Professor Christian Bjørnskov skrev forleden i Jyllands-Postens kronik – Religion blokerer for udvikling, at “Det er ikke islam som sådan, der reducerer tilliden… blot det forhold, at muslimer i gennemsnit er stærkere troende end andre”. Teologen og filosoffen Henrik Gade Jensen mindede i en kronik igår økonomen om, at religioner er forskellige. Selv ateister er begyndt at opdage det:

Når Bjørnskov skriver: »Det er ikke islam som sådan, der reducerer tilliden blot det forhold, at muslimer i gennemsnit er stærkere troende end andre«, så vælger han at se bort fra indholdet og kun måle og sammenligne og statistisk behandle tro og religion ud fra intensitet.

Der er masser af religion, der blokerer for udvikling. Og der er religion, der stimulerer udvikling, vækst og kapitalisme. Det har i hvert fald siden Max Weber været ret kendt i den akademiske verden, at kapitalisme og protestantisme som regel går hånd i hånd.

Det generelle, som kan siges, er, at religioner med tabuer og rigide forskrifter for rent og urent, er mindre befordrende for vækst og udvikling. Mens religioner, der lægger op til universalisme og generelle principper, er mere egnede til at fremme civilisation, integration og udvikling. Med andre ord tvinges man til at kvalificere religionen, hvad vi tror på, før der kan udsiges noget generelt om religion og tro sammenlignet med andre parametre.

Det er ikke lige gyldigt, hvad man tror på. Jeg tror lige så intenst som en fundamentalistisk muslim, men jeg tror på, at Jesus er Guds søn, sandheden, der blev åbenbaret for verden, og den tro gør, at jeg er stillet fri i mange daglige gøremål, og den gudstro detaildikterer ikke min livsstil, moral og politik og giver mulighed for at lade videnskab, kultur og politik have sine egne ikkereligiøse sandheds-eller duelighedskriterier, fordi sandheden ikke ligger i politikken, kulturen eller videnskaben. En anden gudstro ville give andre konsekvenser. Min kristne gudstro gør mig fri – fri for at være bundet af religiøse bud. Biskop Jan Lindhardt sagde engang, at danskere er langt mere religiøse end muslimer i Saudi-Arabien, men de ved det bare ikke. Danskerne er ikke religiøse ved at læse i Bibelen eller slide på kirkebænkene om søndagen.

Noget religion er kolossalt skadeligt og undertrykkende. Anden religion er betingelsen for tillid, ret og udvikling. Historien viser, at det er religioner, der bestemmer, om kulturer og økonomier blomstrer. Og det burde egentlig ikke være så nyt. Nordafrika, som var Romerrigets grønne kornkammer og leveringsdygtigt i løver og elefanter, blev ørken, da en nomadereligion blev dominerende i 600-700-tallet. Religion bestemmer alt. Hele vores kultur, samfundssystem, retsorden og økonomi er intimt forbundet med tro. Og for vores samfund naturligt nok med den bibelske, jødisk-kristne tradition.

Vores retssystem baseret på skyld (culpa), og en proces, hvor der forlanges, at der tales og vidnes sandt (mened straffes ret hårdt), skyldes i høj grad (men ikke kun) kristendommen. Men hvis man sendte et spørgeskema til danske byrets-, lands-og højesteretsdommere og spurgte, om de var religiøse eller brugte religionen i deres metier, ville det uden tvivl konstateres, at dommerne – heldigvis -alene forstår sig som faglige jurister, der kun fortolker loven, retspraksis og de sædvanlige retskilder til at fælde en dom. Men det betyder ikke, at religionen ikke er med, men at den flyver under den radar, som statistiske økonomer er udstyret med.

Også økonomiske systemer er intimt og sensitivt forbundet med religion. Dikterer religionen forbud mod låntagning eller renter, giver det kolossale negative konsekvenser for vækst og udvikling. Ligeså hvis religionen forbyder handel med andre end trosfæller. KRONIK: Religion bestemmer alt, Jyllands-Posten 06.11.2013 (ikke online)

Why Did so Many Wanted Nazis Convert to Islam?

