Joggende muslima
En raritet, jeg har aldrig set det før

På Danmarks ambassades Facebook kundgøres det, at Danmark er verdens fjerde frieste land. Det er i kommentarerne RUC lektoren bemærker det ovenstående. Han har fået sin uddanelse i Sverige. Jeg havde ikke hørt ham, men ved søgning viser det sig, han er ganske berygtet f.eks. i anmeldelsen af “Er danskerne racister” af Erik Holstein. Heldigvis er han kun ekstern lektor, forhåbentlig meget ekstern. Netop idag kommer en heller ikke helt velforvaret artikel om “the 11 most racist countries in the world” – altså overfor racen muslimer. Danmark kommer ind på en flot 5 plads efter lande som Sverige, England, Spanien og Schweiz.
“Det skal ikke være muligt at få permanent ophold”
Læg mærke til, at der ikke er en politiker vi ser udtale, som røber nogen bevidsthed om, at Europa ikke befinder sig i en flygtningekrise, men ved begyndelsen af en flodbølge, der bare vil vokse i hele næste generation. Det er meget bekymrende, at Lars Løkke vil læne sig op af EU og de store lande, hvis ledere heller ikke røber nogen indsigt i situationen. Når Merkel kan acceptere 800.000 på et år, er det ikke godt at vide, hvor hendes grænse går. Blandt frie skribenter er det nu almen viden, at politikerne er gået igang med at tømme Atlanterhavet med en teske. Folkevandring vil tvinge Europa til et opgør med konventionerne, skrev Karen Jespersen forleden og i dag skriver Rune Selsing Der er ingen europæisk løsning på flygtningeproblemet.
Flygtningestrømmen er et resultat af befolkningsvækst, fattigdom, den islamiske reformation, forbedret transport, moderne kommunikationsmidler og muligheden for et bedre liv i Vesten. … Et gigantisk og uoverskueligt antal mennesker, der fuldt forståeligt ønsker en bedre tilværelse. Det er ikke noget, man kan fordele sig ud af, uden de facto at acceptere en demografisk omkalfatring af Europa.
Men lige så lidt som en europæisk løsning er holdbar, lige så urealistisk er det at stoppe flygtningestrømmen med advarende annoncer, lavere ydelser, hurtigere sagsbehandlinger eller ringere forhold i asyllejrene. Naturligvis har det alt sammen en virkning, men at det i nogen væsentlig grad skulle stoppe flygtningestrømmen er naivt, så længe den fundamentale årsag til indvandringen består: Forskellene i civilisationsniveau.

København har en særlig historie med Mozart, her er lidt af den. Jeg genhørte forleden Gustav Mahler’s 9 symfoni med Jasha Horenstein, den man kalder “hans farvel til livet”, skønt han endnu havde et par år til at leve i. Når man hører Leonard Bernstein’s foredrag på Harvard i 1973, forstår man at der er andet på spil end Mahler’s eget liv. Symfonien er et farvel til den gamle verden, til de menneskelige samfund, til skønheden i arkitekturen og kunsten og til den tonale musik, som for ham er et farvel til hele musikken. Et farvel til kærligheden og naturen, men også en choral og hymne, der ender i en “adagissimo”, en musikalsk beskrivelse af døden. Det er som om Mahler har oplevet 1914, selvom han dør i 1911. “Vores århundrede er dødens århundrede, og Mahler er det 20. århundredes komponist.” Mahler Symphony No 9 D major Leonard Bernstein Wiener Philamoniker.
Den 13 august kunne man høre fhv. statsminister Frederik Reinfeldt som Sommarpratare i P1. Jeg hørte kun et kvarter, for jeg kan ikke få fat på den mand, og jeg der ikke har mødt ham er nok lovligt undskyldt, når fhv. statsminister Persson fortæller, han gik under navnet “tvålen” (sæben) af samme grund. Jeg har aldrig hørt ham sige noget, der var interessant. Han er lige så blottet for mærkbare, menneskelige egenskaber som den efterfølger, han valgte.
