Afghanistan: ‘This Is What Winning Looks Like’

“This Is What Winning Looks Like” is a disturbing new documentary about the ineptitude, drug abuse, sexual misconduct, and corruption of the Afghan security forces as well as the reduced role of US Marines due to the troop withdrawal.

THIS IS WHAT WINNING LOOKS LIKE MY AFGHANISTAN WAR DIARY Anders Fogh Rasmussen kan sige buh og bæh, han er ansat til at lyde dummere, end han er, og det er han vældigt dygtig til. Et helt liv i politik udvirker mirakler i den retning. Jeg støtter vores soldater, der heltemodigt og med store ofre har gjort, hvad de fik besked på, – jeg er stolt af dem – men jeg støtter ikke politiske amatører, der ikke aner hvad de foretager sig. Mens de kæmper mod vindmøller ude i verden, destabiliserer de Danmark via indvandring fra de samme mislykkede kulturer. Jeg ville ikke risikere mit liv for sådanne politikere, om de så lovede mig en pension på størrelse med en EU kommissærs.

Afghanistan var næppe én eneste dansk soldats liv værd. Der er nødvendige krige, man bliver påtvunget, og så er der krige der skal føre ens utopiske drømme ud i livet, i dette tilfælde et civiliseret Afghanistan, et land som ikke er en nation og aldrig bliver det. Amerikanerne har ikke været gode til at skelne imellem dem, og Danmark har bare fulgt trop. Afghanistan er en gal hund, der skulle have været kontrolleret fra luften og af agenter på jorden. Nationbuilding i Afghanistan var og er en drøm.

Police in 3 European Nations Conduct Terror Raids

Scores of special police officers raided at least nine sites in southern Germany and Belgium on Tuesday after what German authorities said was a tip to an alleged Islamist plot involving two men of Tunisian origin planning to stage terrorist attacks involving explosives and remote-controlled model airplanes. N.Y.T.

Stoltenberg har doblet innvandringskostnadene

Indspilning i fuld skærm 25-06-2013 222519

Under den rødgrønne regje­rin­gen har kost­nads­veks­ten knyt­tet til inn­vand­ring, økt med dob­bel has­tig­het i for­hold til den gene­relle bud­sjett­veks­ten. Kost­nads­veks­ten knyt­tet til inn­vand­ring er altså dob­belt så høy som veks­ten i stats­bud­sjet­tet. Stol­ten­berg har brukt 143 mil­li­ar­der på inn­vand­ring. Ikke uven­tet er kil­den til denne kost­nads­veks­ten inn­vand­ring fra ikke-vestlige land.

Fre­dag 21. juni skri­ver Finans­avi­sens Kjell Erik Eilert­sen en artik­kel med utgangs­punkt i SSBs rap­port «Makro­øko­nomi og offent­lige finan­ser i ulike sce­na­rier for inn­vand­ring». I rap­por­ten deles inn­vand­rere inn i de tre kate­go­ri­ene R1, R2 og R3.

R1 er inn­vand­rere fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Aust­ra­lia og New Zea­land; R2 er inn­vand­rere fra østeuro­pe­iske EU-land og R3 er inn­vand­rere fra res­ten av ver­den. SSB har gjort økono­miske gjen­nom­snitts­be­reg­nin­ger for disse tre grup­pene. Det viser seg at mens andre inn­vand­rer­grup­per har bidratt posi­tivt, har netto­kost­na­den for R3-innvandring dob­let seg fra 17 mil­li­ar­der i 2005 til 34 mil­li­ar­der i 2012. Finans­avi­sen skri­ver at R3-innvandringen har med­ført stats­fi­nan­si­elle svek­kel­ser på 178 mil­li­ar­der i perio­den. Dette til­sva­rer 32 pro­sent av olje­pen­gene, eller rundt 70. 000 kro­ner pr. yrkes­ak­tiv skattebetaler.

I 2012 var R3-innvandringen på 19 480 i følge SSB (tal­let gjen­gitt i Finans­avi­sens artik­kel). R3-innvandringen er der­med på stør­relse med norske bykom­mu­ner som Lil­le­ham­mer, Har­stad og Gjø­vik. Der­som denne inn­vand­rin­gen fort­set­ter med samme tempo som de siste fem års snitt på 16 490, vil kost­na­dene pr. år ligge på 43 mil­li­ar­der frem mot 2100. Dette betyr stats­fi­nan­si­elle svek­kel­ser på 3.776 mil­li­ar­der i 2012-kroner i perio­den 2013-2100.

Den gjen­nom­snitt­lige netto­kost­na­den pr år for R3-innvandring, vil ligge på 43 mil­li­ar­der kro­ner. 43 mil­li­ar­der i året! Tal­lene SSB og Finans­avi­sen viser til er så store at jeg ikke helt fat­ter hva det inn­e­bæ­rer. Jeg har gjort noen sam­men­lig­nin­ger slik at jeg kan for­stå tal­lene bedre. En ferge­fri E 39 bereg­nes til å koste 150 mil­li­ar­der. Men vegen er plan­lagt å stå fer­dig først om 20 år! Altså en inves­te­ring på 7.5 mil­li­ar­der pr år.

Fortsæt med at læse “Afghanistan: ‘This Is What Winning Looks Like’”

“Arab spring in Egypt”

Father Boulad, a Jesuit Egyptian priest, joins Michael Coren to discuss the Arab Spring in Egypt. Syrian priest dies during ‘rebel attack’ on Franciscan convent.

“Jeg forstår sgu’ godt de kolleger, der stemmer DF”

Som man kan se af artiklens grafik, stemmer danske arbejdere overvejende borgerligt. De ufaglærte 60-40, de faglærte 70-30 og DF er vel stadig det største arbejderparti i Danmark. Det er helt, helt anderledes i Sverige, men hvor længe endnu ? Så længe svensk presses politiske propaganda endnu virker, og dens effekt har en stejl kurs nedad. (Analys:Läsarna flyr mediernas propaganda.)