Giulio Meotti går for at være en troværdig kilde. Bortset fra Alois Brunner er navnene på hans liste her er nye for mig

While reading these and other stories of Nazi officials who fought for Islam, I am reminded of the project of the Mufti of Jerusalem, Haji Amin al Hussein, who planned to install a gas chamber and a crematorium near Nablus/Shechem. That is the real “occupation”, that of a genocidal and totalitarian ideology at war with the Jews in their own land. A Birkenau in the desert. A Mauthausen which would have liked to set foot on Mount Zion. Leder af Giulio Meotti

Sverige sett från Danmark

Morten Uhrskov skrev i går en kronik til Avpixlad, som har vakt enorm interesse og fået indtil videre 170 kommentarer

Jag har nu i 14 år bekantat mig med konsekvenserna av den icke-västliga invandringen till Europa, särskilt den muslimska invandringen. Gradvis har jag fått en bra överblick över förhållandena i ett tiotal länder. Alla dessa länder fortsätter att föra en flagrant oansvarig invandringspolitik, men Sverige tar priset.

Læs mere »

by Fjordman

When discussing the negative consequences of mass immigration, critics sometimes claim that the pro-Multicultural media elites will only want to restrict mass immigration after they themselves have personally felt the negative effects of the policies they support. This is true in some instances, but not always. A recent case form Norway illustrates this.

Under the heading “Robbery wave as deserved,” the left-wing national daily Dagbladet in Norway ran an essay on November 1, 2013 by the writers Arild Opheim and Elin Ruhlin Gjuvsland. They have both worked as profiled journalists for the state broadcaster NRK, Norway’s equivalent of the BBC.

It is an old saying that “A conservative is a liberal who’s been mugged.” Yet here we are dealing with two open-border Multiculturalists who were mugged in a very brutal manner. They reacted to this by becoming even more devout open-border Multiculturalists. The couple were assaulted in their own private home in Oslo in late 2011. The two hooded intruders spoke broken English, mixed with some Arabic and Spanish words. They said, “Don’t look. Sleep. If look, we kill.”

The couple were tied up in their bed in the middle of the night and robbed of their valuables. One of the young foreign criminals was later caught. He turned out to be an 18-year-old North African from Algeria who had lived in Spain for some years. The female victim, Elin Ruhlin Gjuvsland, is relieved that she did not become a racist because of this traumatic ordeal.

It turned out that the two young criminal men were asylum seekers who had recently had their applications for residency rejected. The conclusion drawn by the victims Arild Opheim and Elin Ruhlin Gjuvsland was that they and other Norwegians deserve to be violently attacked because of the country’s allegedly restrictive immigration policies. (In reality, the white natives could be a minority in their own country by the middle of this century. The capital city Oslo already contains more ethnic groups than there are member states of the United Nations).

These journalists did not refer to illegal immigrants even as “paperless immigrants” but as “dreamers”: nice people who simply dream of a better life in Europe but are being unfairly denied this. They used the term “as deserved” (som fortjent) explicitly in this newspaper essay about violent attacks against the natives. Does this imply that a 90-year-old Norwegian woman who is assaulted and robbed by foreigners in the country where her ancestors have lived since prehistoric times somehow “deserves” this? According to this essay, the white majority population apparently “deserve” to be assaulted and robbed.

The above-mentioned article did not stipulate any age limit. It seemed to indicate that 9-year-old girls or 90-year-old women deserve to be physically assaulted by immigrants solely because they are white and their country has not yet accepted unlimited mass immigration for billions of people. Not only did these two journalists from the state broadcaster say this; the newspaper Dagbladet saw fit to publish this claim.

This particular essay was so extreme even by Scandinavian standards that it quickly gathered hundreds of readers’ comments on the Internet. All of them without exception were soon removed because the paper found them “offensive.” So this newspaper could publish an essay stating in plain words that Norwegians in general deserve to be attacked because of their country’s allegedly restrictive immigration policies, yet they could not allow the reactions of readers who found it insulting that their mother, sister or son deserved to be assaulted. Fortunately, the dissident writer Christian Skaug and others at the alternative website Document.no managed to capture a copy of many of these readers’ comments before Dagbladet deleted them.

I had an email discussion with Cornelia Kristiansen, who is responsible for the debate section at Dagbladet, in December 2012. I wanted to publish a reply to one of their negative articles about me. I agreed to make some changes to the text, but I stood my ground when it came to referring to a recent case in the Netherlands as anti-white racist violence. Just a few days earlier, a white native Dutch linesman, Richard Nieuwenhuizen, had been kicked and beaten to death on the football field in Almere in front of his son. The fact that the perpetrators were non-European immigrants was systematically downplayed by most Western mass media. This was a case of North African Muslims killing a native European man.

