastelig at firmaer som Pfizer og Moderna fikk injisere mennesker over hele verden med milliarder av doser av eksperimentell genterapi, hasteutviklet på få måneder, i strid med vanlige prosedyrer for medisinsk forskning.

Nasjonale og internasjonale helsemyndigheter har ikke i løpet av 2022, 2023 eller så langt i 2024 fremsatt vitenskapelig troverdige forklaringer på den internasjonale overdødeligheten. Det ser ut til at dødeligheten i flere land ikke tok av før man begynte massevaksinasjon med de nye mRNA-baserte koronavaksinene.

Helsemyndighetene avviser likevel at overdødeligheten primært kan skyldes vaksinene, på tross av at dette er en fullt gyldig vitenskapelig hypotese som kan forklare tilgjengelige data.

Det samme gjelder andre helseplager. NRK melder i januar 2024 at tallet på pasienter som oppsøker lege med utmattelse har eksplodert de siste to årene.

«Vi ser en dramatisk økning i antall konsultasjoner for utmattelse. Økningen skjer i alle aldersgrupper. Unntaket er barn i alderen 0–4 år». Dette forteller Richard Aubrey White, som er forsker og statistiker ved Folkehelseinstituttet (FHI). «Flere store studier viser at covid-19 kan gi alvorlige senfølger. Det gjenspeiles i disse tallene», hevder White.

At helseplager som utmattelse eller hjerteproblemer kan skyldes langtidsvirkninger av koronaviruset covid-19 er en vitenskapelig gyldig hypotese som fortjener å bli undersøkt.

Det er også en vitenskapelig gyldig hypotese at slike helseplager, som nå rammer et stort antall mennesker internasjonalt, i betydelig grad kan skyldes bivirkninger fra mRNA-baserte koronavaksiner. Indikasjonene på dette begynner å bli mange.

I flere år har helsemyndighetene konsekvent nektet å anerkjenne muligheten for at vaksinene de selv har promotert kan gi alvorlige helseskader eller død for et stort antall mennesker. Dette representerer et vitenskapelig og moralsk sammenbrudd.

Resultatet av denne kollapsen blir det som i verste fall kan vise seg å være den største medisinske skandalen i verdens historie.