»Mange af de kollegaer, der stemmer på Dansk Folkeparti, repræsenterer det bedste i arbejderkulturen. DF’erne er ofte yderst sociale, og nogle af mine bedste kollegaer er højrenationale. Den faglige stolthed er i top, de går meget op i solidaritet og i at hjælpe andre. DF har en særlig evne til at fokusere på de problemer, arbejderne kan se til daglig«.

»På mange måder spiller DF bedre sammen med den virkelighed, som mange faglærte og ufaglærte arbejdere lever i, og de forandringer, som finder sted. DF-kollegaerne går ikke op i de store samfundsteorier, det interesserer dem ikke«.

»Akademikerne har ikke oplevet skyggesiderne af globaliseringen såsom udflytningen af arbejdspladser til lavtlønslande og integrationsproblemer, men det har mine kollegaer på byggepladserne. Når akademikerne så sætter sig i spidsen for venstrefløjen, giver det naturligvis problemer. Akademikere er ikke gode nok til at opdage, hvad der foregår andre steder i samfundet. Derfor skrider folk«.”

»Det er hykleri, når venstreorienterede, der går ind for åbne grænser, flygter fra skoler, der er fyldt med indvandrere på grund af de relativt åbne grænser i 80’erne. Jeg har oplevet det på Nørrebro, hvor de mange venstreorienterede levede i en lille ghetto og sendte deres egne børn i privatskoler. Man kan ikke sige, man går ind for det multietniske samfund, når man ikke selv vil leve i det«. Arbejder: Jeg forstår sgu’ godt de kolleger, der stemmer Dansk Folkeparti (med tak til Bjovulf)

Halvdelen af franske, belgiske og ungarnske jøder vil emigrere

New report presented to government says 26% of European Jews harassed in past year, many considering making aliyah as they no longer feel safe

According to its main findings, 26% of Jews have suffered from anti-Semitic harassment at least once in the past year, 34% experienced such harassment in the past five years, 5% reported that their property was intentionally vandalized because they are Jewish, about 7% were physically hurt or threatened in the past five years.

As a result, 40% to 50% of Jews in France, Belgium and Hungary said they were considering emigrating as they no longer felt safe. According to the report’s authors, Europe’s Jews may be reaching the conclusion that the situation will only get worse. Anti-Semitism hits new record in Europe, Study: Almost half of Belgian, French, Hungarian Jews mull emigration.

Hvordan man bliver en asylmagnet

Man giver illegale, der har fået afslag på asyl, men ikke forladt landet, borgerrettigheder som en svensk statsborger: Ret til læge- og tandlægehjælp, at starte virksomhed, at få børn i skole. Så skal man jo ikke undre sig over, at 1) antallet af asylansøgere bliver ved med at stige, for det er jo ligegyldigt om man får afslag og 2) at svensk velfærd er ved at segne, at skolerne er elendige, at folk dør på sygehusenes ventelister, at pensionerne er de laveste i Norden. Og svenskerne finder sig i det. Svensk fremmedpolitik er – i den udstrækning man kan sige de har en – som skabt til at mobilisere det ikke ubetydelige antal rigtigt højreekstreme, de har. Og det gør den da også. Tak de hellige i Riksdagen for enhver ekstremisme i fremtiden, hvadenten den er nazistisk eller jihadistisk. Efter en sandsynlighedsberegning skulle Breivik have været svensk, men den kunne ikke tage højde for en grænsepsykotisk, sadistisk nordmand. Svenske politikere kan desværre nå at skabe ham endnu.

I SvD beklagar man sig idag över att de svenska kommunerna inte är “tillräckligt förberedda” för det speciella arbete som väntar dem efter den 1 juli, då illegala invandrare fritt får börja gå i svensk skola.

Detta kan resultera i stora problem att tillgodose de krav på specialbehandling som de illegala invandrareleverna för med sig, t.ex. i form av krav på tolkar, specialutbildning för icke läskunniga och speciella rutiner för att gömma undan de illegala invandrarna från polisen och andra medborgare som känner som sin plikt att se till att svensk lag följs.Papperslösas skolgång ska säkras

»Skat«

simony 045

Jeg vidste ikke forleden, hvorfor motoryachten ved Amalienborg hed “Skat”, det lød ikke godt, men det var Simonyi Károlys første danske kæreste. Skat er her fotograferet ved afgang fra Nordre Toldbod i København i aftes kl 21. Jeg fik en øl med min ven, turistguiden der fandt på bloggens af lærde professorer og journalister forkætrede navn. Nu om stunder er der på den anden side flere professorer end nogensinde før, så jeg kunne nemt undvære halvdelen af dem.

Den gamle Polens-terminal, hvor man man var til at se drukne polakker i brunt og lilla nylon-tøj og neon-lys, er nu befolket af nouveau riches, der spiser fish & chips for 135 kroner. Han gav mig en grundig introduktion til alle monumenterne langs Langelinje og Kastellet, blandt andre norske Stephan Sindings Valkyrie (1908), hvis spyd nu er stjålet. Og pludselig kom skibet i navy-gråt og i stor fart. Sømanden i mig greb kameraet. I baggrunden Henning Larsens opera, han var en stor arkitekt, men den burde rives ned som den mislykkede bygning, den er. (klik f. helskærm)

Charles Simonyi ungarsk: Simonyi Károly; (født 10. september 1948 i Budapest) , amerikansk it-milliardær, der blandt andet stod for udviklingen afMicrosoft Excel og Microsoft Word. I 1966 blev han, som ung studerende i det sovjetkontrollerede Ungarn, hentet til Danmark af en leder i det danske firma Regnecentralen, som fandt ham yderst talentfuld. I 1968 flyttede han til USA for at studere ved Berkeley-universitetet i Californien.Han studerede derefter på Stanford-universitetet, og blev derefter ansat hos Xerox PARC.Der var han med til at opfinde WYSIWYG. Xerox kunne ikke se betydningen og han rejste derefter til Microsoft I 1981 blev han ansat ved Microsoft, hvor han blandt andet var hovedudvikleren på føromtalte programmer Excel og Word. Charles Simonyi

Det handler om å forsvare demokratiet mot aggressive verbale angrep

Gør det virkelig? Norges pakistanske kulturminister støtter Fritt Ords udgivelses støtte til Peder Jensen, eller hvad?