Læs mere »

Den er fra 2012, men det er snart jul igen. Sverige nye ærkebiskops valgsprog er…..”Gud er større” (Allahu akbar) Coincidence? Not bloody likely……En vittig hund foreslår denne version om Bethlemen til ækebiskoppen: Jihad Bells

Jackelén’s “Christmas message” was a remarkable piece of work – a hand grenade, as it were, wrapped in several thick, soft layers of purple cotton. How smoothly and neatly she managed to suggest, without quite saying so, that Israeli Jews have separated themselves from God by denying the message of Christ, that when they pray at the Wailing Wall they are praying to a false god, and that the Israeli wall is nothing less than an offense to Christian belief. Very slick stuff. To be sure, Jackelén did not come up with this nasty line of argument herself: every ugly, silken word of her little homily is standard-issue “Palestinian liberation theology.” Bruce Bawer: Swedish Archbishop: Why Pick Jesus over Muhammed?

Valgkamp i étpartistaten

Fire attentater mod Sverigedemokrater på et døgn, er selv efter svenske forhold noget i overkanten her ti måneder inden valget. En bombesprængning, hærværk, trusler og et angreb på Jimmie Åkesson. For to år siden, var den slags millimeter fra at koste menneskeliv. Vi er ikke helt i Grækenland endnu, men lad den bitre suppe koge lidt ind, så kan det komme.

Samme dag brokker Sveriges Radio sig forarget over, at de ikke var velkomne til at fotografere tilhørerne til en tale af Jimmie Åkesson på Kalmar Slot, hvordan mon det nu kan være? Det ved selv jeg godt, for jeg er selv kommet til at prøve det samme i Malmø, og jeg opdagede at publikum gemte deres ansigt med hænderne. Det gjorde mig ilde til mode at opleve.

Étpartistat? I 70 år var Sverige de facto en enpartistat under socialdemokratiet. I det tidsrum skiftede danske statsministre partifarve 13 gange. I 1991 kom tre nye partier ind i Sveriges Riksdag, det ene røg hurtigt ud igen og så kom SD mirakuløst ind i den selvsupplerende, stærkt overtallige forsamling i 2010. Andet er der ikke sket på tre generationer, fordi det ikke var meningen med den, der skulle ske noget. Det er derfor, jeg kalder det teater. I samme tidsrum har der i det danske Folketing siddet 23 forskellige partier, de 16 er smidt ud igen.

I dag er Sverige så blot en mental étpartistat præget af generationers vaner – altså plus partiet som bliver overfaldet, censureret, særbehandlet, udelukket og svinet til. På papiret er demokrati defineret ret bestemt, men i virkeligheden har det mange ansigter, og det svenske er ikke et af de kønneste. Det er blevet lidt kønnere siden 2010, men det har ikke været spor frivilligt, og alle længes tilbage til den gode tid, hvor man kunne ordne tingene med lidt korridorsnak mellem de cirka 20.000, der kørte med samfundsklatten. Hvor godt fungerer et demokrati, der har Europas højeste indvandring og får et kritikerparti i parlamentet næsten sidst, hvor det tager “ledende intellektuelle” tyve år, at sige hvad der stod i et gennemsnitligt dansk læserbrev i 1995? Nya röster i migrationsdebatten

”Ett rikt land som Sverige, med nio miljoner invånare i en värld med många miljarder fattiga, kan omöjligen ha fri invandring. Det måste ha reglerad invandring, och den måste vara ganska restriktiv, om man ska skydda löner och välfärdssystem. (…) Redan Gunnar Myrdal insåg det för många år sedan när han skrev att välfärdsstaten är ett nationellt projekt”.

Det var inte någon skribent på en invandringskritisk blogg som uttryckte detta. Assar Lindbeck, svensk nationalekonomis nestor, sade så på ett ekonomiskt seminarium arrangerat av Centerpartiet (28/10). Det var inte heller första gången Lindbeck påpekade att välfärdsstaten kräver en begränsad invandring. Han har tidigare sagt samma sak i Magasinet Neo (nr 3 2013) och Dagens Samhälle (nr 37 2013).

