At køre baglæns op ad en rulletrappe og kigge ned og ikke se andet. Tungen mellem læberne af spænding. At køre på cykel første sommer. (klik fotos) Jeg tog dem i forgårs, men kom i tanker om dem efter DR dok i aften om oldingen Churchill, der også var meget alvorlig, barnlig, legesyg og excentrisk, og den kærlighed England viste ham, da han døde. Jeg husker det, for jeg var 14 i 1965. Havde det ikke været for Churchill, havde jeg måske glemt dem. Sidde og male med en cigar og en whiskysjus og snakke med pudelhunden og gubbierne. Han elskede dyr. Hans sekretær hørte ham sige til sin yndlingsgubbi: “I would make love to you, if I only knew how.”
Multikultur: Vold, sanktioner og blind overvågning
People who suspect their neighbours may be extremists should inform the security services because “the enemy is everywhere”, the former head of MI5 has said. Spy on your neighbours., ‘The enemy is everywhere’: Former MI5 head . Theresa May: ‘Thousands At Risk Of Being Radicalised In The UK’
“Michael Adebolajo, I’ve never seen anyone so paranoid and¨erratic” siger hans kontakt i Cageprisoners i videoen her oven for (som har en forkert titel). “Man kan kun forhindre lignende personers radikalisering ved at afskære dem fuldstændigt fra al TV og internet.”
Heraf tør man nok slutte, at der er mange flere, som skal af med hovedet i Allahs navn stærkt mangfoldige lande som England og Sverige, da net og TV næppe nedlægges lige med det første af hensyn til personer med en uegnet psyke.
Multikulturen er også blevet overvågningsamfundet, hvor man slår uforholdmæssigt hårdt ned på ytringer. En svensk blogredaktør står til fængsel for nogle temmelig uskyldige kommentarer andre har skrevet på hans blog. Multikulturen har mere tilfælles med DDR end med det gamle, monokulturelle Danmark, der befandt sig bag en grænse, men som var frit, liberalt og sikkert indenfor.
Multikulturen er kun på ovefladen mere kulørt, lige under er den mere ensfarvet brunt og repressiv – mere vold, flere trusler, mere paranoia, mere kontrol, hårdere straffe og mere overvågning. Som jeg har bemærket tidligere: På fremragende vis er det lykkedes de Radikale og de røde at fremskaffe alt det i et samfund, de selv har påstået sig at modarbejde, og det hele ser kun ud til at fortsætte den forkerte vej. For at sætte trumf på, har disse fuldstændige idioter indført jøde- og homoforfølgelser i Danmark. I dag kan en af disse, floskelparaden Allerslev, hverken forstå eller acceptere konsekvenserne af egen politik. I det Allerslevske Danmark kan man blive lemlæstet, bare fordi nogle arabiske racister har lyst. Vi er i lommen på personer, der hverken kan analysere eller styre deres eget skaberværk. Frels hende fra sig selv og os andre med.
Jeg så DR dokumentaren om Churchill i går. Han mente jo ved slutningen af sit liv, at alt havde været forgæves da han ikke havde opnået et stærkt England i en fredelig verden. Uha, uha, hvordan må det da ikke føles at være en Jelved, en Holger K. eller en Nyrup i en lønlig stund? Lars Vilks skrev i går bla. i Medborgaren må övervakas fra den humoristiske side. Sådan kan man tage det. Jeg kan iagttage noget af overvågningen institutioner gør af denne blog, og det gør mig mindre munter. Hvis nogen spilder tid på det, så tror Fanden der slipper en terrorist igennem i ny og næ.
Man har altid brug for en sikkerhedstjeneste, men det forekommer mig at være gået noget over styr, når jeg må aflevere DNA prøver (jeg kan ikke komme ind på hvorfor), jeg hvis eneste kollision med loven er en fartoverskridelse på 9 kilometer på Lyngby Omfartsvej i 1979. I et sådant samfund er vi alle mistænkte, vi fødes allerede under mistanke. Mon ikke Churchill have mindre at beklage sig over ved sit liv?
Myndighedernes selektive reaktion på Woolchich
“We put people in jail for racist rants aimed at no one in particular but which have been uploaded on to YouTube or tweeted on Twitter because they fall foul of “hate” speech crimes. Yet we have allowed radical imams to pour anti-Western poison into the ears of impressionable young men with impunity.”What we can learn from Woolwich
A Third of Germans Feel Unsafe When Using Public Transport
Almost a third of public transport users in Germany feel unsafe or threatened at railway stations or bus stops. In the buses and railways themselves almost 1 in 10 regularly feel “not very or not at all safe”. That is the result of a representative poll conducted by the opinion research institute Forst that “Welt” has been given advance notice of. Die Angst der Bürger an Bahnhöfen und Haltestellen via IVE.
