Østeuropa har hidtil ikke trukket megen muslimsk indvandring – på grund af fravær af velfærd, givetvis, men den der er grund til at tro, at polakkerne har en anden tolerancetærskel overfor dårlig opførsel og besættermentalitet, end den vi hidtil har set i Vesteuropa. Som i England, Danmark, her i Sverige og i Frankrig her nedenfor. Jeg vil tro, polakkerne ligefrem tager krigserklæringer helt bogstaveligt: terrorplots, voldtægter, mord, røverier og deres øvrige gangster- og trusselskultur. Jeg tvivler på, de gør det i varmluftballoner som Venstres støjsender Ingrid, der jo “vil blive straffet i Helvede”. Primitivt og helt utilgiveligt ekstremt i Vesten, men det kunne da være interessant at se ummahen forsøge at trille bæ med polakkerne.
Fransk politi overfaldes i Paris, tysk politi i Hamborg-Altona
I wrote about this incident here a couple of weeks ago. It’s fairly typical these days. Police enter Muslim no-go area in force to arrest a criminal, then are attacked by a mob that forms almost instantly around them. A video recently surfaced showing some of what happened, however. Here it is.
The basic narrative goes something like this. Police move in to arrest a criminal called Makan. As they are doing so, Makan’s brother Mohammed tries to intervene. The police later arrest him too. A Muslim mob forms. Makan and Mohammed’s mother is part of it. The police used tear gas and flashball guns to disperse the mob. During use of these weapons, the criminals’ mother is hit by something and later loses her eye in hospital.Paris: Video of Muslim Mob Attacking Police (Villemomble : une femme perd un oeil après le tir de flash-ball d’un policier.) – Le Parisien har tilføjet tekstforklaringer undervejs i videoen.
Jeg maler gerne profeten på Inger Støjbergs husmur
Tidligere beskæftigelsesminister Inger Støjberg (V) skriver i en kronik i Politiken (8. juli 2013), at hun gerne maler profeten Muhammed på sin husmur. Jeg ved ikke om, Inger Støjberg har evnerne til at udføre et murmaleri. Men da jeg ikke alene har skabt et af Danmarks mest omtalte murmalerier – i Brande sommeren 2005 – og desuden er uuddannet fra Det Jyske Kunstakademis malerskole ved billedkunstner Tomas Lahoda, vil jeg gerne uden beregning bistå Inger Støjberg og male et portræt af religionsstifteren Muhammed på hendes husmur.
Jeg har allerede en del erfaring med hensyn til portrætter af mytologiske figurer, så teknisk er jeg i stand til at udføre et vellignende billede af profeten på Støjbergs husmur. Jeg har fremsendt mit generøse tilbud til Inger Støjberg, men har endnu ikke fået en tilbagemelding fra politikeren. m.v.h. Uwe Max Jensen, kunstner.
Svensk selvinnsikt
Hakelius skriver klummer i Aftonbladet. De er ikke af umistelig interesse, det er interviewet i norske Minerva her til gengæld:
Johan Hakelius mener svensker i bunn og grunn er tyskere, at de dertil er henfalne til rasjonalisme, og dårlige til å håndtere forskjeller. Dette er vanskelig å endre, men han håper de kan få bedre innsikt i sin problematiske natur.
Det ene problemet er at Sverige er et veldig lite land. Når en type politisk korrekt mentalitet har fått et grep om toneangivende stemmer, blir den veldig dominerende fordi det er få andre rivaliserende standpunkter. Sverige er alltid bare én sak av gangen, og nå er det politisk korrekt. Det andre problemet er at Sverige i bunn og grunn er et aristokratisk og ganske snobbete samfunn. I det ligger det også en moralisme, en tilbøyelighet til å fortelle andre hva de burde synes og hva de burde gjøre. Det politisk korrekte passer fint inn i dette mønsteret.
En annen forklaring på forskjellen mellom de skandinaviske landene er at det i Sverige finnes et ekstremt behov for ikke å være uenige. Det er for oss noe forstyrrende, noe smertefullt, ved sterk uenighet. Man klarer ikke helt å la det ligge, akseptere at de forstyrrende meningene er der. Følgen blir at man enten prøver å finne et kompromiss som alle kan være med på, eller at man prøver å fryse ut dem som bryter konsensusen.