Fler intellektuella än Lindbeck har börjat ifrågasätta dagens invandringspolitik. Författaren och doktorn i statsvetenskap Carl Johan Ljungberg skriver i ett blogginlägg att ”ohejdad” invandring leder till ett alltför heterogent samhälle, vilket försämrar folks vilja att betala för en generös välfärdsstat. Ljungberg är bekymrad över låsningarna i debatten och skriver att ändringar i politiken kan ske ”bara om de materiella och övriga kostnaderna blir så höga att de inte kan ignoreras”. Video: Assar Lindbeck om problemen med vår invandring. Assar Lindbeck, II.

»Der er noget, man kalder forrædderi«

Mens europæiske politikere sidder og triller tommelfingre og rynker panden over deres syriensjihadister, er her en leder i australske Herald Sun, der kunne sætte lidt skub i tørvetrillerne inden de koster menneskeliv. Det er ikke noget der hedder ‘at komme hjem’. Bliv martyr eller bliv væk. There are some ‘Aussies’ we don’t want, or need

The Victorian Crimes Act of 1958 details the offence of treason and lists its maximum penalty as life in jail, hanging, drawing and quartering having long since been dispensed as a punishment. Which makes you wonder why Algerian-born Abdul Benbrika and his malevolent gang of would-be mass murderers – they planned to blow up the MCG on Grand Final Day in 2005, but couldn’t decide between it and Flemington on Cup Day – weren’t charged with treason, rather than the terror counts that will see Benbrika walk free in a little over three years.

Right now there are traitors in our midst – and not just those who think like Benbrika. ASIO believes there are more than 200 Australians active in the Syrian civil war, most, if not all, fighting to bring down tyrannical Syrian president Bashar al-Assad.

Læs mere »

In March this year, the former EDL leader had made up his mind: He needed to leave the Nazi ”morons” who had taken over parts of the movement and choose a different path. Now he reveals to Dispatch International what he intends to do to prevent England from sinking into a civil war.

We could go on demonstrating in the streets for the next 20 years until there is a race war. I don’t want a conflict because it is our estates that are going to burn. It will be our families that are going to be attacked. We need to give it one more last chance before that happens…..There is a massive gap between what I can say and what the politicians can say. When I now sit with politicians in a TV studio, they may disagree with me but when the cameras are shut, they give me the thumbs up. So do many journalists who used to tear into me.

– There is a massive struggle within Islam with decent Muslims fighting against extremist organizations. We have 4 million Muslims in this country. What are we going to do with them? If we can bring them out from the extremist influence, then we must. We think that we are on the front line, but so are some Muslims who are battling this out. There are Muslims living in this country that are completely peaceful but have no way to go. Tommy Robinson’s plan to avert civil war: A ”Do Tank” – not a ”Think Tank” by: Ingrid Carlqvist och Lars Hedegaard

Forfulgte kristne i Mellemøsten

Klaus Wivel og professor Jakob Skovgaard-Petersen.Gør vi nok for de forfulgte kristne i Mellemøsten? (reportage følger)

Asylfarce

Hos Politiets utlendingsenhet i Christian Kroghs gate i Oslo tar politiet fingeravtrykk av alle asylsøkere som kommer til Norge. Dersom asylsøkeren har usikker identitet, kan politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI) sjekke fingeravtrykkene mot EU-databasen Eurodac, som brukes til å identifisere asylsøkere og avgjøre hvilket land som skal behandles deres asylsøknader. Resultatet fra kontrollene i første halvår 2013 er overraskende:

I 3252 av 4350 tilfeller som UDI og politiet sjekket, dukket de samme fingeravtrykkene opp i databasene til politiet i andre europeiske land.
2649 treff gjaldt personer som hadde søkt asyl, mens 603 treff gjaldt personer som var tatt for ulovlig opphold og ulovlig grensepassering.
Tallene tyder på at langt flere asylsøkere enn det som tidligere er kjent, egentlig burde fått saken behandlet i et annet land enn Norge.Søkte asyl i Norge og syv andre land