Fortsæt med at læse “Multikultur: Vold, sanktioner og blind overvågning”
Anspændt i London
Tensions on streets after slaughter of British soldier: War memorials defaced and mosque firebombed as EDL prepare to march on Westminster, English Defence League and anti-facists in central London protest. – De første videoes uploadet direkte fra stedet er ved at dukke op her 17.15. Så er der ivørigt forfalskede Tommy Robinson interviews i omløb. Enhver kan høre, at dette ikke er hans stemme, og han har heller aldrig udtalt sig som her.
I Whitehall overfor Downing Street:
Man kan følge det løbende opdateret her: Riot police move in as missiles thrown at Whitehall protest. Antifascister politiet slæber afsted med. Der ser ud til kun at være 1000-1500 EDL, så uanset mange ‘almindelige mennesker’ har udtrykt sympati med dem, møder de ikke op til potentielle gadetæv. Ved mordstedet er der en mere lavmælt folkeansamling. Følg Gates of Viennas opdateringer, dagen er ung på USA’s østkyst: The EDL March on Whitehall.
Vilks: Verdenskendt – karriereløs
At udstille Lars Vilks er ingen enkel sag. Men den 6. juli slår et Malmø galleri dørene op for Vilks´værker. Hør gallerist Henrik Rönnquist, Lars Vilks og kunstner og medlem af komiteen Uwe Max Jensen fortælle om den kommende udstilling på videoen. Vilks´gallerist fortæller
Videoen er optaget 16 maj 2013 i Galleri North i Nørregade 7, København. Torsdag den 4 juni er Vilks igen i København sammen med Den vilde spanske performancekunstner og koranspiser Abel Azcona, billedhugger, professor Bjørn Nørgaard, billedkunstner Niels Bonde og kunstkritiker ved Weekendavisen Lisbeth Bonde. Moderator er journalist ved Information og medlem af Lars Vilks komiteen, Niels Ivar Larsen. Paneldebatten foregår på engelsk. Tilmelding her. – PRESSEMEDDELELSE, Azcona
Vilks selv skriver bla. i dag:
Om tabu i konsten kommer nästa veckas konstdebatt i Köpenhamn att handla om. Det kan bli en intressant historia med en väl utrustad panel: ”Den vilde spanske performancekunstner Abel Azcona, billedhugger Bjørn Nørgaard, billedkunstner Niels Bonde og kunstkritiker ved Weekendavisen Lisbeth Bonde. Moderator er journalist ved Information og medlem af Lars Vilks komiteen, Niels Ivar Larsen.”
Bjørn Nørgaard, en gång fördömd hästslaktare i konstens namn, numera kunglig hovleverantör, kan säkert prestera en intressant berättelse om sin hierarkiska resa från tabu till nationalmonument. Så är också den klassiska vägen för konsten som opposition (ett nödvändigt, men dock ej tillräckligt villkor för kvalitetskonst). Och måste så vara för eljest är det inte någon opposition.
Savages of Stockholm
Den endnu ikke helt overståede indvandreropstand i Sverige kaster læsværdige artikler af sig, mest i udlandet naturligvis. Rubrikken er fra Daniel Geenfields. Soeren Kern har skrevet Swedish Multiculturalism Goes Awry.”Sweden is the best Islamic State.” Bruce Bawer har netop for få timer siden udgivet They’ll Take Sweden. En finsk siger: Lärdom av upploppen i Stockholm – antalet asylsökande måste hållas under kontroll. Finland kan stadig nå at undgå svenske og til dels norske og danske tilstande. Morten Uhrskov: Sådan blev et fredeligt homogent land splittet, voldeligt og præget af ulighed. En svensk politibetjent siger: ”Jag fruktade för mitt liv”. og sandelig om ikke Gefle Dagbladbliver sløj sig over svenske medier og journalister ligesom alle vi andre: Hade det hänt utomlands så hade vi kallat det terrorvåg. I går kunne man så som modgift høre Ylva Johansson og minister Ullenhag i stikke tungen ud af vinduet i Agenda. Jeg kan spilde min tid på en bedre måde. – Om mandagen skal jeg fatte mig i korthed, så søndagskronikken – der også har mange læsere idag – ikke ryger ned ad “torah-rullen” for hurtigt. Jeg har det således omvendt af Expressen og AB med ubehagelige historier, som de ikke kan få ned ad siden hurtigt nok. Man kan kalde princippet “gruppevoldtaget kl 08 – arkiveret kl 12.” Det appliceres flittigt, men ingen er så dumme at de ikke bemærker det.
Tommy Robinson: Breaking taboos
Tommy Robinson from the English Defence League speaks about the recent support for the EDL and the upcoming Support Our Soldiers march from Whitehall to Downing Street on Monday 27th May 2013
Söndagskrönika: Vad eliten sår får andra skörda
Av Julia Caesar
Copyright Julia Caesar, Snaphanen och HRS. Citera gärna delar av texten men iaktta gott bloggskick och länka till Snaphanen
“Så ditt namn är Zulmay Afzali” säger kvinnan, “och du har skrivit ditt födelsedatum här. Har du några ID-handlingar som bevisar vem du är?”