Mange utlendinger som bare er på besøk i Sverige, synes Sverige fremstår som et veldig åpent samfunn. Jeg pleier å fortelle dem at de synes det fordi de ikke skjønner hvordan Sverige fungerer. For svensker synes lette å omgås med på overflaten, men det er fordi alt er skjult. Om du er på en middag i USA eller en del andre land, og for eksempel bruker feil bestikk eller bryter annen etiketteregel, vil oftest den som sitter ved siden av deg, henvende seg til deg og forklare at ”her gjør vi det sånn”. Men i Sverige vil den som sitter ved siden av deg, henvende seg til den som sitter på andre siden av ham, og si: ”Så du hva han gjorde?”
Svensker er i bunn og grunn tyske. Tyske i nesten alle ting. Men etter 2. verdenskrig har svensker trodd at de er amerikanere eller briter, en form for skandinaviske angelsaksere. Men det er de ikke, og det skaper mange problemer. Svensker tror for eksempel at de er veldig åpne. De tror at Sverige er et åpent samfunn som er lett å komme inn i. Og det er jo åpenbart feil. Det er kjempevanskelig å komme inn i det svenske samfunnet, nettopp fordi det finnes så mange skjulte regler som gjelder, og regulerer all adferd. Minerva.no
…bortset fra for dem, der lever af at sælge dem. Hvad siger man til de såkaldte myndigheder, når man kommer og skal have nyt pas for 20. gang? Ingenting, såmænd, og et svensk pas er et adgangskort til hele EU, hvad siger andre lande til denne trafik? Mon ikke matriarkatet også tilbyder pastaberen en krisepsykolog?
De senaste åren har antalet svenska pass som anmälts som stulna eller borttappade ökat kraftigt. Från drygt 45 700 2008 till årets prognos på över 60 000. Polisen har flera exempel på personer som på kort tid tagit ut många pass – upp till 20 stycken. Något man kan göra utan att frågor ställs. Någon rätt att kalla en sådan person till förhör har inte polisen:
Nu har polisledningen tillsatt en grupp som ska utreda hur vanligt det är att svenska pass hamnar hos människosmugglare och ta fram ett förslag för hur missbruket ska kunna stoppas. – Kanske ska man kallas till förhör efter tre tappade pass, säger Sören Clerton. Vi vet att andra länder laborerar med det och det är kanske den väg som också Sverige ska välja. 60 000 svenska pass tappas bort i år.
Shooting the Messenger
by Fjordman
On June 26, 2013, the newspaper VG in Norway published a full-length essay by Kjetil Jakobsen, a historian of ideas, who directly compared me to the senior Nazi leader Heinrich Himmler and the exceptionally brutal SS. He declared with certainty that I represent a “modernized Nazism,” nothing more and nothing less than that.
As it happens, on that very same day, the United Kingdom barred entry for two activists engaged in combating the real, Islamic Nazi movement of our age. The high-profile American authors and bloggers Robert Spencer and Pamela Geller were told by British authorities that they could not gain entry to the UK because their anti-Islamic views are “not conducive to the public good.” These two entirely peaceful anti-sharia advocates had planned to join Tommy Robinson and Kevin Carroll of the EDL in laying flowers at the site of the soldier Lee Rigby’s public murder and beheading by a Jihadist thug in Woolwich, London, in honor of Armed Forces Day.
What these two seemingly unrelated events have in common is the phenomenon known as “shooting the messenger”; that is, blaming those who bring bad news for creating it in the first place. If you warn against rising tensions and violent threats due to Muslim immigration, fingers are quickly pointed at you for causing these sad developments, especially by those who have done the most to promote policies leading to this result.
On June 25, 2013, Norway’s Minister of Culture Hadia Tajik, whose family is of Pakistani Muslim descent, published an essay in the daily VG. In it, she claimed that she’s in favor of free speech and supports the grant given to me by Fritt Ord, the Freedom of Expression Foundation in Norway, for my upcoming book about the Breivik case, Witness to Madness. That’s nice, of course, although it’s unclear why senior government representatives should have an opinion about how a private organization such as Fritt Ord choose to spend their own money.
Hadia TajikCoincidentally, in January 2013 the same Minister of Culture Hadia Tajik from the Labour Party strongly denounced political rivals such as the deputy leader Per Sandberg and others from the Progress Party. They had dared to question the direct support given by all of the country’s taxpayers to the Norwegian Centre against Racism, despite their lack of political balance. The left-wing Minister of Culture considered it “a serious attack on freedom of speech” if organizations with pronounced left-wing sympathies cannot receive public funding.