Det jeg frykter mest, er ikke meningene til Peder Nøstvold Jensen alias Fjordman. Det er vår egen utilstrekkelighet til å imøtegå dem. Derfor støtter jeg Fritt Ords pengestøtte til bloggeren. Fritt Ord understreker selv at viktige hensyn taler for å være forsiktig med en slik tildeling. De har under stor tvil likevel valgt å gi Nøstvold Jensen økonomisk støtte, med vekt på at han har et særskilt behov for å ytre seg etter å ha blitt koblet så sterkt til terrorangrepene 22. juli 2011. Jeg kan forstå at de har tvilt seg frem til denne konklusjonen.

Å ville gå i rette med Nøstvold Jensens meninger handler ikke om å håpe at han da innser at han har tatt feil. Det gjør han nok ikke. Det handler om å gi andre som kan la seg påvirke av ideene hans, større motstandskraft. Og det dreier seg om å vise alle som blir rammet av hans ønsker om etnisk rensing eller deportasjon, at de ikke står aleine mot slike som ham.

Det handler, til syvende og sist, om å forsvare vårt demokrati mot aggressive verbale angrep.Ikke bare ved at vi, det gode selskap, får skjerpet argumentasjonen vår. Men også ved at ekstremister får oppleve å bli korrigert – direkte og som individer, ikke bare indirekte som gruppe. Og at denne korreksjonen finner sted ute i den store offentligheten. Når de stort sett bare snakker med hverandre, opplever de ikke direkte motstand. Når de bare blir omtalt og utskjelt som gruppe, øker det bare deres interne samhørighet og hat mot samfunnet utenfor dem selv. Når vi bringer dem ut i lyset, kan de få reell motstand. Og denne motstanden kan kanskje bevege meninger, om ikke Fjordmans, så kanskje andres.Kommentar: Vår demokratiske beredskap

Finish what the nazis have started in Belgium

Det er nok passende at omformulere det lidt: Europæiske politikere ønsker at færdiggøre nazisternes ‘arbejde’. Bed dem om en forklaring andet en fakkeltog og varm luft::

Belgian Jew attacked after placing mezuzah on door frame. Cindy Meul assaulted, hospitalized for 15 days by neighbors who wanted to ‘finish what the Nazis started’. Belgian woman said she was severely beaten weeks after she and her Israeli spouse installed a mezuzah on the door frame of their home near Antwerp.

According to the couple’s lawyer, Cindy Meul was attacked by her neighbors on May 24 in Aartselaar, five miles south of Antwerp. Meul lives there with her life partner, Ruth Sverdloff, a professional tennis player from Israel and a Belgian citizen. Meul remained hospitalized for 15 days, according to the lawyer, Michael Modrikamen.

Meul told Joods Actueel that since the mezuzah was installed, neighbors shouted anti-Semitic insults at her and Sverdloff on a daily basis, including “stinking Jews” and “Jews out of this building.”

Two of the neighbors reportedly appeared at Meul’s doorstep on May 24 when she was alone and said they had come “to finish what the Nazis started,” she alleged in a deposition to police. The two neighbors allegedly barged into Meul’s home and proceeded to beat her inside. Modrikamen complained of foot dragging on the part of the police, who, he said, refused to register a complaint against the neighbors until after the beating. He said one police officer refused to process a complaint by Sverdloff because she failed to file it in Flemish. Belgian Jew attacked after placing mezuzah on door frame

»War Dogs of the Pacific«



En dokumentar fra 2010 for enhver elsker af hunde, som DR sendte forleden. Det mest utrolige ved de hunde, der var med med marinerne på Peleliu, Okinawa, Guam, Saipan og Iwo Jima, var at det var hunde amerikanske familier havde skænket, som var i vidt forskellig træningstilstand, og ude over den alder, hvor man normalt lærer hunde noget nyt. De reddede mange soldaters liv. En fantastisk film også for os, der er meget fortrolige med hunde.

Kulturer der ringeagter hunde – nå ja, og børn og kvinder, eller er bange for dem, er modne til 6. afdeling og selv der skaber de, som vi ved, for meget ballade. Der er 5 sekunder reklamer undervejs. Hvis du er i Danmark, kan du se den her uden reklamer. Semper Fidelis er marinernes valgsprog, og det passer på hundene også.

Og nu vi er ved ‘urene dyr’ – Kristeligt Dagblad går virkelig til makronerne i dag med en artikel der kalder til minde, hvordan general Pershing ordnede muslimer før første verdenskrig, hvor den amerikanske hær ikke havde de pc – forpligtelser, den har i dag:

»Peace through pork«

Skyder I os, skyder vi jer med svinefedt. Det er det, ‘religionsdialogen’ åbenbart skal dreje sig om.

Amerikansk firma fremstiller ammunition med svinefedt. ”Fred gennem svin.” Sådan lyder sloganet for firmaet South Fork Industries seneste produkt, Jihawg Ammo. Den lille virksomhed fra Idaho, USA, fremstiller patroner, hvor malingen på patronerne blandes med svinefedt. Det gør patronerne haram, urene ifølge muslimsk tradition, argumenterer South Fork Industries og understreger: Det er hele ideen bag produktet.

peace

Firmaet kalder i en pressemeddelelse patronerne for ”et fredeligt og naturligt afskrækkende middel mod radikal islamisme” og fortsætter med at forklare, at man ifølge islam bliver uren, hvis man kommer i kontakt med svin og skal igennem et renselsesritual. Men det kan man selvsagt ikke nå, hvis man bliver dræbt af et skud med svin.