“Javisst” svarar mannen. Kvinnan stirrar på honom. Hon blir helt tyst när han lägger fram sina ID-handlingar på bordet framför henne. Han frågar om någonting är fel. Kvinnan svarar:
“Ingenting är fel, men när vi ber att få se ID-handlingar brukar den som söker asyl säga att han inte har några handlingar alls. Ingen, inte en enda person har några handlingar. Så du är unik.”
Scenen är ett rum på migrationsverkets kontor i Malmö. Det är en kall och ruggig dag i november 2010. Zulmay Afzali, 28, har just kommit till Sverige som asylsökande från Afghanistan. Han lägger fram sina asylskäl. Och han är verkligen unik, eller åtminstone en mycket ovanlig asylsökande. Dels för att han är ärlig och kan styrka sin identitet. Dels för att hans asylskäl i högsta grad är politiska. I sitt hemland var han en högt uppsatt regeringstjänsteman; stabschef, talesman och chef för strategiskt och internationellt samarbete vid Ministeriet för bekämpning av narkotika. I hans arbetsuppgifter ingick att informera media om allt som rörde afghanska och internationella åtgärder för bekämpning av narkotika. Han var ordförande i regeringens kommitté för medierelationer och arbetade också som senior terrorismanalytiker vid Nationella Säkerhetsrådet.
Presidentens bror en av narkotikakungarna
I Afghanistan, ett av världens mest korrupta länder, odlas nästan 90 procent av allt opium i världen, och den illegala narkotikahandeln genomsyrar landet på alla nivåer, ända upp i regeringen. Zulmay Afzali får rapporter om att president Hamid Karzais halvbror, Ahmad Wali Karzai (skjuten till döds i Kandahar i juli 2011), är inblandad i storskalig narkotikahandel i södra Afghanistan. Enligt rapporterna har han dödat flera av sina mindre konkurrenter i den lönsamma narkotikabranschen. Det är januari 2005 när de första rapporterna når Zulmay Afzalis skrivbord på regeringskansliet i Kabul. Afzali uppmanas av sina överordnade att förneka och bortförklara alla graverande fakta. Han vägrar. Sedan börjar hoten komma. Först som sms med hotfulla meddelanden av typen “Din tunga har blivit alldeles för lång, den behöver skäras av”. Sedan som telefonsamtal med samma budskap.
“Varje dag jag vaknade till kunde bli min sista”
Hoten och varningarna trappas upp och kommer allt oftare. Afzali har ingående kännedom om talibanernas, polisernas, generalernas och andra högt uppsatta personers inblandning i den illegala narkotikahandeln. Många av dem står på narkotikakungarnas avlöningslistor. Han kan bland annat namnge 29 ytterst farliga talibaner som finansierat många självmordsattacker i landet där mängder av oskyldiga människor fått sätta livet till. Zulmay Afzali, och framför allt hans ärlighet, blir snart ett direkt hot mot den sittande afghanska regimen. Av en vän på säkerhetsavdelningen får han i slutet av 2009 veta att ett pris är satt på hans huvud.
“Varje morgon när jag vaknade var jag medveten om att den dagen kunde bli min sista, för nu var hotnivån mycket hög” skriver Zulmay Afzali i boken “En flykting korsar ditt spår”.
Först förgiftad, sedan beskjuten
Året därpå ställs allting på sin spets. En majdag 2010 dricker Zulmay Afzali kaffe på jobbet tillsammans med antinarkotikaminister Zarar Ahmad Muqbel och hans båda sekreterare. Tidigare på dagen har antinarkotikaministern sagt till Afzali: “att vidta åtgärder mot narkotikamaffian vore detsamma som självmord”. Det råder en nervös stämning vid kaffebordet. Sekreterarna svettas. Tillbaka på sitt tjänsterum känner sig Zulmay Afzali illamående och förs till sjukhus av sin familj. Kaffet som han druckit var förgiftat. Det är det första mordförsöket mot honom.
Korruptionen når ända till läkarna som räddar hans liv. Förgiftningen kallas “en allergisk reaktion”, och journalen rivs sönder. Vid nästa attack, en månad senare, beskjuts den tjänstebil som Afzali färdas i med sju kulor. Nu vet han att han är en levande måltavla och att han måste fly. “Att jag lurat döden två gånger var bra, men det innebar inte att jag skulle ha tur och kunna göra det en gång till” skriver han i boken.