Apparently, you can only have real “freedom of speech” and be truly “independent” if you are funded directly by the taxpayers for your activities, although for some reason, this rule does not seem to apply to organizations that are critical of mass immigration. They are frequently classified and mapped as “haters” or “extremists” by state-funded organizations. Minister Tajik disingenuously emphasized that the Centre against Racism supposedly represent “innovation,” although they have merely parroted the same message again and again for decades, regardless of how many problems mass immigration has actually caused in real life.
In her VG essay from June 2013, Tajik stated that what she feared the most was not my allegedly horrible viewpoints but her own inability to counter my arguments, which is a remarkable admission. The Minister of Culture spent the rest of the essay harping on what a dangerous and loathsome “extremist” I am.
She used the expression “det gode selskap” about those who agree with her views. This might be translated to English as “police society,” but it’s stronger than that, and in this case tends to mean simply “those who are good.” I looked for traces of irony in the text but couldn’t find any. Neither did others who read it. Apparently, the Minister of Culture in all seriousness defined those who agree with her views on Multiculturalism, Islam and mass immigration as the “good” people. Does that make those who disagree with her evil?
Minister of Culture Hadia Tajik from the Labour Party emphasized that it’s necessary for the democratic system to defend itself against “attacks” from evil people like me. The newspaper VG published an editorial saying essentially the same thing a few days earlier. That Tajik may disagree with some of my views and voice her opinion on this is just fine with me, but it should be taken into account that she stated this as a sitting Minister representing the largest political party in Parliament, not as a private citizen. Should senior government representatives go after individual citizens with no criminal record to publicly define them as beyond the pale?
Det er svært at komme tæt på en elg, og det er ikke så mærkeligt, for dens lugtesans er mange gange bedre end en sporhunds, og det siger ikke så lidt. Det nærmeste indtil i dag var den udstoppede på Dansk jagt- og skovbrugsmuseum i Hørsholm og jagtudbyttet i min gamle nabos kølehus nær Älmhult, men levende har jeg ikke været nærmere på dem en 30 meter og ganske kort. Det kom jeg i dag i Smålandet.
Det var da normannerne ved Vilhelm af Normandiet erobrede England. Blair og Brown klarede på seksten år, hvad Unternehmen Seelöwe kun måtte drømme om og man overvejer vel, om man ikke også skulle kalde de to for de største landsforræddere i landets historie. Eftertiden afgør det, ikke undertegnede. Officiel statistik har ikke kunnet følge med, den har regnet en halv million for lidt, der kom 4 millioner, det var i snit 250.000 om året på Blairs og Browns konto.
A study issued today by Migrationwatch UK has examined how the number of EU immigrants has been undercounted by half a million over a ten year period – a difference the size of Manchester. The mistake was discovered by the Office for National Statistics (ONS) when they compared the results of the recent census with the population that they had expected to find on the basis of births, deaths and the official immigration figures.
This discovery means that net foreign immigration between mid 1997 and mid 2010 now totals very nearly 4 million. Allowing for the 1 million British citizens who emigrated in that period, net immigration comes to 3 million. That is its direct effect on the population of the UK although it takes no account of illegal immigration. Amazingly, the ONS have refused to revise the official immigration numbers for the period despite having regularly done so in the past when much smaller errors were discovered.
The revised numbers would show that net immigration reached a peak of 325,000 in 2005 – six times the level of 1997. By 2010 it had fallen to 260,000. Commenting, Sir Andrew Green, Chairman of Migrationwatch UK said “4 million immigrants in 13 years is an astonishing figure – the highest in our history, including the Norman conquest in 1066. This new information underlines the scale of the task faced by the present government in getting the numbers down”.
“As one police officer said to me, ‘There isn’t a town, village or hamlet in which children are not being sexually exploited.’ We should start from the assumption that children are being sexually exploited right the way across the country.” — Sue Berelowitz, Deputy Children’s Commissioner for England
Disgusted victims of the Boston marathon terror attacks unleashed their fury at Dzhokhar Tsarnaev on Wednesday, as the teenage suspect pleaded not guilty to all charges against him. They spoke outside a federal courthouse in the city rocked by the April 15th atrocity which left three people dead and more than 260 wounded and where Tsarnaev made his first fleeting appearance in public since being apprehended.
Dismayed by his demeanor inside the court-room, the ‘smirking’ and ‘yawning’ teenager left them outraged as he seemed disinterested during the brief proceeding, where he smiled crookedly and at times nonchalantly stroked his chin.