Hvad der slog mig ved ham, var at han i musikalsk forstand ikke er blevet ældre end 18 år. Denne list er ikke bare lutter banal popmusik, det er popmusik som også var ret dårlig, da Reninfeldt var 18 år. Kan man kræve, at en politiker har en vis almen dannelse, og at den er vokset gennem årene, så han når han er 50, kan føre en samtale af en vis kvalitet til nogle af de mange middage, han må spise sig igennem, ja lede et land med visdom og følelse for dets borgere?
Åbenbart ikke. Reinfeldt er ikke enestående. Man kender genren spørgsmål til politikeren: “Hvilken bog ligger på dit natbord?” Et orgie af triviallitteratur, der får mig til at tænke, at ingen bøger absolut er bedre end dårlige bøger, men eftersom politikken er en tom og triviel verden for ganske ordinære personer, der ikke skaber noget af værdi, er det måske meget passende at parlamentarikere læser triviallitteratur når de slapper af fra de metertykke rapporter, de alligevel har stakkels embedsmænd til at læse. Hvad ville han have at sige, hvis han havde været samtidig med en Churchill, en Malraux eller en Havel?
Reinfeldt har tydeligvis haft så travlt med sin politiske karriere, at hans almendannelse er kommet i fjerde række, men så sandt at politik også handler om det almene, er der ingen undskyldning for ikke at bruge sin korte tid her på jorden til at vokse menneskeligt. Hvilken åndløs papegøje og tom skal, det svenske folk har haft til at lede sig, og mange mener jo ikke det er det værste man kan sige om ham. Flere svenske venner kan ikke nævne hans navn uden tydeligt raseri. Jo, Reinfeldt vil gå over i historien, men ikke som han har tænkt sig. Her er ‘sæben’s” horisont:

Kun resolutt personlig aksjon fra tre ubevæpnede amerikanske soldater på reise forhindret en stor massakre på et tog i Frankrike 21. august. Den bevæpnede jihadisten, en muslimsk innvandrer fra Marokko, var kjent for sikkerhetstjenestene og kan ha hatt tilknytning til militante grupper i Midtøsten. Likevel ble han ikke stoppet. Nok en gang fikk vi se at det finnes altfor mange potensielle islamske terrorister i våre land til at myndighetene kan stoppe alle. Europeiske myndigheter bør være ærlige nok til å innrømme at de har mistet kontrollen. De bør offentlig informere vanlige borgere at de er overlatt til seg selv og må beskytte sin familie etter beste evne.
Det var kun et spørsmål om tid før en muslim ville foreta et terrorangrep mot et europeisk tog. Dette blir neppe siste gang. Hvis økt sikkerhet på fly gjør det litt vanskeligere å slå til der vil jihadister søke etter andre mål med mange mennesker: Tog, busser, kjøpesentre eller konsertlokaler.
Europeiske massemedier bør erkjenne at på grunn av innvandringspolitikken de har støttet i mange år er nå transportmidler, museer, fabrikker og andre steder over hele Vest-Europa potensielle islamske terrormål. Vi må nå lære oss å leve som israelerne, en nasjon europeiske medier har pisket opp hat mot i generasjoner.
French train gunman LAUGHS as he denies terrorism and says he found his guns in a children’s playground…while his father says he is ‘a good boy’ who’d never kill anyone. – (I går truede den belgiske jihadist Abdellah Nouamane med, at også skoler og hospitaler i Belgien vil være terrormål.)
Violent riots in Asylum Home Suhl 08/19/2015
En beboer havde revet et par sider ud af en koran.
Fortsæt med at læse “Fjordman: Europa må blive som Israel”
Av Julia Caesar
Det grova våldet skenar, trots medias försäkringar om motsatsen. Polisen har tappat kontrollen, sjukvård och socialtjänst går på knäna, skolan massproducerar elever som inte kommer att ha en chans på arbetsmarknaden. IS-jihadister tar sig in i Sverige kamouflerade som asylsökande – hittills i år har 40 stycken upptäckts.