Sverige – ett nytt land med nya lögner
Zulmay Afzali flyr till Sverige. Han har en faster i Skåne, där han kan bo den första tiden. Han möter ett nytt land, en ny verklighet – och nya lögner. Av andra asylsökande får han veta att det gäller att ljuga ihop en så bra asylhistoria som möjligt för att få uppehållstillstånd. På första anhalten, Park Hotell i Malmö, får Afzali först dela rum med fem bosnier som super och försöker stjäla från honom, sedan med fyra afghaner som säger att han måste vara dum i huvudet om han inte fattar att varenda en som kommer till Sverige och söker asyl ljuger.
“Man behöver bara servera en bra historia och spela lite lidande. Lita på mig, de kommer att tro på oss”
säger en av dem. Nästa hållpunkt är anläggningen för asylsökande i Alstermo i Småland, en liten ort med drygt 800 invånare. Där inser Zulmay Afzali att ingen enda av de asylsökande afghaner han talar med har något som helst behov av skydd eller asyl i Sverige. Nästan alla som kallar sig afghaner kommer från Iran. De har aldrig satt sin fot i Afghanistan. De utnyttjar bara samvetslöst det system som är avsett för människor som verkligen behöver hjälp och skydd.
“Nästan alla ljuger, det gjorde de för 10-15 år sen också”
Afzalis rumskamrat Shareef säger:
“Det här är Europa, min vän. Nästan alla ljuger, för annars får de inte positivt beslut. Tro mig, folk som kom hit för 10, 15 år sedan ljög också, och nu har de medborgarskap i Sverige eller något annat europeiskt land.”
Senare ska Afzali upptäcka vidden av asylbedrägerierna. Människor som sökt och fått uppehållstillstånd i något EU-land, till exempel Italien, söker asyl med falska papper i Sverige därför att de svenska bidragssystemen är generösare än de italienska. Personer från hazaraklanen som är födda och uppvuxna i Pakistan och aldrig har satt sin fot i Afghanistan söker asyl som afghaner trots att de inte har några asylskäl över huvud taget.
Asylbedrägerierna är satta i system. Släktingar som redan bor i Sverige tränar de asylsökande tills de kan sin ihopljugna asylhistoria utan och innan. Det afghanska utrikesministeriet medverkar till att skaffa uppehållstillstånd för grova förbrytare, krigsherrar och narkotikakungar som föredrar att ha sina familjer i Europa med alla de fördelar det innebär. Afzali får veta att migrationsverkets personal ofta är medvetna om lögnerna men beviljar uppehållstillstånd ändå.
Han har bestämt sig för att göra sin röst hörd
Efter fem månader får Zulmay Afzali asyl som politisk flykting och uppehållstillstånd i Sverige. Han skriver:
“Svenskarna hade gett mig en fristad, ett ställe där jag kunde börja mitt nya liv i fred och frihet, och nu var det min skyldighet att anpassa mig och göra saker som är bra för mitt nya land. Jag ville absolut inte bli en invandrare som bor här och lever på socialbidrag år efter år.”
Sedan oktober 2011 bor Afzali i en liten stad i Mellansverige. Han lär sig svenska, arbetar som lärare, föreläser, skriver debattartiklar och arbetar nu med nästa bok. Det han har sett och hört om lögnhistorierna, asylmissbruket och en havererad invandringspolitik i Sverige skrämmer honom, och han har bestämt sig för att göra sin röst hörd. Både i sin bok och i flera artiklar på debattsajten Newsmill varnar han för konsekvenserna – exakt samma sak som Merit Wager gör på sin blogg sedan åtta år.
95 procent visar inga ID-handlingar
95 procent av dem som söker asyl i Sverige visar inga ID-handlingar. Vi vet alltså inte vilka de är, ingenting om deras förflutna eller avsikter eller ens vilket land de kommer ifrån. Förra året fick 36 526 personer asyl i Sverige. Med utgångspunkt från att 95 procent under de senaste åren inte har kunnat eller velat visa ID-handlingar eller visat falska papper släpptes alltså 34 700 in oidentifierade bara under förra året. I vilket annat land som helst skulle naturligtvis vare sig politiker eller myndigheter godta detta enorma missbruk av asylrätten.
“Det kommer att leda till en katastrof”
“Om asylsökande tar sig in på bedrägligt vis kan det snart eller på sikt leda till stora problem för Europa. Många människor som kommer till Sverige och söker asyl gör det på falska grunder. Deras asylberättelser är falska, deras identitetshandlingar likaså. Ändå beviljas de asyl eller uppehållstillstånd här. En vän berättade för mig, att en invandrare i Holland erbjuder sig att sätta ihop falska asylhistorier för 300 euro. Det är en lönsam sidoverksamhet för honom. Min huvudsakliga oro handlar om vilken påverkan alla dessa ”asylfall” har – och kommer att få – på Sveriges (och andra EU-länders) ekonomi, arbetsmarknad, utbildningssystem och samhället. Min egen förutsägelse är att det kommer att leda till en katastrof om falska asylsökande inte stoppas” skriver Zulmay Afzali i en artikel på Newsmill.