Hele anklageskriftet findes på The Mails’ link. I Aftonbladet hedder det mere lyrisk: Bostonbombaren mötte sina offer. De kom kørende i rullestol uden ben eller humpende på krykker.
MI 6: Syrien største terrortrussel: Sarin, ricin, sennepsgas
Sir John Sawers, chief of the Secret Intelligence Service, warned MPs there could be a “highly worrying proliferation” of the deadly weapons if president Bashar Assad’s regime falls. All three spy agencies believe Syria now represents the biggest terror threat to the UK, including the risk of British jihadists travelling there and returning to attack this country.
The warnings were contained in the annual report of the parliamentary Intelligence and Security Committee, which takes evidence from the spy chiefs in private. The committee said there was “no doubt” within the UK intelligence community that Syria had chemical weapons and there as “serious concern” over its security. They are thought to include sarin, ricin, mustard gas and VX – described as “the deadliest nerve agent ever created”. Spy agencies fear terror groups could get chemical weapons in Syria
Traditioner kan inte tvingas fram
Ju mer Sverigedemokraterna och andra liknande partier och organisationer talar om den svenska kulturen, desto mer aggressivt blir budskapet om att den svenska kulturen inte finns.
I skrivande stund startar ramadan, den muslimska fastemånaden. Jag noterar att tidningarna skriver betydligt mer om detta än de någonsin gör när den kristna fastan inträder. Dessutom pågår just nu en kampanj för att försöka få ramadan att framstå som en svensk tradition.
Som jämförelse kan man ta den kristna fastetiden, som föregår påsken. Den uppmärksammas ytterst sällan, och om den uppmärksammas så beskrivs den som en religiös tradition snarare än en “svensk tradition”. När svenska medier någon gång skriver om den kristna fastan gör de det dessutom ofta med utgångspunkt i den “katolska världen”, utan att uppmärksamma att den katolska världen faktiskt var en del av Sverige från 1000-talet och hundratals år framåt. Därför är det intressant att det nu tycks vara så viktigt att den muslimska fastemånaden plötsligt ska betraktas som en svensk tradition, särskilt i tider då allt tal om svenska traditioner, eller för den delen svensk kultur, mest renderar fnysningar. Svenska traditioner finns helt enkelt inte, får vi ständigt höra, och vem ska förresten avgöra vad som är svenskt?
Små grodorna är det minsann inte, för den har man säkert inte sjungit mer än ett par hundra år eller så. Och folkdräkten är det inte heller för den har bara funnits sen 1800-talet. Och förresten är tacos den vanligaste fredagsmaten och den är minsann inte svensk överhuvudtaget. Men ramadan är en svensk tradition, för i Sverige har muslimer firat ramadan ända sedan 1930-talet, får vi veta av religionshistorikern Jenny Berglund som intervjuas av Nyheter24. Bitte Assarmo i Liv & Rätt.
Helmuth Schmidt (f.1918) er 94 år. For at komme et EU-forbud i forkøbet, har han hamstret 200 kartoner af sit favoritmærke, Reyno Menthol. Man skal holde loven, men man skal først og fremmest ikke lade sig hundse rundt med af moderlige Radikale eller EU komissær- og formyndertyper. Nu løber han, med det forbrug han har, ikke tør før han fylder 100. Æd den, EU!
Her i Sverige hvor jeg sidder pt. med min pibe og min 12-års whisky, – i al fald indtil der kommer en klidmoster og arresterer mig – er der steder, hvor man forbyder folk at ryge i deres lejligheder, sågar på deres egne balkoner eller i deres egne haver. Ræk formynderne en lillefinger, og de æder hele armen. Pseudonymerne er “bedreviden, overbeskyttelse og umyndiggørelse,” og det er lige hvad det handler om. Det er en autoritær sult, der ikke kan mættes, den må modarbejdes med stejl ulydighed, hån, spot og latterliggørelse. Drohendes EU-Verbot: Helmut Schmidt hortet angeblich 200 Stangen Mentholzigaretten, Helmut Schmidt hortet seine Menthol-Zigaretten.
Der er fodbold EM…...
Jeg er ikke sådan at snyde, jeg ved godt, det er kvindefodbold, selvom ligestillingshysteriet påhviler svenske journalister bare at kalde det ‘fodbold’. I Sverige er mennesket en ‘hun’, ikke et neutrum som i Danmark, hvor kønnene er sprogligt ligestillet. Svensk ligestilling betyder: Madammerne bestemmer. Den folkelige interesse for det er yderst beskeden, men det afficerer ikke medie-ideologerne. Det lykkes mig næsten at surfe forbi alt ævlet på min mobilradio, og jeg har med omhu ikke set ét sekund svensk TV.