Sudaneseren kaldes i alle svenske medier kaldet “en 30-årig”. Den dræbte svensker kan de godt identificere som Brahim Khouya, 53. Det virker kalkuleret og begrænset psykotisk, at drabsmanden venter til en ung mand står af, og derefter går løs på to ældre og en ung kvinde, der er de eneste tilbage i bussen. Motivet er da også snarere, at Den bussdrapssiktede skulle sendes ut av landet i dag han skulle til Spanien iflg. Dublinaftalen. Nu får han sit ønske om et længere ophold i Norge opfyldt ved at afslutte tre sagesløse menneskers ophold på denne arme jord, heriblandt den kun 19-årige norske kvinde Margaret Molland Sanden. (foto) Hun havde været i Rom og set Colosseum, hun kunne lide Bob Dylan og heste. Dette har de sluppet løs på os. En omgjengelig og nydelig jente

Trip­pel­draps­man­nen på Vald­res­eks­pres­sen kom­mer fra Sør-Sudan, og var bosatt i Øvre Årdal, mel­der NRK. Poli­tiet bekref­ter det offisielt:

De drepte på bus­sen mel­lom Årdal og Tyin var en kvinne på 19 år og to menn i 50-årene. Poli­tiet fikk mel­ding fra AMK-sentralen om hen­del­sen klok­ken 17.35 man­dag etter­mid­dag. Vakt­ha­vende politi­pa­trulje i områ­det ble vars­let 17.38. Patrul­jen kjørte umid­del­bar utryk­ning i ret­ning åste­det, som var 89 km unna. Klok­ken 18.43 ble mis­tenkte over­man­net av brann­ve­se­net. Poli­tiet ankom 18.49 og tok kon­troll på mis­tenkte, som var bevæp­net med kniv. Den antatte gjer­nings­man­nen er født i 1982 og opp­rin­ne­lig fra Sør-Sudan. Han er bosatt i Øvre Årdal. Man­nen ble sendt til Hauke­land syke­hus med kuttskader.

De døde om bord i bus­sen er en kvinne på 19 år, en mann­lig svensk pas­sa­sjer og en mann­lig bussjå­før. Begge men­nene er i 50-årene. Det var ikke andre enn de drepte og gjer­nings­man­nen om bord i bus­sen. Kripos bistår Sogn og Fjor­dane i etter­forsk­nin­gen av drapene. Bus­sen til­hø­rer Jotun­hei­men og Vald­res­ru­ten Bil­sel­skap og kjørte på fyl­kes­vei 53 mel­lom Tyin og Årdal. Det er opp­ret­tet pårø­rende­sen­ter på sam­funns­hu­set på Årdals­tan­gen. Et kom­mu­nalt krise­team og poli­tiet er på plass. Nye opplysninger om ugjerningsmannen. (31-åringen fra Sør-Sudan som er siktet for trippeltdrapet på Valdresbussen, var bosatt i Årdal mottak. – Busskapringen: Jente (19), svensk mann og bussjåfør drept. Den pågrepne busskapreren er en 31 år gammel mann fra Sør-Sudan.)

Asyllejren i Årdal åbnede i august imod en samlet kommunestyrelses vilje. Fylkesmannen omgjorde kommunens beslutning.I 2003 dræbte en etiopier en buschauffør på Valdresexpressen. 29. SEPTEMBER 2004 var ni mennesker en hårsbredde fra døden i luftrummet over Bodø, da en 34 år gammel asylsøger angreb piloterne med en økse. 3. AUGUST 2004 angreb en somalier sporvognspassagerer i Oslo og dræbte en 40 årig mand. Lørdag nat dræbte en sindsforvirret, kendt kriminel congoleser – af svenske medier kaldet “33-åringen” – en 15-årig dreng og en 56-årig kvinde i Ljungsbro i Sverige. Blot en meget lille række skæbner i det, nogle allerede opfatter som politikernes stedfortræderkrig mod deres egne folk. Har de turdet tænke så langt? Skal man virkelig gøre det for dem?

Får nordmændene som de har fortjent?

I lørdagens Dagbladet ble det publisert en kronikk som, i alle fall om en støtter seg til sosiale medier, fikk en lite positiv mottakelse. Kronikken, signert Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim, begge som journalist og forfatter, har tittelen «Ransbølge som fortjent». Kronikørene tar utgangspunkt i sin egen erfaring som ransoffer:

«Vi får som fortjent på grunn av den innvandringspolitikken Norge og Europa fører. Fordi den er for streng».