“Människosmugglarmaffian är mycket kompetent”
De kriminella nätverk som organiserar bluffasylresorna bedriver både narkotikahandel och människosmuggling. De har dessutom nära band till olika militanta islamistiska grupper under den pakistanska underrättelsetjänsten ISIs´ paraply. Zulmay Afzali skriver:
“Människosmugglarmaffian, med bas i Pakistan, är mycket kompetent när det gäller att förfalska pass, resedokument och alla andra sorters identitetshandlingar. Det är otroligt och närmast chockerande hur bra de är på att få ombord folk på utrikesflighter och lura säkerhetssystemen på nästan alla internationella flygplatser, och hur de lyckas få fram människorna de smugglar till just den slutdestination dessa valt. Dessa smugglare garanterar alla sina kunder som illegalt vill komma in i Europa en säker resa med flyg till destinationsorten, men tar mer betalt än människosmugglarna i Iran.”
I Sverige vet vi redan allting
Jag berättar om Zulmay Afzali för att han har någonting att säga oss. Något så ovanligt som en verklig flykting korsar våra spår och har framför allt någonting att säga svenska politiker och beslutsfattare. En klok regering, migrationsmyndighet eller ett tänkande politiskt parti skulle givetvis snarast knyta honom till sig som sakkunnig i migrations- och narkotikafrågor. Icke så i Sverige. Trots att han har flyktingstatus och är troende muslim har Afzali kallats “främlingsfientlig” och “islamofob” när han har påtalat det svenska asylhaveriet. I likhet med andra systemkritiker är han hänvisad till att göra sin röst hörd på nätet och i sina böcker.
I Sverige vet vi ju redan allting. Här har vi full koll på läget. Vi är helt enkelt världsbäst. Vi behöver inte lyssna på någon som ser alarmerande systemfel och är bekymrad över dem. Här tänker politikerna i samtliga sju gammelpartier av allt att döma utan att darra på manschetten fortsätta med sin vanvettiga politik tills alla marginaler är uttömda och vi brakar rakt in i isberget.
Det som händer nu är bara början
Fortsæt med at læse “Söndagskrönika: Vad eliten sår får andra skörda”
»Our streets«
Newcastle EDL march ‘attracts thousands’ Vurderingen af antallet varierer fra 3 til 7000 afhængigt af, hvor man læser.
Poll reveals rising fears of clashes in wake of Woolwich killing
YouGov poll shows rise in proportion of people who believe British Muslims pose a threat to democracy. Nearly two-thirds of people believe there will be a ‘clash of civilisations’ between British Muslims and white Britons in the wake of the murder of a British soldier in Woolwich, a new poll shows.
The number of those who believe such a clash is inevitable has increased by 9% from last year. There has also been a small increase in the proportion of people who believe British Muslims pose a serious threat to democracy, up to 34% on Thursday and Friday from 30% in November 2012, according to the YouGov survey of 1,839 adults. Guardian
After Muslims Ritually Murder an Unarmed Non-Muslim British Soldier in London, Muslims in Australia Try to Play Victim, Whine About Fear of ‘Backlash’. Ooooh! The nasty kuffar might get angry and actually start fighting back. How dare they! Shock! NER
Fransk soldat stukket i ned i Paris af nordafrikaner
A French soldier patrolling a business neighbourhood west of Paris was stabbed in the neck on Saturday by a man who quickly fled the scene and is being sought by police, President Francois Hollande said. The soldier was patrolling in uniform with two other men as part of France’s Vigipirate anti-terrorist surveillance plan when he was approached from behind around 1800 p.m. and stabbed in the neck with a knife or a box-cutter.
Peyvel said the man was able to flee into a crowded shopping area in the La Defense business neighbourhood before the two other soldiers, who were walking in front of him, were able to react. French daily Le Parisien cited a police source as saying the suspected attacker was a bearded man of North African origin about 30 years old, and was wearing an Arab-style garment under his jacket. French soldier stabbed in Paris area, French anti-terror soldier has throat slashed in Paris by ‘man of North African origin in Woolwich copy-cat attack’.
Europe 1 kalder overfaldet og stikket i halsen et rent mordforsøg. Vi betragter det som en terrorhandling, siger forsvarsminister Jean-Yves Le Drian. Den 23-årige soldat, Cédric Cordier, er hårdt såret.
The very names of these crime scenes mock the fin de civilisation west: Drummer Rigby was killed on Wellington Street, named for the Iron Duke, and the French soldier stabbed in La Défense, named after the famous statue commemorating the French resistance against the Prussians in the Siege of Paris. Mark steyn, And Again…
Frågestund med Barbapappa
SR Larson, svensk nationalekonom boende i USA. Han gör upp med “Barbapappas” (Reinfeldts) politiska impotens inför upploppen. Supplér evt. med Milton Friedman – on Immigration.
