Er det virkelig “svenskernes egen skyld?”

«Who’s the more foolish? The fool or the fool who follows him?» Det retoriske spørsmålet stiller Obi-Wan Kenobi til Han Solo i den første Star Wars-filmen «A New Hope» fra 1977, og det er et spørsmål som føles sørgelig aktuelt i nordisk sammenheng.

Af Jelena Bonner

At nasjonen Sverige er uunngåelig på vei mot undergangen blir tydeligere for hver dag som går. I dag er det bare de mest indoktrinerte som snakker om «multikulturalismens gevinster» og årsaken er enkel:

Nasjonen som for bare noen få år siden presenterte seg som «en humanitær stormakt» med «en feministisk» regjering, høster nå fruktene av den åpenhjertede politikken i form av blant annet rekordlavt BNP og rekordhøyt trussel om terrorisme.

Resten av verden ler naturligvis høyt av de naive svenskenes lysvåkne overraskelse – og høyest ler nordmennene

Hver gang Document-redaksjonen skriver om utviklingen i nabolandet i øst, dukker de samme reaksjonene opp i kommentarfeltene: Svenskene har seg selv å skylde på, de stemte selv for utviklingen og derfor skal de ikke klage. Og hvorfor ikke stenge grensen til Sverige slik at svenskene ikke kan rømme til trygge Norge?

På den ene siden er kommentarene riktige: Sverige og svenskene har seg selv å skylde på – selv om det også skal understrekes at ingen partier noen gang har blitt valgt på løftene om å åpne grensene for terrorister, øke kriminaliteten, rasere velferden og gjøre etniske svensker til en minoritet i sitt eget land. I et halvt århundre har snille, velvillige og – ja, naive – svenske velgere i stedet blitt fortalt at de bor i verdens beste land og at det derfor er deres plikt å ta imot all verdens tapte og lidende.

Alt har funnet sted under kampropet: «Vi har råd! Sverige är ett rikt land!». Politikerne glemte imidlertid å nevne at prisen ville bli betalt i valutaene drap, voldtekt og bombing.

Det har heller ikke vært noe politisk alternativ. Fram til 2010 var det ikke et eneste migrasjonskritisk parti i Sveriges Riksdag, og selv i dag risikerer enhver som kritiserer landets (fortsatt) liberale innvandringspolitikk å bli gjort til en utstøtt paria av den politiske venstresiden og deres lydige aktivister i media. Metoden har vært effektiv: den som risikerer både levebrødet sitt, ryktet og fremtiden hvis han åpner munnen, velger påfallende ofte å tie.

Så årene har gått. Utviklingen som først gikk så forsiktig frem, ble til en sterk naturkraft, og svensken har plutselig våknet opp i et land som ikke lenger er Sverige. De med økonomiske muskler har allerede skaffet seg bolig i Marbella, Dubai eller St Tropez, mens vanlige skattebetalere må klare seg så godt de kan.

Er det svenskens feil? Har ikke svenskene forstått hvordan det skulle ende? At den svenske naiviteten ville bli utnyttet av alle verdens uheldige og lykkesøkere – som i løpet av noen tiår ville lykkes med å gjøre verdens tryggeste land til et nytt Midtøsten? I så fall er svensken en tosk – men ikke den største tosken.

For hvordan ser utviklingen ut akkurat nå i Norge? Har lillebror lært av storebrors tilbakegang? Nei. Norge følger i Sveriges fotspor – til tross for at nordmennene vet hva som venter. Til tross for at nordmenn kan følge med på nyhetsrapporteringen fra Sverige og se hvordan politikken som føres fører til skyting, eksplosjoner, islamisering og oppløsning av samfunnet. Selv om de har fasit, går Norge samme vei som Sverige. Sakte men sikkert. Uten at det blir revolusjon, generalstreik eller massive demonstrasjoner på Karl Johan.

Så hvis Sverige er en tosk – hva er da Norge, om ikke en enda større tosk?

Denne teksten begynte med et sitat. La meg konkludere på samme måte:

«Det eneste mennesket kan lære av historien, er at mennesket ikke lærer av historien», sa den svenske historieprofessoren Peter Englund i en dokumentarfilm hvis navn og emne jeg for lengst har glemt. Sitatet har imidlertid blitt stående, fordi det er så treffende i all sin tragiske sannhet.

Det mest tragiske er at det kan aktualiseres: «Det eneste nordmennene kan lære av svenskene, er at nordmennene ikke lærer av svenskene».

Fra Document.no Den største tosken er ikke svensk

******************************

Kunne det være forhindret i frie valg?

Af Steen

Jeg har ikke tal på de gange, jeg også i Danmark har set udsagn som: “De har fået, hvad de har stemt for i 40 år.”

Det er selvfølgelig, som Jelena Bonner skriver, ikke helt forkert, men det er en overfladisk forståelse og beskrivelse af, hvad der er sket i Sverige. For det er ikke særligt forskeligt fra, hvad der er sket i Norge og Danmark. Kun kvantitativt. Svenskerne var mere overbeviste og effektive, men her hører forskellighederne op.

Grundlæggende er masseindvandringen til Vesten er globalistisk svindelnummer for at opløse nationerne og deres folk. Begrundelserne for den, er i hovedsagen løgn, hvilket let ses af, at de store flertal af dem, EU lukker ind, aldrig har været flygtninge ifølge konventionernes definition.

Betragtningen hviler også på, at det havde været muligt at forhindre invasionen af vores lande via stemmeseddelen. Efter 40 års forsøg, burde vi i Danmark vide, at det ikke lader sig gøre. At Europa skulle overløbes fra det, der i ærligere tider kaldtes ‘underudviklede lande,’ er bestemt på et højere trin på magtstigen end i Folketinget.

At de 179 mennesker, der sidder der, har godtaget al den suverænitetsafgivelse, der afskaffer vores nation og vores styreform (hvilket diskuteres alt for lidt), er selvfølgelig forargeligt, men det er ikke den egentlige grund til, at afskaffelsen er foreget siden 1983.

Mark Twain sagde engang i 1890’erne:

“If voting made any difference they wouldn’t let us do it.”

Det er sandere nu end nogensinde. Mange forskellige, vågne iagttagere ser nu, og ikke mindst efter seneste, danske valg, at demokratiet ligner et kortere mellemspil, der ser ud til at rinde ud i disse år. Det er blandt andet derfor, jeg kalder betragtningen ‘overfladisk.’

Hør for eksempel når en globalist tænker højt. Hun er medlem af World Economic Forum Board of Trustees.

“Hvad skal vi med valg? Chrystia Freeland efterlyser en slutning på “det kapitalistiske demokrati.”

Mark Steyn: Rise of the Globalists

Mark Steyn havde en god og principiel debat om globalisterne og deres igangværende magtovertagelse ombord på sit krydstogtskib  på Adriaterhavet på vej mod Split. De kommer rundt om ikke så lidt, selv smarttelefonen, som sammenlignes med den elektroniske fodlænke, kriminelle udstyres med. Meget høreværdigt.  Mark Steyn Show – Rise of the globalists.