Bat Ye Or’s mand døde i dag i Schweiz efter længere tids sygdom. R.I.P. David Littman. A David Littman Retrospective. David Gerald Littman (July 4, 1933 – May 20, 2012) was a British historian and a human rights activist at the United Nations in Geneva, representing various NGOs.
“Jeg er ikke vidne til noget”
Religionshistoriker og forfatter Hanne Nabintu Herland er den anden, der i en avisartikel nægter at vidne i Breivik-sagen. Det er lidt sent, men ikke for sent til at starte en kædereaktion. Lars Gule er ikke så lidt fræk: “Hun er innkalt som vitne for å vise at hun, og mange andre, deler flere av synspunktene til Breivik.” Med det bekræfter han det Herland kalder ‘politisk heksejagt’, og at han ikke selv forsømmer nogen lejlighed til at deltage aktivt i den. Lars Gule har kronede dage. Gule mener i det hele taget at vide, hvad Breivik mener. Andre har haft sværere ved at finde ud af det på et kvalificeret grundlag, nemlig ABB’s ‘manifest’. Nogle har faktisk læst det hele.Peder Jensen skrev efter at have læst det:
Breivik is consistently inconsistent, or very nearly so. He contradicts himself so frequently that it’s hard to keep track of his basic ideas, if he has any at all apart from glorifying his own person through murder. One of the few ideas he is consistent about is that he admires the mentality and methods of Islamic Jihadist terrorists……..Breivik is the anti-Nazi who admires neo-Nazis, the anti-Marxist who admires Marxist revolutionaries, the anti-Islamist who openly admires and emulates Islamic Jihadist terrorists, the non-religious person who thinks he will be canonized as a saint by the Catholic Church for murdering unarmed teenagers, a “perfect knight” who calls his sister a slut, and a modest man who believes that his candy-eating habits are of geopolitical importance.
Hvilke “synspunkter deler Herland?” Der er vel frit valg? Herland selv skriver i avisen:
Jeg har i dag gjort tingretten oppmerksom på at jeg følger Stein Lillevolden og kommer ikke til å vitne i terrorsaken. Hvis det innebærer at jeg blir slept i fengsel, må man gjerne gjøre meg til en politisk martyr. Jeg nekter uansett å gå spissrotgang i den forskrudde drapsmannens show der han og hans forsvarere haler inn personer med såkalt «medieappell» i forsøket på å gi drapsmannen sympati.
Jeg er hverken rettspsykiater, advokat eller terrorekspert. Jeg er en norsk forfatter som utelukkende er innkalt som «kjendisvitne» og et element i den ondskapsfulle drapsmannens mediestrategi, noe jeg motsetter meg på det sterkeste. Da det er åpenbart at jeg ikke har noe å si som er av betydning for straffesaken, har jeg heller ikke en plikt til å vitne. Hanne Nabintu Herland: Politisk heksejakt, Heller fengsel enn å vitne i Behring Breivik-rettssaken,Debattør: Norge på vej til at blive DDR.
Bawer: Going Undercover in Sweden’s Mosques
The only surprising thing about this program is that Swedish national TV broadcast it at all, given that it violates the see-no-evil policy on Islam that has guided that country’s politics and journalism from the git-go. How, one wonders, did the producers get away with this? Part of the answer is that the program’s emphasis on the mosques’ unequal treatment of women made it far more acceptable than it might have been had the mosques been criticized from another angle. Sweden, after all, prides itself on the notion that it is (as we were reminded at the beginning of the program) the country in the world in which men and women enjoy the greatest equality. Which trumps which in Sweden: multicultural blindness toward Islamic misogyny or the proud Swedish tradition of equal rights for women? The producers of Uppdrag: Granskning were plainly betting on the latter.
In addition, the producers manifestly strove to frame the program not as an attack on Islam but as a criticism of rogue mosques by “good” Muslims and their allies in the name of “true” Islam. Viewers were informed at the outset that one of the two women in burkas is a Muslim and that the other is an ex-Muslim. The producers also granted a prominent role to Mohammad Fazlhashemi, a Muslim historian of Islam, whom they presented as a personification of decent, moderate, democratic, law-abiding Swedish Islam, and whom they kept cutting back to: instead of having an infidel Swede comment on the counsel given to the women at the various mosques, the producers accorded that role to Fazlhashemi, who smoothly argued that the unfortunate statements made by the men at the mosques to the undercover women in burka only fuel the fire of Islam’s enemies, including the Muslim-haters in the Swedish Democrat Party. By giving such counsel, lamented Fazlhashemi, his fellow Muslims “live up to all the prejudices of the Islamophobes.” Thus did the producers manage to affirm their abhorrence for “Islamophobia” and their solidarity with “good” Muslims like Fazlhashemi.
Whatever. At least it got the show on TV. But whether it will make any difference is, I would guess, doubtful. I hope I’m wrong. But Sweden is a tough case. And in Britain, as noted, where the media are a lot more open about these things, the only people who ended up in trouble with the law as a result of Undercover Mosque were its producers. Heaven only knows what’s in store for the gutsy folks at Uppdrag: Granskning.Bruce Bawer Frontpage Magazine. (Med dold kamera i svenska moskéer med SVT:s Uppdrag Granskning.)
Pia Kjærsgaards ugebrev: Den svenske løgn
Se også Ekstra Bladet: Pia Kjærsgaard retter et uset skarpt angreb på vore svenske naboer.
Vores naboland hinsides Øresund har længe været udlændingepolitikkens ”Utopia”. Her modtages alle mennesker fra den tredje verden med åbne arme, hvad enten de nu er personligt forfulgte eller blot ønsker et bedre liv uden fattigdom. I Sverige er ”multikulturalismen” statsdoktrin på samme måde som ”antifascismen” var det i det tidligere DDR.
Og i det stærkt hierarkisk opdelte svenske samfund diskuteres magtelitens officielle politik ikke. Selv om det ved riksdagsvalget i september 2010 lykkedes det indvandringskritiske parti, Sverigedemokraterna, at komme i Rigsdagen, bliver det i dag af de øvrige partier frosset ude i et omfang, så den borgerlige regering stemmer mod egne forslag, hvis det viser sig, at et flertal kun kan tilvejebringes ved hjælp af Sverigedemokraternas stemmer.
Fortsæt med at læse “R.I.P. David Littman”