”Med Jihawgs ammunition nøjes du ikke med at dræbe en islamistisk terrorist, du sender ham samtidig i helvede. Det burde give vordende martyrer noget at tænke over, før de går til angreb. Hvis det nogensinde bliver nødvendigt at forsvare dig selv og dem omkring dig, virker vores ammunition på to niveauer,” skriver virksomheden i en pressemeddelelse. Kristeligt Dagblad:Svinefedt-indsmurte patroner skal sende muslimer lige lukt i helvede.

Hege Storhaug: Den første menneskerettigheten

Det frie ordet er under økende press i Norge og Europa. Både politikere, akademikere og medier ser det, men vil helst tie om ubehaget: frykten for å utøve religionskritikk. De samme har ingen problem med å jamre høyt når andre får støtte for ikke å tie. Det er nok en sammenheng.

Arnulf Øverland kalte ytringsfriheten for den første menneskerettigheten. I boken Det frie ord (1935) skrev han disse fornøyelige setningene om denne avgjørende friheten: «Da jeg var liten, følte jeg en dyp medlidenhet med dyrene, fordi de ikke kunde snakke. Siden har mitt hjerte forherdet sig; men fremdeles er jeg tilbøielig til å anse ytringsfriheten som den første menneskerettighet. Det første man gjør når man kommer til verden er jo også å oppløfte et brøl av forferdelse. Det nytter jo lite, men likevel».

Det brøles i disse dager i forferdelse fra de sobre salongene over at Fjordman, Peder Are Nøstvold Jensen, støttes med 75 000 kroner av Fritt Ord for å skrive bok om sine betraktninger rundt 22.juli. De samme var tause som graven da en av de forferdedes kollegaer fra de samme salongene fikk støtte fra samme Fritt Ord for å skrive en portrettbok om samme Fjordman.Logisk?

Fjordman aldri tatt til ordet for massedrap. Jeg har heller aldri registrert noen form for voldsromantikk fra hans penn, slik Egil Knutsen (Ap) påstår. Og i motsetning til samme Knutsen klarer Fjordman å skille mellom islam og muslimer: at det selvsagt finnes mange muslimer som er moderate, er noe annet enn å påstå at islam i seg selv er moderat. Det er islam ikke.

Fjordmann er derfor (med rette) kritisk til islam. Så er det ingen forbrytelse å gå lengre i sin islamkritikk enn det jeg gjør. Det er langt alvorligere at redaktører er så redde for å kritisere islam at de mentalt gjør i buksa bare med tanken…….se videre på Bergens Tidende

Demo mot gjengvoldtekt

Folk i Ber­gen er opp­rørt og for­fer­det over gjeng­vold­tek­ten av en 30 år gam­mel kvinne. Man­dag kveld blir det mar­ke­ring mot voldtekten.[.]

Poli­tiet er svært til­bake­hol­den med opp­lys­nin­ger. Ber­gens Tidende har tynt med stoff. Man synes å ha blan­dede følel­ser over­for et fol­ke­lig enga­sje­ment. Men hvis mediene ikke viser større sym­pati og våger å være pub­li­kums tale­rør, vil det ramme dem selv. Da risi­ke­rer mediene å bidra til sti­gende spen­ning folke­grup­per imel­lom. Lokale ini­tia­ti­ver til mar­ke­rin­ger mot vol­den er i tråd md 60-70-årenes krav om å “ta natta til­bake”. Nå hand­ler det om dagen. Kvin­nen ble fun­net på blanke lør­dag etter­mid­dag, sterkt forkommen. Document.no.

Fanpost fra Abdullah til Mikael Jalving

Det må være rart at have ghostwritere. Abdullah har skrevet næsten hele blogposten. Nu kan han blive et begreb: Enhedskommunisterne og de sørgelige rester af SF gjorde en Abdullah, det kunne f.eks. hentyde til alfabetiseringsgraden af deres vælgere og nogle af deres tillidsvalgte. Jeg skal ikke nævne navne, selvom jeg er fristet af en ‘nydansk’ Enhedskommunist, som er i min indbakke i dag. Jeg tier og overlader til Abdullah:

Jeg kommer ikke i himmerige. Det er beskeden fra et nyt navn i min indbakke.

Jeg kender ham ikke, og så alligevel lidt. Han lyder navnet Abdullah og har nu svaret direkte på min seneste blogpost ved at sende mig en helt personlig mail. Og den er så elskværdigt oplysende, at jeg iler med at offentliggøre Abdullahs guldkorn, så flere kan få glæde af dem og med egne øjne se, hvordan et rent, islamisk hjerte tænker med skyldig reference til Koranen. Ikke i Saudi-Arabien, Egypten, Somalia eller Libanon. Men i Danmark af 2013. Jeg har valgt ikke at rette stave- og slåfejl. Det er som bekendt tanken, der tæller…..JP Blogs

Söndagskrönika: När rättvisan hinner ifatt

Av Julia Caesar:

Copyright Julia Caesar, Snaphanen och HRS. Citera gärna delar av texten men iaktta gott bloggskick och länka till Snaphanen!

COLLAGE

Han är den – hittills – värste av alla grova krigsförbrytare som har släppts in i Sverige. I flera massakrer har han skjutit med automatvapen rakt in i civila folkmassor och dödat tusentals personer. I sjutton år lyckades han gömma sig undan rättvisan. Men den 22 december 2011 grips rwandiern Stanislas Mbanenande, född 1958, på Bromma flygplats i Stockholm när han landar från en utlandsresa för att fira jul med familjen i Gävle. Nu har han dömts av Stockholms tingsrätt till livstids fängelse för folkmord och grovt folkrättsbrott; mord, mordförsök, anstiftan till mord samt människorov.

