Det er meget muligt. Man må virkelig håbe for Michael Brammer, at kærligheden er gengældt, skønt jeg vil tro at velfærdsdengser som Brammer, er lige hvad Allah fylder i blenderen til morgenmad. Af og til spørger man sig selv, om der overhovedet er noget ved kunst der ikke er produceret under fysisk og åndelig nød og ikke bare i fuld intellektuel narkose under Se og Hør´s bevågenhed. Jeg kom til at tænke på, hvad der overgik Lawrence of Arabia i Tyrkisk fangenskab, men han vendte i det mindste rø…..øhh, – ryggen til ufrivilligt. At dømme efter navnet på JPEG’en (“huva”) er den produceret i Sverige. “Merchandise” fra en kunstmesse. Det er kun kunst. Den kan ingenting og vil ingenting og ikke engang kunstnerne beder os tage den alvorligt:
“A quest to be tolerant and respectful of cultures that you are not familiar with. Do you dare proclaim your love? Intention. The logo, I love Allah, has been created with a view to create greater tolerance overall – using a western logo to show acceptance of Muslims. 10% of the surplus from the sales of these works will go to The Muslim Aid Federation.” Michael Brammer (der er en lille, autoritær vuggevise på siden. Sangeren er Johan Olsen fra “Magtens Korridorer” )
I LOVE ALLAH
The world is on fire
With power desire
I wish I could keep my faith but I weep
I wish I could pray when I hear her say
I love Allah
My heart is on fire
With love’s desire
Searching forgiveness, redemption and peace
I wish I could pray when I hear her say
I love Allah, I love Allah
I love Allah
I love Allah
I love Allah…
Der er jo også det ved Allah, at han slet ikke elsker sine skabninger, men kun forventer af dem at de indgår i det rette slaveforhold til ham. At Jesus omtalte den jødiske Gud som Abba, far, var efter hvad jeg har læst mig til noget afgørende nyt på hans tid. På denne baggrund må hadet til og forkastelsen af kristendommen på den ene side, og sværmeriet for islams fjerne guddom blandt vestlige “kulturpersonligheder”, unægteligt afspejle noget grundlæggende i tiden. (*se submission) (Steen/LFPC). – Efter Blender-Brammer føles nedenstående som en helt naturlig fortsættelse. Det kunne også være en beskrivelse af det såkaldte politiske parti, de Radikale, der efter Jørgen Poulsen “fandt hjem” og Khader overvejer nyt navn, nu kunne kalde sig noget mere præcist: DR – “De Relative” , “De retfærdige” eller DS – De Sagtmodige, måske. Det er alligevel dem, der skal arve jorden, når det nu ikke kan blive til noget her i timeligheden.
“Alle vil redde verden. Ingen ønsker at hjælpe mor med opvasken”
Peter Whittle har i sin første bok ironisert over de selvutkårede kosmopolitter som føler seg høyt hevet over nasjonal og lokal tilhørighet. Whittle hevder de ikke kjenner sitt lands historie, de avgir som regel sin stemme til venstresiden og de deltar naturligvis i demonstrasjoner mot Irak-krigen under paroler som ”Ikke i mitt navn”. Men ifølge forfatteren er ikke disse verdensborgere borgere noe sted. De reagerer ikke, eller kanskje ikke kjenner til, hva for eksempel kvinner og homofile må tåle i islamske land, omfanget av menneskerettighetsbrudd i Kina og (seksuelt) bruk av babyer som en kur mot HIV i Afrika. For minoriteter skal helst ikke kritiseres. Helle Merete Brix har anmeldt boken for HRS.
Blandt verdensborgere og narcissister
Alarmerende
Jovist, men længe inden fjernkoloniseringen af Europa begyndte, vidste man at mennesker foretrækker andre, der ligner dem selv, jvf Putnam og forgængere. Men politikerne ville flytte bjerge. Hvad de flyttede rundt på, var små og store katatrofer. Det er ikke en indsigt, der trænger igennem i Kvällsposten. Her tros (håbes) stadig på, at statslig pædagogik kommer til undsætning som en andet kavalleri. Det ser også pænest ud på tryk. Fortvivlelsen må vente:
Det mest alarmerande är att unga danska muslimer tar allt större avstånd från danskheten och vägrar inordna sig. En gång i tiden sa experterna att problemet skulle lösa sig själv när andra generationens invandrare började skolan och träffade danskar. Men nu ser man i stället en radikalisering och medvetet valt utanförskap bland muslimska ungdomar. LO-nättidningen Ugebrevet A4 Inskränkta föräldrar
Fram till sista juli hade i år hade brandmännen från Jägersro ryckt ut till 339 bränder, varav 209 bedöms vara anlagda. Antalet anlagda bränder har ökat med 60 procent i jämförelse med samma period förra året.