Den humanitära stormakten Sverige driver som ett atlantfartyg utan befäl. Då ordnar regeringen kräftskiva med dans på statsministerns rekreationsgods Harpsund. Ännu ett tecken på att Stefan Löfvens odugliga s-mp-regering är helt frånkopplad från verkligheten och fullständigt i otakt med svenska folket.
Dans på randen av en avgrund
Regeringen dansar och ler. Precis som i Hårgadansen ser de inte spelmannens bockfot. Aningslöst tråder de sin dödsdans.
Utan att verka fatta det dansar Stefan Löfvens regering på randen av en avgrund. Både han själv, hans ministrar och den självkastrerade oppositionen balanserar över ett bråddjup av underminerad politisk makt. Sjuklöverns makthegemoni håller på att rasa. De enda som inte ser det är de själva.
Folkets svar på politikernas vanstyre
Det snabbt växande stödet för Sverigedemokraterna är folkets svar på politikernas vanstyre, både under Fredrik Reinfeldts åtta år vid makten och Stefan Löfvens tio månader. Fyra stora opinionsundersökningar de senaste dagarna befäster att socialdemokraternas och moderaternas glansdagar är förbi, bäst före-datum passerat som för ålderstigna livsmedel.
Hos YouGov får Sverigedemokraterna 25,2 procent och är Sveriges största parti, jämfört med socialdemokraternas 23,4 och moderaternas 21 procent.
Hos norska Sentio slår SD nytt rekord med 23,4 procent och är näst största parti, bara en tiondels procent mindre än S 23,5. Moderaterna får 21,1 procent. Sentio är det opinionsinstitut som hittills har prickat in SD:s valresultat bäst av alla.
Hos Inizio får SD 20,8 efter S med 25,5 och M med 21,4 procent.
Sifos undersökning slog ner som en bomb mitt i kräftskivan på fredagskvällen. Jag återkommer till den.
De dansar tills DÖ-skallarna hoppar på berget
Hårgasägnen är en folklig legend om hur djävulen själv, förklädd som spelman, spelar upp till dans i den lilla Hälsingebyn Hårga och får byns ungdomar att dansa sig till döds. Den äldsta kända uppteckningen av sägnen är från 1785.
Det är en sen lördagskväll, och alla ungdomar i Hårga har samlats till tidens nöjesliv, att dansa på logen. Mitt i en dans avbryts musiken och en ny spelman kliver fram ur skuggorna. Han har brinnande ögon och en stor mörk hatt på sitt huvud. Ingen lägger märke till bockfoten. Spelmannens glödande spel får ungdomarna att dansa hela natten. De kan inte sluta dansa. I gryningen leds de av spelmannen upp på Hårgaberget. Där fortsätter de dansa tills döskallarna hoppar på berget. Den okände spelmannen är djävulen själv.
Stefan Löfven är en farlig statsminister
Genom sin brist på politisk erfarenhet, en aningslöshet av häpnadsväckande dimensioner och sin vilja att vara alla utom sina väljare till lags är Stefan Löfven en farlig statsminister.
Och vem kan blunda för att DÖ-skallarna hoppar på det svenska urberget efter Decemberöverenskommelsen (DÖ) i december 2014 som har satt demokratin ur spel i Sverige?
Ministrarna blev ett par vid dansen efter kräftorna
Det mest upphetsande som hänt vid regeringarnas kräftskiva på Harpsund var när finansminister Erik Åsbrink (s) och före detta kommunisten skolminister Ylva Johansson (s) blev ett par vid dansen efter kräftorna frampå småtimmarna 1998. Den 23 september samma år skickade de ut ett pressmeddelande: ”Vi är kära i varandra.”
Inför årets kräftskiva spekulerade den socialdemokratiske bloggaren Johan Westerholm kring att den skulle bli upptakten till en ombildning av regeringen.