Weekendavisen recenserar Sandelin og Arnstberg
Jeg bragte et lille uddrag den 21.5 – nu kan man læse hele Kai Sørlanders anmeldelse: Rasistene er de andre.
Jyllands Posten interviewer Gunnar Sandelin
I foråret sendte professor Karl-Olov Arnstberg og socionom og journalist Gunnar Sandelin et debatindlæg til Sveriges førende aviser. Et debatindlæg om, at Sverige efter de to debattørers mening ikke magter den voldsomme indvandring. Ingen har ønsket at trykke indlægget. Hverken Göteborgs-Posten, Svenska Dagbladet eller Sydsvenska Dagbladet.Ifølge Gunnar Sandelin har forklaringen gang på gang været, at man bevidst har ønsket at lægge låg på en ubehagelig debat. »Svenske journalister ønsker ikke at lade folk komme til orde og sige, hvad de vil, sådan som man kan i f. eks. Danmark og Finland. Det er uacceptabelt. Hvis man siger noget, får man blot at vide, at man er fremmedfjendsk og racist,« lyder det fra Gunnar Sandelin.
»Det viser, at de folk, der ikke er enige i indvandringspolitikken, ikke får lov at komme til orde. Derfor frygter jeg, at de seneste dages uro i og omkring Stockholm kun er begyndelsen.« »Vi er ved at få et mere polariseret samfund, hvor diskussionen om flygtninge og indvandrere skaber konflikter på tværs af almindelige svenske familier og svenske arbejdspladser. Hele den politiske og mediemæssige elite har besluttet sig. Men hvad vil de gøre, når de indser, at de har taget fejl?« spørger Gunnar Sandelin og understreger, at hverken han eller Karl-Olov Arnstberg har forbindelse til Sverigesdemokraterna eller andre politiske partier eller bevægelser. Sverige tvunget til en indvandrerdebat nu, Jyllands-Posten | 25.05.2013 (ikke online men man kan købe sig adgang, sikkert også fra Sverige.)
“We are forced by the Quran to kill”
David Wood har et par indvendinger til de verdenskendte koranlærde og islamiske teologer, David Cameron og Boris Johnson:
»Enough is enough«
EDL MARCH in Newcastle today. – Jeg linkede til videoen ovenfor forleden, men efter at have genhørt den, synes jeg den er værd at postere rigtigt. Det er Tommy Robinson når han er mest veltalende og karismatisk. Han har ingen politiske ambitioner, men med tidens modning er der ikke mange grænser for, hvad han kan drive det til – hvis han holder sig i live, holder sig fra bajerne og hvis det engelske establishment ikke finder en mere permanent måde, at sætte ham ud af spilet på. Sammenlign ham med “arbejderlederne” Blair og Miliband. At møde ham, var en af 2012’s store oplevelser. Læs hvad Christian Skaug skriver om ham.
Tommy Robinson er en usedvanlig retorisk begavelse, har flesteparten av faktaene sine i orden, og ikke så rent lite av analysen. Han er ung, kjekk og uredd, har glimt i øyet, og tar alle forbehold om at vold er uønsket og at det er mange flotte muslimer. Det er lett å tenke seg at han kan bli en formidabel leder dersom man får oppleve kombinasjonen av islamsk terror og politisk unnvikenhet noen ganger til.Han kommer til å være i sin beste alder etter at dagens politikere er erstattet av nye, med analysene fri for feilskjær, og det er langt fra gitt at samfunnsklimaet bedres eller volden avtar i mellomtiden. Hverken politiske, sosiale, demografiske eller økonomiske indikatorer tyder på det. England, you have a problem. England, you have a problem
Simen Sætres indre islamofob
Af Peder Jensen alias Fjordman, Morgenbladet, 24 maj
Simen Sætre søker en avklaring på mitt syn på innvandring. Jeg gjentar at jeg ikke tror islam kan reformeres eller forenes med vestlig sivilisasjon. Det er ellers de som støtter en politikk som gradvis fratar den innfødte befolkningen på et helt kontinent, Europa, sine hjemland og sin kulturarv, som bør forklare seg, ikke kritikerne av dette farlige sosiale eksperimentet på en hel sivilisasjon.
Etter å ha lest hans Fjordman-biografi første gang syntes jeg den var ujevn. Andre gang var den dårlig. Det lille fernisset av objektivitet som var der ved første øyekast, er tynt og kan ikke dekke over et svakt innhold preget av klisjeer.
Intervjuet fra Stuttgart er ikke korrekt gjengitt, selv om tilfellet der Sætre spurte om ikke islamkritikere burde synes det var bra at Breivik «i det minste prøvde å gjøre noe» ved å skyte 15 år gamle jenter i hodet dessverre er det. Anmelder Hans Rustad mente at jeg burde ha gått i protest etter et så uhyrlig utsagn, og han har rett. Dette var kloakkjournalistikk.