Jag kan ibland skämmas eller bli beklämd över mitt land. Det är när främlingshatet och inskränktheten slår sina vidriga spikar i nationen. Men jag kan också bli omåttligt stolt över mitt land. Ett land där en öppet homosexuell och kommunistisk förbundskapten kan få folkets kärlek är ett bra land. Mats Olsson: Jag är också omåttligt stolt
I Sverige är EM-hypen på topp inför premiärmatchen i kväll – men i Danmark skrivs knappt en rad om festen. Det är helt enkelt ingen som bryr sig om EM i vårt grannland, menar Ekstrabladets sportchef Allan Olsen.– Det är ingen stor grej för oss, säger Olsen till SportExpressen: “EM är ingen stor grej här i Danmark”
In yet another anti—Islamic move, the magazine has published images on its front cover that desecrate the Quran, lemag website reported. The images that feature the recent developments in Egypt also desecrate the Holy Book of Islam. Observers believe that the move is aimed at attracting more readers and ensuring more sells at a time when Europe is facing a financial crisis.
Meanwhile, Islamic organizations in France have called on Muslims to exercise restraint over the sacrilegious move and remain calm to defuse the magazine agenda. Charlie Hebdo has previously insulted Muslim sanctities several times publishing sacrilegious cartoons depicting Islam’s Holy prophet (PBUH).Abna.bo – via Hodja: “Myrderier i Egypten – Koranen er noget lort, den stopper ikke kugler.”
Paul Weston, standing in front of Salisbury Cathedral, talks about the origins of British culture, Western Civilization, and the collaboration of the Left with Islamic fundamentalists with the aim of destroying Britain.
Massemedienes utbredelse har ført med seg nye maktgrupperinger i samfunnet; ikke bare til redaktørstaben, men til alle som skriver, taler og gir sine meninger til kjenne i mediene. Disse kan bli omtalt som våre fortolkere. De setter grenser for hva som er grensene for ytringer i det offentlige rom . Dette gjør at det i dag kan være meningsfullt å snakke om mediefolk som en fortolkende gruppering, spesielt dersom mediefolk stort sett forholder seg til de samme informanter i de fleste saker. Disse behøver ikke å avspeile folkemeningen, heller ikke forskningen på feltet. Det er helst et selektivt utvalg av forskning som mediefolk forholder seg til. Likefullt kan de opptre som om de hadde hele moralen på sin side. – Dette har jeg gitt flere eksempler på i min bok MOTFORESTILLINGER, Femti påstander møter argumenter som kom ut på forlaget Historie & Kultur i fjor, og som er blitt boikottet av store deler av presse og kringkasting.
Et debattema som jeg tar for meg er utbredte fortolkninger som har gått igjen i det som vi kan kalle innvandrings- og integrasjonsdebatt. Denne debatten har foreløpig endt med en tolkning av utviklingen til fordel for det som er kalt et ”flerkulturelt samfunn”. Angivelig skulle det flerkulturelle være en naturlig del av globaliseringen som skulle etterfølge nasjonalstaten.
Det er flere grunner til skepsis både mot sannhetsgehalten i framførte påstander i denne debatten. Og mot forestillinger om det funksjonelle og uavvendelige ved denne utviklingen. Det er alt for mye forskning og alminnelig erfaring som peker i andre retninger..
La oss begynne med begynnelsen. Den går ikke lenger tilbake enn til 1950-tallet. Den gang var innvandringen ganske liten. Redaktøren for bladet Kontakt, Torolf Elster ville berolige folk. Han spurte ironisk om vi trodde at eventuelle innvandrere ville foretrekke våre tørre tyttebærlier når de hadde muligheter for å bosette seg i fruktbare vindistrikter ved Middelhavet.
Nu er jeg ikke så¨indsat i kunstverdenens interne sprog, som jeg har været, men jeg hæfter mig ved ordet ‘rättshaverist’ i Kulturnytts anmeldelse af Lars Vilks’ udstilling. Det findes jo på dansk – rethaverisk (trættekær, kværulantforrykt), man hører det bare aldrig. Måske er det så enkelt, at der er mange flere rethaverister i Sverige, for ellers er det sådan, at man meget lettere kan blive stemplet som en. Hunde har jeg mere forstand på, og dem foretrækker jeg ukastrerede.