Nio tillbud med hot och våld har hittills i år rapporterats från Jägersro. Ytterligare ett tillbud har inträffat men ännu inte rapporterats.De är vana att ses som hjältar, men nu möts brandmännen i Malmö allt oftare av stenar, spott och hot. Till vissa adresser rycker de inte ens ut utan poliseskort.
– Det känns förnedrande. Man har aldrig blivit utsatt för sånt här tidigare, säger Lars Sundberg, brandman vid Jägersro brandstation. Stenkastning på liv och död
Fra mørkets hjerte: Saudi-arabisk lærd forklarer hvordan pluralisme og tolerance er lig islamisk overhøjhed
Elsk Allah – eller også …. Nogle gange kammer forsøgene på da’wa, islamisk PR, over i det komiske, når modsigelserne bliver for groteske til at kunne sælges til et vantro publikum. Vestlige medier kolporterer villigt løgnen om at islam betyder ‘fred’ – det betyder som bekendt ‘underkastelse’ – og den får vi også her fra selveste Dr. Ghulam Mursaleen i the Saudi Gazette. Via Jihad Watch:
There are numerous verses in the Qur’an which emphasize peace, tolerance and tranquility while it strongly prohibits violence. The term Islam itself means peace and it is based on compassion, love, tolerance, gentleness and forgiveness whereas violence, aggression and cruelty are against its nature.
Værre endnu bliver det efter doktorens lovprisninger af sin ideologi, der på det nærmeste garanterer godt vejr, lavt blodtryk og følger gamle damer over vejen – i tilgift til, selvfølgelig, denne hersens fred, lighed og pluralisme. Så kommer ellers lige en show stopper af rang i sidste sætning – doktor Mursaleen har tydeligvis ikke forestillet sig at dette kunne blive opfattet negativt:
As a religion, Islam does not put itself in an attitude of conflict towards other heavenly religions. It is a religion of peace and tolerance and has always advocated the cause of human rights, brotherhood, freedom and equality and hence Islam is a model religion for the development of pluralistic society in the modern age of globalization. An Islamic society is not formed of Muslims only, but of Muslims, Christians, Jews and people of other faiths living together under the rule of Islam.[min fremhævelse, LFPC] Dr. Ghulam Mursaleen: Islam and concept of peace
Ud over at være ufrivilligt komisk og afslørende, er artiklen her fra the Saudi Gazette en påmindelse om en af de pointer vi og andre i blogosfæren ynder at fremhæve: At islam ikke er en religion som andre, og at den mere og mere desperate jagt på enhjørningen ‘den moderate islam’ igen og igen skuffes ved mødet med den brutale virkelighed. Vi har således lige set et klassisk eksempel på islamisk supremacisme (LFPC).
Straffefange Nr. 8817 – RIP
Af: Henrik Gade Jensen
Mogens Glistrup (1926-2008) var bølgebryder for et mere frit Danmark. Det vil altid være hans danmarkshistoriske berettigelse. Han brølede imod en stadig mere omsiggribende stat og et hastigt voksende skattetryk på et tidspunkt, hvor det var forbudt og ukorrekt. Og Glistrup havde grundlæggende ret.
Tragedien i den nyere danmarkshistorie er, at Glistrup aldrig fik parlamentarisk indflydelse på trods af en kæmpesejr ved jordskredsvalget i 1973 på 28 mandater. Fremskridtspartiet blev næststørste parti efter et mørbanket Socialdemokrati. De etablerede partier virkede som ringvrag efter 1973-valget. Mogens Glistrup havde ændret den politiske diskurs. Danmark var ikke mere det samme. Det blev i første omgang mere frit, anarkistisk og folkeligt. Glistrup er den vigtigste grund til, at Danmark ikke ligner Sverige i dag, som en nekrolog pointerede.
Fortsæt med at læse “En kunstners underkastelse*: »I love Allah«”