Som “informell ledare” har han spelat en mycket aktiv och drivande roll i det rasistiska folkmordet på den etniska minoritetsgruppen tutsi i Rwanda 1994 – ett krig som pågick i 100 dagar och berövade 800 000 människor livet. Den svenska domen är unik – Stanislas Mbanenande har begått de grövsta brott som någonsin har avhandlats i en svensk domstol. I sin frånvaro dömdes han redan 2009 i Rwanda till livstids fängelse för folkmord, men han lyckades alltså hålla sig undan rättvisan i ytterligare två år. Av den rwandiska domen framgår att han har åtalats för att “anstifta till folkmord, leda folkmord, vara ledare och begå folkmord och vara berömd i dödande”. Men eftersom Stanislas Mbanenande blev svensk medborgare 2008 har den svenska regeringen vägrat lämna ut honom till Rwanda – trots att han också har rwandiskt medborgarskap.

Han har dödat tusentals skyddslösa civila

Enligt ett stort antal vittnen och 21 målsägande har Stanislas Mbanenande gått fram som en veritabel mordmaskin i inbördeskriget i Rwanda 1994. Han har vid flera massakrer urskiljningslöst skjutit med automatvapen mot tusentals skyddslösa civila, män, kvinnor och barn. Jag har tidigare skrivit om förundersökningen i den unika rättegången i krönikan “Mordmaskinen”.

Domen och förundersökningen är ohygglig läsning. Målet, att utrota folkgruppen tutsi, fick legitimera obeskrivliga grymheter från den rwandiska majoriteten hutu. Mördarna fanns på alla nivåer i samhället: advokater, domare, journalister, politiker, affärsmän, lärare, läkare, bönder, präster. Enligt Timothy Longman, av rätten anlitad expert på folkmordet i Rwanda, var det i huvudsak välutbildade människor i ledande ställning som organiserade attackerna. De var närvarande vid massakrerna, men själva dödandet var ett hårt arbete som istället gärna överläts till ungdomar och bönder från lägre samhällsklasser.

Anställda inom FN-organ och andra internationella organisationer – även sådana som tillhandahöll humanitär hjälp och medicinsk vård – deltog också i dödandet. Medan omvärlden, inklusive FN, passivt såg på pågick kriget i Rwanda mellan den 6 april och 18 juli 1994.

Tusentals lurades in i dödsfällor

På flera platser dödades tusentals personer sedan de beordrats dit av myndigheterna och utlovats skydd. På berget Ruhiro söder om Kibuye stad skjuter Stanislas Mbanenande med en Kalashnikov rakt in i en obeväpnad folksamling som flytt dit för att söka skydd. Han skjuter också personer som försöker rädda sig ut i sjön Kivu. De som kan simma skjuts, övriga drunknar. Sjön blir en kokande massa av döda kroppar som via tillflöden under lång tid förgiftar Victoriasjön.

Gatwaro idrottsstadion i Kibuye stad i västra Rwanda var en av de platser där tusentals civilpersoner samlats sedan de beordrats dit av myndigheterna. Stadion omringas av hundratals poliser, militärer och paramilitära grupper. De skyddssökande spärras in i en dödsfälla. Stanislas Mbanenande skjuter enligt flera vittnen med automatvapen rakt in i folkmassorna och berövar uppsåtligen flera tusen människor livet.

“Han sköt själv prästen och hans fru”

Katolska kyrkan och vandrarhemmet Home S:t Jean i Kibuye stad är en annan plats dit flera tusen människor sökt sig sedan de utlovats skydd där. Kyrkan omringas, människorna stängs in. Bensindränkta brinnande bildäck och tårgasgranater kastas in i kyrkan, och röken tvingar ut de instängda. Flera hundra militärer, poliser, paramilitärer och civila går till samlad attack med skjutvapen, handgranater, machetes, påkar och tårgas. Flera vittnen ser Stanislas Mbanenande mörda vid den katolska kyrkan och på vandrarhemmet. Ett vittne ser också förövarna plundra de döda kropparna, söka igenom de dödas fickor och ta pengarna. För pengarna går gärningsmännen på pubarna och firar.

“I alla attackerna hade han gevär. Han sköt alltid mot en massa folk och omkring sig. Vid kyrkan och S:t Jeanklostret sköt han själv prästen och hans fru” berättar vittnet.

Mbanenande en välutbildad kändis i Kibuye

När folkmordet bryter ut den 6 april 1994 är Stanislas Mbanenande 35 år och lektor vid universitetet i Butare i södra Rwanda. Han tillhör den rwandiska majoriteten hutu och kommer med rwandiska mått mätt ur ett slags överklass. Fadern André Ruzimpuruza är tjänsteman på prefekturen, och modern Nikuze Assinath (analfabet enligt sonen) sålde bröd och öl.

I den lilla hemstaden Kibuye med cirka 3 000 invånare i västra Rwanda är Stanislas Mbanenande en välkänd person. Alla känner igen den lille mannen (165 centimeter) med glasögon och mustasch. Han har hög status och är ett slags ikon, eftersom han är den ende i byn som har studerat utomlands. Att han är välkänd har haft betydelse för vittnesmålens trovärdighet. Enligt minnesexperter som hörts i rättegången minns vi och kan lättare identifiera människor som vi känner igen sedan tidigare.

“Han uppmanade oss att döda alla tutsier”

Mbanenande är civilingenjör, utbildad i Krasnoder i dåvarande Sovjetunionen och vid universitetet i Sherbrooke i Kanada. När kriget bryter ut beger han sig enligt vittnen snabbt till hemstaden Kibuye och intar en ledande roll i massakrerna.