To utenlandske menn brøt seg inn kjøkkenvinduet midt på natta og holdt oss fanget i to timer, nakne og bakbundne i senga, mens de tvang til seg bankkort og koder og truet med å drepe oss. Den ene raneren ble pågrepet samme morgen, og vi fikk tilbake tjuvegodset. Trygghetsfølelsen de hadde frarøvet oss, var det verre med. Redselen for en utrygg hverdag blir igjen aktualisert med alle ranene som skjer i Oslo denne høsten. Blir dette normalen?

Vi fikk som fortjent. Det sa i hvert fall en av dem, mens vi lå der kneblet med hodet i puta og ranerne over oss. Han hadde tydeligvis et behov for å forklare hvorfor de ranet oss. De var ikke onde mennesker, sa han. Bare i en fortvilet situasjon. De skulle ønske de kunne få bo og jobbe og leve et normalt liv i Norge. Men asylsøknaden hadde blitt avslått. Nå hadde de ikke annet valg enn å rane oss for å skaffe penger til å komme seg hjem. Jo, da. Det høres ut som rettferdiggjøring av egne feilvalg. Uansett hvor fortvilet situasjonen er, kan det ikke unnskylde å rane andre. Men vi vart nysgjerrige nok til å prøve å finne ut av ranernes historie. Til å dra til den ene ranerens hjemsted og møte lærerinna hans. Og til å møte raneren selv i fengsel.

Grensene på kartet er tross alt tilfeldige streker stadig flyttet på gjennom hele historia. Så hvilken rett har vi til å nekte folk å krysse strekene vi har tegnet rundt oss? Uansett. Det er ransbølga, og frykten for at det ikke bare er en bølge, som opptar folk nå. Vi vil være trygge i vårt eget land, vår egen by. Da må kriminaliteten bekjempes. Og den mest effektive metoden er å bekjempe behovet for å begå kriminalitet. Ved å hjelpe drømmerne — ulovlige innvandrere — som står hjelpeløse på gata i Europa. Og ved å ikke gi menneskesmuglerne business gjennom en restriktiv innvandringspolitikk. Ellers vil vi bare fortsette å få som fortjent. Ja, vi får som fortjent

De to journalister lavede i oktober en radiodokumentar om røveriet på NRK, min. 44:03. Jeg hørte et kvarter og fik et ildebefindende.

Australien til flygtningesmuglere: Your business-model is over

Australian Prime Minister Kevin Rudd has banned all illegal boat refugees from ever settling in the country. Mr Rudd announced on Friday that all new unauthorised asylum-seekers will be sent to Papua New Guinea under a regional resettlement deal, declaring future boat refugees will have ‘no chance’ of staying in Australia as refugees.

Læs mere »

Hotet är inte Sverigedemokraterna utan den ”räddhet” som finns för att ta debatten. Ta ut dem i solen så spricker de som troll. Nu uppmanar hon fler socialdemokrater att gå ut och ta debatten mot rasismen och Sverigedemokraterna. Mona Sahlin, 24 oktober 2011

Socialdemokraterna kommer agera inför och under supervalåret 2014. En fråga som lyftes på strategimötet var hur man ska tackla Sverigedemokraterna. Det var Jan Larsson som förklarade hur man tänker kring SD och Jimmie Åkesson. I stället för att ta striden mot Sverigedemokraterna tänker man släppa frågan helt. – “Vi behärskar inte detta.” Det var Janne Larssons besked på mötet. Så därför ska vi inte ta i Sverigedemokraterna, utan bara låta det vara, säger en… som deltog på mötet. Stefan Löfvens strategi inför valet, 2 november 2013

Strategien skulle kunne holde et valg eller to til. 34.7 % af svenskerne vil stemme på S, 26.2 % på M i dag, men hver 5 vælger er en usikker vælger, så pludselige skred kan teoretisk ske. Spørgmålet er måske mere, hvad Sverige holder til i 2018. Der er valg den 14 september 2014 og igen i 2018. Man skal ikke ulejlige folk for tit.

Fortsætter det med at komme 2000 asylsøgere om ugen, bliver det 520.000 ny-svenske, universitetsdiplomerade civilingenjörer, civilekonomer och jurister inden Svensson får adgang til stemmeboksen igen, og så havde jeg nær glemt cirka 200.000 ‘anhöriga’ for perioden. – SVT:s politiska reporter och kommentator Margit Silberstein Sverigedemokraternas placering som tredje största parti.