Jeg burde kanskje ha gått allerede dagen før, da jeg begynte å ane uråd om hvor elendig research Sætre egentlig har gjort om mine skriverier. Jeg var for høflig. Mea culpa. Jeg gjentar heldigvis ikke denne feilen siden det kommer til å gå mange år før jeg overhodet vurderer å møte en norsk journalist igjen.
Ironisk nok er det de passasjene der Sætre beskriver sine egne ideer som er mest overbevisende. Han kan ikke beskrive mine ettersom han ikke har forstått noe som helst av mine tanker og ideer, og åpent sa dette. Han ender dermed opp med å beskrive et fantombilde av en oppdiktet person. Kan det tenkes at Simen Sætre måtte møte en ytre islamofob, meg, for å bekjempe en indre islamofob som han innrømmer er der hos ham selv?
Woolwich-jihadisten uden filter
I den video der først forelå, manglede 40 ikke uvigtige sekunder. Når man hører, hvad der manglede, ligner det ikke noget tilfælde.
Se også ISLAM TEARING A NATION. While Anjem Choudary was tweeting in defense of the London terrorist, two young British men were arrested for tweets condemning the attack that were offensive to Muslims og Charles Adler has some words for Westerners who try to blame their own countries for the acts of terror they commit.
Her et par helt aktuelle engelske links: Is this country mad? Why is Anjem Choudary, whose poisonous teachings influenced the Woolwich killers, free to draw benefits and tour BBC studios spouting murderous hatred against Britain?,Woolwich attack: MI5 ‘offered job to suspect’, Woolwich suspect’s friend arrested after appearing on Newsnight, UK braces for unrest after soldier’s slaying while also reviewing whether it missed warnings, Taxpayers ‘fund terrorism’ as benefits go to hate preachers. Newsnightinterviewet med den anholdte Abu Nusaybah er her.
Lee Rigby family say ‘goodnight fallen soldier’
Videoen med Rigbys familie er hjerteskærende:
Det handler om magt
RT: ‘They don’t want to integrate’: Fifth night of youth rioting rocks Stockholm med blandt andre Kent Ekeroth & Lars Hedegaard.
Kun omfanget adskiller denne gang fra alle andre gange. Alle de dårlige bortforklaringer og påskud for opstand er de samme, ganske enkelte analyser er bedre presset frem af den alvorligere situation. Det hele koger ned til magt, som jeg ser det og Hedegaard siger. En alternativ magt er ved at etablere sig i Sverige, og det vi ser er denne som meget spæd. I det meste af verden opfører aspirerende magthavere sig som mafiosoer, Sverige er ikke spor vant til metoderne. Når jeg ser ledende svenske politikere, kan jeg ikke lade være med at tænke på Leoparden, selv om de måske ikke ganske lever op til det ædle dyr, men lad os for et øjeblik lege at disse tørvetrillere og appeasere gør:
»Alt dette burde ikke kunne vare ved; men det vil blive ved, evigt; evigt efter menneskelig målestok, naturligvis: hundrede år, to hundrede år; og derefter bliver det anderledes, men værre. Vi var leoparderne, løverne; det bliver sjakalerne, hyænerne, der kommer i stedet for os; og alle til hobe, leoparder, sjakaler og får, vil fremdeles tro, at de er jordens salt.« (Giuseppe Tomasi di Lampedusa, Leoparden)
Opkomlingene bider leoparderne i halen, den er uvant, uforberedt og ude af balance. At dette er en politisk opstand, er f.eks. Megafonen helt åbne med. Det er jo ikke bilfri-by aktivister, de brænder biler, for at kunne lokke statens myndigheder til, for at kunne angtribe dem. De angriber politistationer, togstationer, børnehaver, skoler – alt hvad der repræsenterer offentligheden. I Sydsverige blev togtrafikken saboteret. Der er et mønster af facts, der taler sit eget sprog parallelt med journalistikkens røgslør. Politiet ved, at de står med en revolutionslignende situation, de beder om forstærkning og de frygter medborgergarder.
De revolterende hader ikke politiet, de bekriger dem de repræsenterer – statsmagten, hvis magt de aspirerer til en bid af. Elementært, kære Watson. Dette er mini-revolutioner og afpresning, og denne er den hidtil mest omfattende. Den kan ikke appeases med politiets ‘defensive strategi.’
