Af HANS RUSTAD
Dansken er i dette tilfelle eks-imam Ahmed Akkari. Og for å gjøre det helt klart: Akkari er dansk, ikke bare sproget er pæredansk. Han har tatt til seg noe av det beste ved Danmark. Selv mente han det kom fra folkeskolen og noen gode lærere.
Jeg har opplevd flere ganger at danske budbærere setter nordmenn i sving. Arne Hardis fra Weekendavisen ble forbauset over den harde tonen da han var her for flere år siden. Da Politikens Rune Lykkeberg var her nylig gikk det ikke så bra. En rabiat svenske, Henrik Arnstad, ødela muligheten for enhver fornuftig samtale.
Det ble riktig temperamentsfullt i Fritt Ords smakfulle lokaler i Uranienbergveien fredag 1200-1400. Det skyldtes at Vebjørn Selbekk benyttet anledningen til et oppgjør med sidemannen, Jonas Gahr Støre. Det ville ikke Gahr Støre ha sittende på seg. Han ble provosert, begikk seg, og fikk publikum mot seg.
Det pleier ikke Gahr Støre å gjøre. Han benytter florett og vet å sette inn støtet på riktig sted. Denne gang blottla han seg, og salen protesterte høylytt. Det var oppsiktsvekkende i en så viktig sak og på et så viktig tidspunkt i hans karriere. Det burde vært presse til stede.
Karikaturstriden
Karikaturstriden er ikke noen liten sak. Den ble formativ for forholdet mellom Vesten og den muslimske verden. Rushdie-saken var generalprøve. Karikaturstriden ble sivilisatorisk i Huntingtons forstand. Den synliggjorde noen problemstillinger som er blitt permanente.
Moderator, Hilde Sandvik, debattredaktør i Bergens Tidende, sa henvendt til Gahr Støre at dette var en unik anledning til å gjøre opp status. Var det ikke noe han ville beklage?
Men Gahr Støre ville egentlig ikke beklage noe som helst, bare bagateller. Dvs. han reduserte alvorlige innvendinger og kritikk av mer fundamental natur til bagateller.
Vebjørn Selbekk refererte til talepunktene som Utenriksdepartementet sendte ut til utenriksstasjonene, der konflikten for Norges del ble hengt på “den kristne avisen Dagen”. – Men dere måtte vite at dette var som å henge opp en rød klut i Midtøsten, sa Selbekk. Å si “kristen” var det samme som å si “fiende”.
Hvis Sandvik hadde åpnet møtet med å spørre Akkari om han var klar over sammenhengen mellom hans og imanenes rundreise og dødstruslene i Selbekks innboks, så var det Gahr Støre Selbekk vendte seg mot. Det var UDs heising av Dagen som Selbekk fant dypt urettferdig. Andre aviser hadde også trykt faksimiler. Hvorfor nevnte man ikke dem?
Dette kunne Gahr Støre beklage, det kostet ham ikke en kalori. I januar 2006 husket man ikke hva Aftenposten hadde trykket i oktober 2005, forsvarte han seg. Men det var altså bare et utkast av talepunktene som Aftenposten hadde offentliggjort i januar, etter lekkasjer, presiserte han. Illojal opptreden altså. Gahr Støre hadde ikke rukket å bli ferdig. Han hadde nok visst bedre.
Annerledeslandet