“När folkmordet började kom han direkt till Kibuye iförd soldatuniform och hade gevär med sig” berättar ett vittne. “Han uppmanade oss att mörda alla tutsier, och efter det kunde vi ta deras ägodelar, fast vi fick inte ta någonting innan vi dödat dem.”

Han stannar i Kibuye tills inbördeskriget går mot sitt slut i slutet av juni 1994. Då börjar det brännas under fötterna på Stanislas Mbanenande, och han flyr över Kivusjön och sätter sig och familjen i säkerhet i Bukavu i Kongo, dåvarande Zaire. 1996 tar han sig därifrån till Kenyas huvudstad Nairobi via ett otillgängligt bergsområde i norra Rwanda och Uganda. Ett vittne som flydde samtidigt från Rwanda berättar:

“Han kom till Kongo i en bil som var fylld med stöldgods från Kibuye plus fru, barn, sin yngre syster och yngre bror. Han sålde stöldgodset innan han flög till Kenya och sökte asyl där.”

Kom in i Sverige på falska ID-handlingar

Efter flykten från Rwanda har Stanislas Mbanenande livnärt sig på uppdrag åt internationella organisationer. Han har ironiskt nog haft flera FN-uppdrag, bland annat vid avdelningen för fredsbevarande insatser vid FN:s generalsekretariat och vid ICAO, Internationella civila luftfartsorganisationen. Han har arbetat i Kosovo, Somalia, Sydsudan, Eritrea, Kuwait, Irak, Elfenbenskusten, Tchad och Liberia. Arbetet i Tchad får han sparken från sedan den rwandiska livstidsdomen blivit känd 2009. Han har aldrig återvänt till Rwanda, inte heller vid sin mors död 2008.

Både han och hans fru har släppts in i Sverige på falska ID-handlingar. Tack vare gränslös svensk godtrogenhet och brist på kontroll har de fått permanenta uppehållstillstånd, PUT. Vid husrannsakan i villan i Gävle beslagtar polisen inte mindre än tre olika pass som Mbanenande själv uppger att han har skaffat sig “för att kunna resa”; ett rwandiskt pass utfärdat den 31 december 1997, ett ugandiskt pass utfärdat den 15 september 1998 och ytterligare ett rwandiskt pass utfärdat den 3 maj 2002, med falska namn- och födelsedata.

Söker asyl med falskt ugandiskt pass

När Stanislas Mbanenande och hans hustru Mukazana Jeanne d´ Arc Mbanenande, född 1963, befann sig i Nairobi gjorde de upp en plan. De valde Sverige, det mest kravlösa och dumnaiva land de kunde hitta. Tanken var att först plantera hustrun och barnen i landet som asylsökande. En dag i juli 1999 flyger Mukazana Jeanne d´ Arc Mbanenande via Istanbul till Stockholm tillsammans med de två äldsta barnen, födda 1987 och 1997. Då har det börjat brännas under fötterna på familjen även i Nairobi. Hon söker asyl som flykting hos polisen på Arlanda med ett falskt ugandiskt pass.

“Vänner och folk som gedde en pengar och dom gedde passet för att komma hit” säger hon i förundersökningen. Mukazana Jeanne d´ Arc Mbanenande är vid ankomsten höggravid och föder det tredje barnet i Sverige.

Kommer som anhöriginvandrare – ingen kontroll

Sedan hustrun och barnen kommit som ankare har Stanislas Mbanenande beviljats permanent uppehållstillstånd på så kallad anknytning, det vill säga som anhöriginvandrare.  Det är ett av de vattentätaste sätten att ta sig in i Sverige, utan kontroll av ett eventuellt kriminellt förflutet. Precis som sin fru tar han sig in i Sverige med falska ID-handlingar. Han har aldrig bott i Uganda men använder sig av sitt falska ugandiska pass.

“Det är vad man måste göra för att överleva” säger han i polisförhören. I april 2008 får han svenskt medborgarskap, utan någon prövning av sitt förflutna.

Förnekar brott trots tung bevisning

Fortsæt med at læse “Söndagskrönika: När rättvisan hinner ifatt”

Tusinder demonstrer for Erdogan – i Wien

Several thousand people have taken part in a demonstration in Vienna in support of Turkish Prime Minister Recep Tayyip Erdogan. Police said about 8,000 people participated in Sunday’s pro-Erdogan demonstration in the Austrian capital — many waving red-and-white Turkish flags and some carrying banners with pictures of the Turkish leader.Thousands take part in demo backing Turkey’s Erdogan in Austria’s capital, Vienna Der var også en mindre imod Erdogan, politiet måtte sørge for, at de ikke mødtes: Tausende bei Pro-Erdogan-Demonstration in Wien

To af seks dommere ville smide Ahmed Omar Mohammed ud

Det var ikke alle seks dommere og domsmænd i Vestre Landsret, der var enige i, at en 18-årig somaliskfødt mand skal have lov til at blive i Danmark efter voldtægten af en 10-årig pige i Gullestrup ved Herning. Dombogen viser, at ud af de seks voterende dommere og domsmænd vurderede fire, at Ahmed Omar Mohammeds tilknytning til Danmark var så stærk, at en udvisning af ham ville stride med Den Europæiske Menneskerettighedskonventions artikel 8 og dermed Danmarks internationale forpligtelser. Derfor stemte de imod udvisning af voldtægtsmanden.

