Rotmo, som tidligere har kritisert kristendommen, og gitt ut den kristendomskritiske juleplata «Vårres jul» (1980), tror ikke muslimer er like tolerante som kristne når de henges ut.
“Hvis jeg skulle sagt det jeg faktisk mener om islam, så er jeg ikke langvarig på denne kloden, nei, sier Rotmo til NRK.” En annen grunn til at Hans Rotmo er redd for å si sin mening om islam er at han er sikker på at islam vil bli en rådende religion i Norge. “Norge blir jo muslimsk i løpet av 50 til 100 år, sier Hans Rotmo til NRK.”Det er bare snakk om tida og veien før alt som heter norsk folklore og kristenkultur blir en relikt,” sier artisten.”Det er bare å fremskrive kurvene på befolkningsstatistikken. Sverige og Frankrike kommer til å merke dette først.” Artisten og samfunnsrefseren Hans Rotmo (62) har mange ganger pådratt seg kristenfolkets harme, men islam tør han ikke ta for seg.
Visesanger Rotmo er lige den type som Asger Aamund beskrev i sin kommentar Ytringsfriheden er en ballon i går. Muligvis tilhører han den fløj der siger “Herregud, hvis Europa bliver muslimsk år 2100, hvad så?” Jamen, så vis os lige den muslimske storby i verden, du gerne vil bo i. Cairo, Islamabad, Karachi? Hvad Malmø bliver længe, længe inden år 2100, er der derimod ikke nogen tvivl om. (Steyn omtaler byen i filmen nedenfor minut 25:48), og Malmø vestliggør dem ikke, de ændrer Malmø, bare spørg dem der må flytte. Snart är vi 300.000 Malmöbor. Nåh, men det er jo danskere og polakker. Næj, det er det ikke ret meget:
Ex-CIA-agent: Revolutionsgardens mål er at kunne nå Europa med atommissil
Det er svært at forestille sig mange andre aktuelle problemer der i samme grad kalder på rettidig omhu. Men denne vil ikke komme: Europæisk opbakning til et forebyggende angreb på Iran vil medføre voldsomheder på hjemmefronten som ingen statsledere ville være villige til at tackle. Obama ser ud til at være slået ind på appeasementsporet, og man skal være meget optimistisk for at se dette som en afventende attitude før resolut handlen. Israel må være det eneste håb vi kan have – hvis de ellers får lov til at overflyve Irak for amerikanerne. Israel i stiltiende samarbejde med Saudi Arabien? Tja, det er så vanvittige alliancer som vores fremtid måske afhænger af. Den dag Irans missiler kan nå Europa, kan venstrefløjen og Ekstra Bladet jamre om “ulovlig krig” så meget de lyster, men Europa vil være forandret for altid (LFPC).
Last week, Behzad Soltani — deputy head of Iran’s Atomic Energy Organization — announced that Iran will join the world nuclear club within a month. He further claimed that: No country would even think about attacking Iran after Iran’s membership in the club. […]
They have a nuclear fuel facility in Isfahan capable of producing 10 tons of nuclear fuel annually, and sufficient plutonium for two nuclear weapons a year. The Arak heavy water plant — built in violation of the nonproliferation treaty — is near its completion, though the West assumed this would not happen until 2015. This facility will be capable of producing significant amounts of bomb-grade plutonium. As will the Bushehr nuclear power plant, which is set to go live with the help of Russia this coming summer.
At the same time, the Revolutionary Guards are making significant progress with the country’s missile delivery system, concealing their efforts within the space project they have embarked upon with North Korea. The Shahab-3 missile is capable of carrying a nuclear warhead, and can currently target Tel Aviv, Riyadh, U.S. bases in Iraq, and the Fifth Fleet headquarters in Bahrain.
The Guards’ goal is to be able to deliver a nuclear-tipped missile anywhere in Europe. […] Reza Kahlili: West’s Complacency Will Bring About Its Demise (Reza Kahlili is a pseudonym for an ex-CIA spy who requires anonymity for safety reasons)
Dagens Danmarksbask
En kunstner eller tre kan man altid finde, når man nu ikke vil skrive i første person. Den mere vægtige del af dansk debat, eksisterer ikke. Eller Gud forbyde det, befolkningen. Det ville være unødigt komplicerende. Helsingborgs Dagblad er hovedleverandør til dette lille journalistspeciale. Måske er det en besværgelse, der er kun 4 km til Helsingør og den smitsomme folkesygdom.
Något som borgar för livfulla diskussioner, även om alla författare på scen tycks överens om att något är ruttet i den danska staten. T.S. Høeg talar om “ligusterfascismen”, den småborgerliga inskränktheten bakom villaområdenas skyddande häckar. Eva Tind Kristensen läser dikter som begrundar danskheten ur ett koreanskt perspektiv. Journalisten och deckarförfattaren Olav Hergel förklarar att hans dröm vore att statsministern skulle läsa hans nya bok, “Indvandreren”, och därefter ändra kurs i politiken.Men längst i sin kritik av tillståndet i hyggets förlovade land går Carsten Jensen, älskad författare, omstridd debattör. Han befinner sig på ett enmanskorståg, säger han, och har gett sig själv löftet att ta varje chans att utanför landets gränser ge den danska regeringen en snyting.Den danska självbilden är inget annat än en livslögn: nationalismen kommer sig av att folket upptäckt sin rotlöshet inte sina rötter. Det öppna, toleranta Danmark finns inte längre, istället har man fått en populistisk demokrati som baserar politiska beslut på stämningar och följer en dörrvaktslogik. “Danmark är i behov av terapi”, lyder hans slutsats. Bokmässa som dansk terapi.