Hvis Säpo søger nok efter, finder de ikke utænkeligt nogle centrale aktører, der har orkestreret det. Moskéerne i forstæderne ville være det logiske sted at begynde, en moské er som kommandobro og ildledercentral på et krigsskib og skræddersyet til at styre en guerilla. SR skriver at Inga tecken på att upploppen är organiserade, hvilket jo ikke betyder, at de ikke er, og alene det at de skriver det, viser at de ligesom vi andre lugter en rotte. Havde svensk presse netop ikke været svensk, ville jeg have sagt “Fang den!” Hvad har man ellers journalister til? Men den slags journalistik er off limits i Sverige, ligesom journalistikken om de snart mange svenske jihadister. Den er forvist til det private initiativ.
Udadtil svarer den svenske stat spagfærdigt på udfordringen, men man må håbe for Sverige, at den gør det under den offentlige radar. Forhåbentlig kan man ikke tage Reinfeldt udtalelser for pålydende, forhåbentlig er han brød og skuespil. Han sidder i hemmeligt krisemøde med justitsministeren. Har nogen har meldt sig som mægler med et tilbud, der er svært at afslå?
Næste gang bliver mini-revolutionen mere omfattende, kan de roligt regne med, ingen socialpolitik kan ændre på det. Når hyænerne først har lugtet blod, vil de gentage det. Sverige har selv lukket sjakalerne, fårene og hyænerne ind, nu må de drukne i den lumske malstrøm eller lære sig at svømme. Måske vil den gamle verden forsvinde under alle omstændigheder, og en ny og værre komme. Det er, hvad jeg selv anser for sandsynligt. Indtil videre bider den nye verden stadig i sit desorienterede offer kl 01 lørdag morgen: Invandrarvåldets sjätte natt. Brande og stenkast i flere svenske byer, Volden og ildspåsættelserne i Stockholm ser nu ud til at sprede sig.,Stockholmsområdet och Örebro, Bränder bröt ut i Rosengård i Malmö. Polis skadad efter upplopp i Örebro. Børnehaver brændte i Tjärna, Ängar og Borlänge i løbet af natten. I Åkersberga alene brændte 22 biler på en time. Det var også brandattentater mod biler i Falun og en skole i Uppsala.
Upploppen blir ett Rorschachtest, en bläckplump där allt från Sverigedemokrater till anarkister tycker sig kunna läsa in just det som bekräftar den egna verklighetsbilden. Inget konstigt i att var och en bildar sig sin egen uppfattning. Konstigt däremot är hur skribenter på vänsterkanten inget lärt från tidigare utan fortsätter att okritiskt plocka godbitar från detta sammelsurium av ofta anonyma uppgifter och egna idéer och sedan förpacka dem som objektiva sanningar.
Kjöller går igjennom noen av venstresidens påstander, og finner at de mangler dekning. Påstandene om at politiet bruker rasistiske invektiver sprer seg på lik linje med moderne vandresagn, men hvis politiet har benyttet seg av rasistisk språkbruk i det omfanget som organisasjonen Megafonen og anonyme steinkastere hevder, hvorfor er ikke eksempler på dette festet til et eneste lydopptak til tross for det massive oppbudet av journalister og privatpersoners omfattende filming med egne mobiltelefoner?, spør hun.Skepsis til venstresidens Husby-påstander
Se Uriaspostens sammenfatning:Husby, Fittja, Jakobsberg, Vårberg, Norsborg, Kista, Tensta… “Allah akhbar, politiet löper, politiet löper!” Omfanget af dette burde forstyrre enhvers nattesøvn, og skulle der findes danske politikere, der ikke lader sig skræmme, bør vi være alvorligt bekymrede. De er uskikkede til at indtage ledende poster i landet. Sverige er skriften på væggen.
JP leder: Den svenske løgn
Det er tydeligvis en magtdemonstration. Den mellemøstlige voldskultur blandt unge mænd er kommet til den mest velmenende del af Skandinavien, hvor såvel de gamle medier som ledende politikere gribes af vantro. Det burde ikke kunne ske, men sker igen og igen. Også når medierne ikke rapporterer om det.
Som etnologen Karl-Olov Arnstberg og journalisten Gunnar Sandelin har beskrevet i den dystre, men stærkt påkrævede fremstilling ”Invandring och mörklaggning. En saklig rapport från en förryckt tid” (2013), der knap nok er blevet omtalt eller anmeldt i svenske mainstreammedier, er der ikke noget nyt i den svenske løgn. Den har stået på i årtier. Sagen er bare, at den bliver stadig mere desperat. Man kan ligefrem se det i blikket på den nominelt borgerlige statsminister Fredrik Reinfeldt, når han står på tv og lover at sende flere penge til de udsatte områder. Millionerne vil ikke slå til. Det er nemlig ikke penge, der gør forskellen, men indstilling og normer. Problemet er ikke materielt, men kulturelt. Det bunder i en afgrundsdyb forskel mellem den mentalitet, som har skabt det rige og velfungerende Sverige, og den fremmede mentalitet, som den aggressive del af indvandrerungdommen udviser. Det er på tide at erkende den sandhed. JP