De fire lagde vægt på oplysningerne om den tiltaltes privatliv og hans tilknytning til Danmark, blandt andet at hele hans skolegang har fundet sted i Danmark og hans gode danskkundskaber.De resterende to voterende mente derimod, at forbrydelsernes grovhed kombineret med oplysningerne om den 18-åriges private forhold og hans tilknytning til Danmark gør, at Ahmed Omar Mohammed burde udvises. I Vestre Landsret er det altid sådan, at sagerne afgøres efter stemmeflertallet. Derfor fik voldtægtsmanden lov til at blive i Danmark. Dombog afslører: Så uenige var dommerne om udvisning af somalier

Abdel-Samad: ‘Et liv uden frihed, har ingen mening’

ZDF Heute Journal, “Leben ohne Freiheit hat keinen Sinn” 20.6.2013. Se også: Fatwa mod Hamed Abdel-Samad: ‘Ønskes dræbt’. Han betoner det urimelige i, at en egyptisk regering på samme tid forventer tysk, økonomisk bistand, samtidigt som den ikke skrider ind over for terrorisering af tyske statsborgere.

Jeg har det fint, jeg er på et sikkert sted. Jeg er ikke bekymret for mig selv, jeg er bekymret for min familie. Den har haft mange vanskeligheder, siden dette problem begyndte……….Hvis man sammenligner det Muslimske Broderskabs historie med den fascistiske bevægelse i Europa, så ser man mange paralleller. De opstod begge i tyverne i sidste århundrede. De er begge fortalere for verdensherredømme og for deres moralske overlegenhed over alle andre. De kræver begge absolut lydighed fra deres tilhængere. De hylder begge ‘engangsdemokratiet’ – hold ét valg og ødelæg så demokratiet indefra som en trojansk hest. (Snaphanens oversættelse, video, tysk u. oversættelse.)

“If we are weak, our land will become Muslim.”

After a ritual prayer atoning for past sins, Ashin Wirathu, a Buddhist monk with a rock-star following in Myanmar, sat before an overflowing crowd of thousands of devotees and launched into a rant against what he called “the enemy” — the country’s Muslim minority.“You can be full of kindness and love, but you cannot sleep next to a mad dog,” Ashin Wirathu said, referring to Muslims.

“I call them troublemakers, because they are troublemakers,” Ashin Wirathu told a reporter after his two-hour sermon. “I am proud to be called a radical Buddhist.”In his recent sermon, he described the reported massacre of schoolchildren and other Muslim inhabitants in the central city of Meiktila in March, documented by a human rights group, as a show of strength. “If we are weak,” he said, “our land will become Muslim.” Extremism Rises Among Myanmar Buddhists

“They will get their nuts chrushed”

Lydkvaliteten er ikke optimal, men det er Allan West, som er den sorte præsident, jeg gerne ville se i USA, og til dem der går meget op i farver, vil jeg sige: Min kandidat er sortere end din (Obama).

On Thursday night Elisabeth Sabaditsch-Wolff appeared at the annual ACT! For America gala banquet at the Omni Shoreham Hotel in Washington D.C. Her function at the occasion was to present the first annual “Elisabeth Sabaditsch-Wolff Profiles in Courage Award” to Lt. Col. Allen West. After Col. West received his award, he told the audience that he didn’t deserve it. He presented it in turn to a young woman named Julie, a Pakistani Christian who had acid thrown all over her body by Muslims. She is now an American living in Texas, and is studying to be an accountant. She had spoken previously at the event.

This moving moment was caught on video. The sound in the clip below is somewhat unclear at the beginning, but settles down after Col. West begins speaking into the microphone. Many thanks to Vlad Tepes for processing and uploading this video: Allen West Honors a Hero fra Gates of Vienna af Baron Bodissey

Melanie Phillips on Syria and Iran

BBC Question Time June 20th 2013.Der er ikke så få bud på Syrien. Tarek Fatah siger, vi bevæbner det fremtidige Al Qaeda. Daniel Pipes siger “Bevæbn den part, som er ved at tabe, det svækker islam og er i alles interesse.” og Sarah Palin siger simpelthen: “Let Allah sort it out.” Jeg siger så lidt som muligt, det er rigeligt at den danske regering overhovedet accepterer kamptrænede jihadister at rejse tilbage hertil. De skal have at vide, de har løst en enkeltbillet ud af landet. Hvis man vil og tør se de krigsforbrydelser, nogle af dem har begået, er det “syria” på You Tube. Det er så barbarisk, at det aldrig kommer på TV.

“I tager en løve med hjem og lader den æde jer”

Navaz Virani er ikke nådig. Norsk innvandringspolitikk er på ville veier, mener ham. – “Norsk innvandringspolitikk er som å ta en løve inn fra jungelen og hjem til en enebolig. Så lar du han få fem kilo med fersk kjøtt hver dag, uten å jakte. Så, etter tre år, tar du han ut av buret og sier at han skal jakte selv. Det første han da gjør, er å spise deg opp,” sier Virani til Nettavisen NA24.

Han opplyser at i flere land i Afrika i dag er det plakater hvor det står at du kan reise til paradis for x-antall kroner, og paradiset det siktes til er Norge.- “Vi lærte om isbjørner før jeg kom til Norge, men nå lærer de, at dersom de slipper inn, så skal de slippe å jobbe resten av livet,” sier Virani.- “Når det florerer slike plakater i mange land, så rekrutterer man folk som har en agenda. Det er ikke bra,” fortsetter han.

Virani er ikke hvem som helst. Han kom til Norge i 1972 etter at han og familien ble jagd bort fra Uganda av diktatoren Idi Amin.- “Jeg begynte raskt å jobbe og giftet meg tidlig med en norsk jente. Jeg gikk 20 kilometer langrenn første året og hadde barn da jeg var 18 år – så det gikk veldig kjapt med meg,” sier han. Kom til Norge og slipp å jobbe resten av livet.