Mekanismerna bakom Rondellhunden och målningarna i Malmö är knappast någon dunkel ideologi – även om projektet ofta exploateras av sådana krafter, inte minst av galleristen. Nej, man bör hellre se rondellhundsprojektet i ljuset av Vilks tidigare arbeten, som Nimis och Arx i Kullabergs naturreservat. Dessa olovligen uppförda skulpturer orsakade febril aktivitet hos myndigheterna på 80- och 90-talet, och Vilks införlivade de rättsliga och byråkratiska processerna i verken, som idag är moderna klassiker.
Samma typ av rättshaveristisk besatthet genomsyrar även Rondellhunden, där protesterna, skriverierna och SÄPO-skyddet blir en del av det större verket. Jag har svårt att se var det ska sluta och hur Vilks ska få ihop det hela. Det är för stort avstånd mellan den värld som Vilks verkar inom – samtidskonsten – och den värld där rondellhunden springer omkring bland debattsidor och kommentarsfält, okopplad och okastrerad. Det är förbluffande att se någon lägga så mycket tid och energi på ett projekt som kostar så mycket och ger så lite. Lars Vilks på galleri Rönnquist & Rönnquist, SR 9 juli 2013 hvor Vilks er fotograferet med Björn Söder (SD) – surprise.
AB interviewer ‘dissidenten Rune Engelbreth’
Förra året blev 50 179 personer nya medborgare i Sverige, och 3 267 blev nya medborgare i Danmark. Ändå är det i Danmark och inte i Sverige som det ständigt pågår en debatt om “de främmande” – så uttrycker man sig i Danmark – om invandring och mångkultur. Det skulle inte märkas om varenda en av de nya medborgarna flyttade in i Köpenhamn. Det skulle knappt märkas om de migrerade till Århus. Hur kommer det sig då att danskarna är besatta av “de främmande”? Hur kommer det sig att den politiska debatten sedan över tio år cirklar kring invandrare som hot och problem?
Jag blir medveten om vilken liten rännil av människor som når Danmark när jag äter lunch på restaurang Sommersko ett stenkast från Strøget. Mitt emot mig sitter Rune Engelbreth Larsen, journalist, debattör och dissident i ett politiskt klimat där alla, från höger till vänster, är ense om att invandrare, det är något vi måste älta i tid och otid. Ständigt dessa invandrare! Motorn i utvecklingen är det främlingsfientliga Dansk folkeparti, vars taktik Sverigedemokraterna försöker kopiera.
Der er flere ting, Kadhammer må fortie for at få pengene til at gå op. Den omtalte, potentielle terrorist er imamen Abu Labans søn, Taimullah Abu Laban, antisemit og medlem af Hitzb ut Tahrir, der er forbudt i mange lande og burde være forbudt i endnu flere.
Imamen, salafisten Abu Laban, der igangsatte Muhammedkrisen og blev smidt ud af tre muslimske lande for radikalisme, syntes selv at hans søn var for radikal. De skrækkeligt racistiske danske politikere syntes at begge var tip top som danske borgere. Sønnen har erklæret Danmark, Vesten og ‘kuffar’ erobringskrig, vi skal altså skamme os over ikke at ville være hans landsmænd, mener Peter Kadhammer. Hvorfor skal det være en hemmelighed for Aftonbladets eventuelt tilbageværende læsere? Her er nogle af de udtalelser, Kadhammer skjuler for sine læsere:
[…] Now that the United Nations Human Rights Council has identified Islamophobia as a thought-crime, it may be dangerous even to ask such questions. So there’s my response. You may argue that it is blasphemy to drink while reading the Quran; but it cannot be blasphemy to read the Quran while drinking.
And maybe this is at the root of the Quran’s antipathy to wine. The intoxication with the Almighty that is contained in every line of the Mecca Surahs (though not, I think, in the tetchier products of the Medina exile) is exactly the opposite of that self-indulgent and self-destroying intoxication described by Lowry. It comes from a spiritual source, and not from a drug. On the other hand, it is equally addictive, and addiction needs to be guarded against in all its forms – the religious kind included.
Brains short-circuited by the God idea are as destructive as brains short-circuited by alcohol, heroin or porn. In this, as in everything, we should follow the Greeks – meden agan, nothing to excess. That is why I allow myself only one glass of tequila and one Surah at a time. And afterwards I open the plays of Shakespeare and a bottle of wine, and breathe a great sigh of relief. Roger Scruton: Divine intoxication