“Årets kräftskiva på Harpsund kan komma att bli den mest dramatiska sedan Erik Åsbrink bjöd upp Ylva Johansson till dans” skriver Westerholm.
Det blev den. Men inte på det sätt Johan Westerholm förutspått. Och detta trots att Stefan Löfven lät meddela att samtliga inkompetenta pajasministrar sitter kvar i orubbat bo. Hans obearbetade separationsproblematik hindrar honom från att sparka någon.
Sifochocken mitt i kräftsörplet
När kräftsörplet pågick som bäst på Harpsund vid 22-tiden på fredagskvällen nåddes regeringen av den fjärde chockartade opinionsundersökningen under den gångna veckan, denna gång från Svd/Sifo och den enda undersökning som inte går att avvisa med svepande argument om “otillförlitliga metoder” av politikernas/journalisternas maktkartell.
Sifos undersökning visar att Sverigedemokraterna nu är största parti bland socialdemokraternas tidigare kärnväljare, arbetarna, med 29,9 procent. Socialdemokraterna får 26,1 procent i samma väljargrupp.
När brydde sig Stefan Löfven om svenska arbetare?
Det är sensationella siffror. En mardröm för statsminister Stefan Löfven, en mycket välförtjänt sådan. För när brydde sig Löfven senast om den samhällsklass där han har sitt eget ursprung, den svenska arbetarklassen? Den är sedan länge placerad i strykklass av sitt eget parti, degraderad till mjölkkossor som ska mjölkas maximalt på skattepengar för att försörja det kraftigt ökande insläppet av tredjevärldeninvånare som aldrig kommer att försörja sig själva. Foto: Chang Frick
Fortsæt med at læse “Söndagskrönika: Dödsdansen på Harpsund”

They had a ‘pretty good go at him’: Quick-thinking heroes tackle train gunman.” – Folkevandring” er et neutralt beskrivende begreb, man kan bruge hvis ens udsigtpost er fra FN’s hovedkvarter. Fra europæernes eget perspektiv mener jeg “invasion” er det rette ord, nu vi befinder os i det første år, hvor antallet illegale fremmede for første gang overstiger en million, og hvor vores eneste modtræk – hvis vi skulle finde på at forsvare os, hvilket ikke synes at være lige oppe over – vil være militært. Snart har vi med tre, fem og ti millioner at gøre, og det vil ikke overvejende være krigsflygtninge. Invasionen af mit fædreland, kan man ikke forvente, jeg skal beskrive med et neutralt ord..
I går undgik vi igen lige akkurat en massakre på europæere i Paris-Amsterdam-expressen. Den slags angreb bliver meget almindelige på vores vej frem mod kaos og “Malmøisering”. “Der er stadig meget, der virker stabilt og genkendeligt, når man kigger ud ad vinduet i huset eller bilen,” skriver Bent Jensen, men det er ikke længe endnu, overfladisk orienterede mennesker kan bilde sig selv det ind.
Da europæiske politikere har kronisk været 20 år bagud i erkendelsen af, hvad der foregår, er der grund til at tro at mange flere europæere kommer til at dø i det kommende årti, inden politikerne muligvis vågner. Foreløbig består “beskyttelsen af de ydre grænser” i, at vi samler folk op og fragter dem i land. I Europa, altså. Bare igår var det 3000.
Vi står ved begyndelsen af en eksistenskamp, og vi vil ikke engang kalde den ved det navn. Bent Jensen vælger den mere neutrale rubrik i JP kronikken i dag: Vor tids folkevandring. Vi er vidner til vores civillisations frivillige kapitulation.
