Det er jo en fantastisk bedrift af norske politikere på kun én generation. Er de i skabs-svenskere eller danske folkesocialister? Her er lidt af den lidelse, de har påført deres godtroende landsmænd:
Sturla Nøstvik (36) ante ingen fare før et pistolskjefte ble slått i pannen hans. Det ble starten på et 50 minutter langt helvete som gissel i ranernes vold. Ranerne tror ikke helt på sin egen trussel og instruerer Sturla til å si at ranerne ikke er mørke, men hvite i huden. Selv tipper han de er somaliere.
Der kvinner voldtas ute i oslonatten, der ranes menn i langt større omfang. Bare de siste ti årene er mer enn 4000 personer blitt ranet i Sentrum og Grønland politistasjons område, de fleste unge menn.
Sturla Nøstvik er ransoffer nr. 351 bare på Grønland i år, mens det i samme periode er anmeldt drøyt 50 overfallsvoldtekter i hele Oslo. Politiet oppsøkte Sturla Nøstvik da han var på legevakten til behandling etter ranet. ….Han er blind på venstre øye. Han er derfor glad det ikke gikk verre. Kuttet i pannen er rett over det friske øyet.
De sa at alle har krav på å føle seg trygge, men at de ikke har mulighet til å forhindre ranene. “Vi har tapt byen”, sa de. Så spurte de om jeg kunne gjette hvor mange patruljebiler de hadde ute i sentrumsgatene denne kvelden, sier Nøstvik. Ransoffer nr. 351, Grønland
Dragsdahl: Opgøret fra den kolde krig er ikke slut
I et stort interview med Bent Jensen får man et indblik i, at den netop afsluttede retssag handlede om langt mere end Jørgen Dragsdahls ære, og som prof. Bent Jensen siger, var det dumt af ham at anlægge den, for fokus rettes igen og forstærket på et kapitel, mange helst vil glemme. Selvom den kolde krig er overstået, er det det polititiske bo, der skal deles og trådene fra Dragsdahl fører så langt op i det politiske system, “at PET og Justitsministeriets viste udtalt mangel på samarbejdsvilje” med den kommende bogs forfattere. Danmark havde så vidt vides ingen flagrante landssvigere som socialdemokraten Arne Treholt eller oberst Stig Wenneström, men eftermælet er af stor betydning for alle, ikke mindst for de toneangivende på venstrefløjen under firsernes fodnotepolitik. De vil ligesom besættelsesgenerationen slås for det, til de dør, og når det er sket, får vi måske det hele at vide. Forudsat vi selv lever. Et par pluk:
Efter frifindelsen af professor Bent Jensen i Østre Landsret i fredags kan storværket “Ulve, får og vogtere” om den kolde krig i Danmark omsider udkomme. ” Vi tillader os i værket at anlægge et nationalt perspektiv og taler om ting som landets overlevelse, det danske folkestyre og truslen imod det. Det er usædvanligt,” siger Bent Jensen forud for udgivelsen interview
Dengang [1947-1950 og 1953-55] stod socialdemokraterne last og brast med Nato.” 2o år senere drejer partiets holding sig i en helt anden retning. ” Fra 1970′ erne får den sovjetfinansierede fredsbevægelse indflydelse. Det fremgår tydeligt, da Sovjet opstiller sine SS20-raketter vendt mod Vestens storbyer. Man hører ikke ét pip til protest fra fredsbevægelsen. Men da Nato som modtræk opstiller sine Pershing-raketter, bruser forargelsen op. Man protesterede aldrig over ondets rod, men altid over svarene på Østblokkens initiativer. Det svarer til venstrefløjens holdning i dag til truslen fra islam: Vesten bør uafbrudt være dem, der skal neje og bøje sig.” Bent Jensen og hans medarbejdere betoner i det nye værk, at de ikke har fundet noget, der giver anledning til mistanke om, at de mest sovjetvenlige socialdemokrater handlede som agenter.




Retten noterer, at der ikke blev ført bevis for, at Dragsdahl faktisk var indflydelsesagent. En sådan bevisførelse var unødvendig, eftersom BJ ikke i de påklagede artikler havde skrevet noget sådant.