“You Can’t Say That in Austria”

Elisabeth Sabaditsch-Wolff took a brief break during her American speaking tour to talk with Michael Coren earlier tonight on his SUN TV program. She discussed her own case in Austria, and the deteriorating condition of free speech in North America and Europe, where any discussion of Islam is hemmed in by Islamic laws on slander

»Mäns våld mot kvinnor«

Messes der igen og igen i den løgneindustri, der kalder sig svensk ‘journalistik.’ Skandinaviske mænd må være blandt jordens mest uvoldelige, det er ikke deres partnere der sørger for overbelægningen på kvindekrisecentre, men de skal bære skylden for andres voldelighed i den forløjede, svenske debat. Hvilke andre mænd ?

For få år siden var den typiske partnerdrapsmann etnisk norsk. Sånn er det ikke lenger.I 2013 mener politiet at over 70 prosent av drapene er begått av en partner med utenlandsk opprinnelse.Det kommer frem av en gjennomgang VG har gjort av alle de 24 drapene så langt i år. 14 av disse etterforskes som såkalte partnerdrap. Av de 14 drapene der en partner er siktet, er 10 av dem av utenlandsk opprinnelse. Ti av 14 partnerdrapssiktede er av utenlandsk opprinnelse Forskere: Utviklingen ikke tilfeldig

Her skal ikke forglemmes den vold, som disse typer begår mod de indfødte på vegne af deres egne folkevalgte landsforræddere. Når man har set nok af denne slags historier, frygter man virkelig at politikerne vil overlade løsningen på dette til det private initiativ:

Kvinne skal ha blitt voldtatt av flere menn. Kvinnen i 30-årene ble funnet ved en fontene i parken.Hun har forklart at det var fem utenlandske menn som voldtok henne, forteller operasjonsleder ved Hordaland politiidistrikt, Erik Gjesdal.

Hun var grovt skjendet og svært medtatt. Det er noe av det verste jeg har sett, sier sykepleieren, som ikke vil ha navnet sitt i avisen. Ifølge sykepleieren segnet kvinnen plutselig om på gresset, førti meter fra fontenen.– Hun prøvde å reise seg, og var sjokkpreget og skjelven, sier sykepleieren.Melding om voldtekt i Nygårdsparken, Etterforsker voldtektssak i Bergen: – Noe av det verste jeg har sett. Kvinne har anmeldt gruppevoldtekt i Bergen.

Medløberen

Medløberen er en evig skikkelse i litteratur og film, måske fordi ingen af os undgår at blive udsat for dets fristelse, det store eller det lille medløberi, det kræver mod at sige flokken imod. Der er flest af de små, forskere, politikere og journalister der fortier sandheden af karrieregrunde, men totalitære styrer virker som fremkaldervæske på de medløbertyper, vi kender, og blandt de intellektuelle finder vi nogle af de værste. I min beskedne dagligdag er svensk journalistik det mest kvalmende og hyppige medløberi, jeg støder på. Den inkarnerede fejghed og leflen, et dagligt bedrag af sandheden, men det er også set herfra ‘blødtotalitarisme’. Hvilket andet land ville vove at henvende sig så patroniserende som her til sine borgere?

Indspilning i fuld skærm 20-06-2013 012355 (1)

Bibliotekerne har en overvægt af gode film, og forleden greb jeg István Szabós Mephisto for at gense den. Jeg syntes jeg havde den frisk i erindring, men det er altså 32 år siden jeg så den. Billederne stod stadig stærkt i hukommelsen, men plottet og historiens omdrejningspunkt, var godt at få genopfrisket.

Klaus Mann skrev den om sin svoger, den hyldede skuespiller Gustaf Gründgens, der valgte karrieren og nazitysklands muligheder, hvor Mann flygtede i 1933 og udgav sin bog om svogeren i 1936. Nazisterne producerede mange andre medløbere, den lille sergent Herbert von Karajan og Sarah Leander, der begge overlevede med visse skrammer, hvor den danske filmstjerne Asta Nielsen fulgte sin samvittighed og forlod nazi-tyskland. Hun var nok til the hos dr. Goebbels, der er aldrig fundet en eneste udtalelse fra Asta Nielsen, »der tyder på blot den ringeste sympati for nazismen.«

Szabo fletter den klassiske Faust-myte ind i historien, der i korthed går ud på at Faust låner magiske kræfter af djævelen i en årrække mod at denne tilsidst kræver hans sjæl og overlader ham til evig forbandelse. Det er en retfærdig skæbne, man godt kan lide at se, og det er da også en meget moralsk film. “To thine own self be true and it must folow as the day the night thou canst not then be false to any man.” (Hamlet) Den store skuespiller må endda sluge den pille, at spille en heroisk, nazistisk version af netop Hamlet.

Gustaf Gründgens havde en karriere efter krigen, men døde i Manilla i 1963 af, hvad der formentlig var et selvmord. På hans natbord lå der en seddel med ordene: “Jeg har nok taget for mange sovepiller, jeg har det mærkeligt, lad mig sove det væk”. Han havde sit, at ønske at sove fra.

Filmens Gründgens får en slutning, der er åben for fortolkning: Hans protegé, nazigeneralen, der er modelleret over Herman Göring, inviterer ham ud på Berlins nye Olympia Stadion i Charlottenburg for at ‘vise ham sin egen store scene’. Han beordrer Gründgens (Höfgen, kalder Mann ham) ned på arenaen, hvor han fanges ind af lyskastere. Der slutter medløberens historie, om han så dør her eller ej. Man kan ikke svigte sin samvittighed, sine idealer og sine venner uden at komme til skade.

Se den, den er stadig den eneste ungarnske film, som har vundet en Oscar, og Klaus Maria Brandauer er fænomenal som den ultimative medløber: En begavet, charmerende mand, der bliver kvalt af sine egne, sociale ambitioner. Ingmar Bergman sagde om filmen: “Et passioneret kunstværk. Aldrig før har jeg syntes bedre om filmen end bogen.”

Fortsæt med at læse ““You Can’t Say That in Austria””