Udgangspunktet for det følgende er en begrundet opfattelse af, at de gamle europæiske nationer er i færd med at begå kollektivt selvmord
Dag og nat strømmer store menneskemængder ind over Europas ubeskyttede grænser uden identitetspapirer, eller med falske papirer. I gamle dage – dvs. for få år siden – ville de være blevet standset af politi, grænsekontrol eller forsvarsstyrker og sendt tilbage. I vore dage bruges europæiske krigsskibe til at eskortere de ulovlige indvandrere sikkert til nærmeste havn, hvor de forsynes med mad, drikke, logi og asylformularer til behagelig udfyldelse.
Fortsæt med at læse “‘Invasion’, ‘kolonisering’ eller ‘folkevandring?’”
The Sweden Democrats, who are critical of mass immigration, on August 20, 2015 for the first time were polled as Sweden’s largest political party, with 25.2 percent support.[1] This put them just ahead of the Social Democrats, who have been the country’s largest political party for generations. The SD entered Parliament for the first time in 2010. They became the third largest party during the elections in 2014, and have continued to grow in popularity since then. These poll numbers are therefore not entirely surprising. However, it is likely that a brutal double murder that same month contributed to SD’s breaking this threshold for the first time.
On August 10, 2015, two Swedes [2] were stabbed to death by a rejected African asylum seeker[3] at an IKEA store in Västerås, west of Stockholm. The store closed for two days after this double homicide, officially due to “technical error.” The furniture giant IKEA is one of Sweden’s most famous brands internationally. To see random Swedes brutally murdered by an immigrant, simply for shopping in their own country, caused widespread outrage among many Swedes.[4] It seemed to demonstrate yet again that immigration is out of control, and that the establishment parties have failed to uphold basic security.
I have previously labeled Sweden one of the most repressive and culturally insane countries in the Western world. I stand by that assessment. It was true, at least in the past. Yet in fairness to Sweden, censorship and ideological indoctrination can be encountered throughout the Western world today. They are not unique to one country.
When opinion polls show that the Sweden Democrats could become the largest political party in the country, this is a major breakthrough. Even in Sweden, the negative effects of mass immigration will finally need to be talked about openly. I attribute this breakthrough to at least two key factors:

BBC. Der tales om boliger og arbejde. Gennemsnitsindvandreren kommer i arbejde efter ti år, mange aldrig. Boligkøen i Sverige er kilometerlang. Der er ikke meget at komme efter, men det forstyrrer ikke den svenske politiske godhed.
Fortsæt med at læse “The Syrian refugee who says: ‘Don’t come to Sweden’”

‘Islamist’: – Vi er salafister. Muslimske brødre.
Sifaoui (speak): Salafister, muslimske brødre. Denne mand bekræfter over for os, at Abu Labans trossamfund hører til de mest radikale islamiske bevægelser. Da vores undersøgelser er slut, er vi kun sikker på en enkelt ting: Denne gruppe imamer har brugt disse tegninger med det ene formål, at at forsøge at påtvinge de europæiske samfund deres love, regler og doktriner.”
Samtalen udspiller sig i Islamisk Trossamfunds lokaler på Dortheavej under Muhammedkrisen mellem undercoverjournalisten Mohamed Sifaoui og et menigt medlem af trossamfundet. Den er gengivet i Sifaoui’s France 2-dokumentar (Caricatures : les dessous de la colère / Vredens tegninger), der blev sendt på TV 2 samme år. Sifaoui er blevet forsøgt myrdet tre gange af radikale muslimer, så det var ret modigt af ham at møde op der og satse på ikke at blive genkendt.
Jeg fotograferede ham senere samme år med Irshad Manji og Wafa Sultan. Jeg husker Jakob Holdt var til stede, og Sultan og Sifaoui var naturligvis ikke hans kop the. Hans kop the er løgnerne og de revolutionære.
Nu tillader røde københavnske politikere så en stormoské for disse religiøse fascister. Hvis man tror det nytter at protestere, kan man skrive under her: Stop Islamisk Trossamfunds mega-moské
Caricatures : les dessous de la colère / Vredens tegninger
Fortsæt med at læse “Københavns kommune tillader salafistisk stormoské”