Fasade og lykke

HANS RUSTAD anmelder bogen om Wenche Breivik

Marit Chris­ten­sens “Moren” er ikke en spe­si­elt god og vel­skre­vet bok, men det er en vik­tig bok. Den gir oss et inn­blikk i moren og fami­lien til Nor­ges ver­ste masse­mor­der, en aparte figur som har påført oss et nasjo­nalt traume og hvis for­bry­telse er stor nok til også å påkalle inter­na­sjo­nal opp­merk­som­het. Det er ikke bare nord­menn som vil ha svar, hvil­ket betyr at hvis ikke nord­menn kla­rer å grave etter sann­he­ten vil andre gjøre det..

Marit Chris­ten­sen har for­søkt og hun har – stikk i strid med hva Harald Stang­helle og Anders Giæ­ver skri­ver og sier – for­øket vår kunn­skap om Anders Behring Breivik.

Stang­helle må gjerne si at hun ikke har kas­tet lys over veien frem til 22/7. Det er et drøyt stykke. Enhver kan ved selv­syn kon­sta­tere at han lyver eller villeder.

Hvor­for? Det er the inside story om 22/7, som svært få har kom­men­tert. Men den eksis­te­rer like fullt og fore­går for åpen scene.

En av de ting som brakte Chris­ten­sen og Wen­che Behring Brei­vik på tale­fot var at Chris­ten­sen vet hva det vil si å være et medie­of­fer; å bli utle­vert til deres frem­sti­ling og være hjelpe­løs, utle­vert til kref­ter du ikke har noen inn­fly­telse over.

Men det er mer­ke­lig at Chris­ten­sen ikke går inn på dek­nin­gen av 22/7 og de poli­tiske førin­gene som ble tyde­lig fra første dag. Det var ikke en isla­mist som sto bak, det var “en av oss”, slik den kom­mende boken til Åsne Sejer­stad heter. Men dette utryk­ket betyr det mot­satte av hva det sier. Det er en eufe­misme for “kris­ten, fun­da­men­ta­list, hvit, mann”, de er karak­te­ris­tika for en gruppe men­nes­ker man ønsker å brenn­merke, (“stig­ma­ti­sere”), iden­ti­fi­sere og utstøte. De repre­sen­te­rer den siden av vår tra­di­sjon og kul­tur som vi vil kvitte oss med.

Man kon­stru­erte tid­lig en meta­for om en ensom ulv som kom fra en flokk. Denne for­tel­lin­gen har en så stor til­trek­nings­kraft på det ansten­dige røde bor­ger­skap i Norge at de fal­ler til­bake til den, igjen og igjen.

En ruti­nert og erfa­ren kom­men­ta­tor som John Olav Ege­land kan skrive at bered­skap og over­vå­king er feil måte å møte gale ideer på, man skal møte dem med argu­men­ter. Like­vel kan han uten mot­fore­stil­lin­ger skrive at;

De poli­tiske ide­ene som var driv­kraf­ten i ter­ror­pro­sjek­tet, lever deri­mot blant oss i beste vel­gå­ende. Det ble sagt at rov­dy­ret på Utøya var en ensom ulv, men at han kom fra en flokk. Denne flok­ken – og dens poli­tiske revir – er frem­de­les syn­lig over hele Europa. Ytre høyre blomst­rer og knopp­sky­ter i flere ret­nin­ger. Den kan ha form av nokså demo­kra­tisk popu­lisme (type Frp), men også fram­stå som auto­ri­tær med rasisme for­dekt som kul­tu­rell iden­ti­tet (f.eks. Fjord­man og blogg­fel­les­ska­pet Gates of Vienna).

Denne måten å fiendt­lig­hets­stemple tan­ker og men­nes­ker på, er det mot­satte av det Ege­land påbe­ro­per seg. Det er sær­lig gruppe­klas­si­fi­se­rin­gen av men­nes­ker som fien­der under den mest sus­pekte eller ytter­lig­gå­ende merke­lap­pen, som gjør at Ege­land kan sitte på sin brede redak­sjons­bak og provosere, polarisere og gjøre folk frustrerte.

Læs mere »