Det mest berygtede angreb, er det på Ronna/Södertälje i oktober 2005, hvor politistationen blev pebret over med automatvåbenild. Den svenske stats voldsmonopol er til diskussion, hvis det ikke er for venligt sagt. Udadtil fortrækkes der ikke en mine, men hvad tænkes og siges der bagved lukkede døre? Man kan se Rosengårds kommende politistation her, den ligner meget passende end blanding af Kabaen i Mekka og Fort Knox. Ikke mange vinduer at skyde igennem dér, men så kan man jo bruge bomber som i januar. Mon ikke Malmøpolisen er så fremsynet, at de i det mindste sætter kameraer op på den nye facade? – Polishuset i Rosengård besköts tidigt på lördagsmorgonen med ett antal skarpa skott. PPpres fotoserie. TV 4s klip indeholder flere oplysninger end SVT’s, der knapt kunne meddele mindre.
Saudisk prins forelæste på Raoul Wallenberginstitutet i Lund
Samtidigt med at den saudiske finansminister Dr. Abu Rachman al Seid indviede moské i Gøteborg, forelæste prins Turki Al-Faisal for studenterne på Raoul Wallenberginstitutet i Lund og besøgte fredsforskninginstituttet SIPRI. Wallenberginstituttets speciale er at “virke for respekten for de universelle menneskerettigheder” og at uddanne “menneskerettighedsakademikere.” Prinsen er forhenværende Londonambassadør og chef for den saudiske sikkerhedstjeneste, deres PET eller Säpo men lidt mere håndfast i embedsførelsen, har man hørt om. Derudover er han formentlig Saudi Arabiens kommende udenrigsminister, hvad der kan være grunden til, at den svenske konge gav en frokost For tiden leder han King Faisal Centre for Islamic Studies i Riyadh:
Prins, diplomat, förespråkare för högre utbildning och chef för sitt lands säkerhetspolis. Den saudiske prins Turki Al-Faisal har en diger meritlista och decenniers internationell erfarenhet inte minst i Mellanöstern. Under en öppen föreläsning gav han Lundastudenter sin syn på Afghanistans framtid………..
Prinsen fick svara på många frågor från publiken om Al Qaida och Usama Bin Ladin – en man som prinsen träffat flera gånger på 1980-talet. Hur var han egentligen att träffa? “Han pratade mjukt och gav ett väldigt ödmjukt intryck då. Vad som sedan hände med honom och varför han blev som han blev det vet jag inte. Även om Bin Ladin är död så lever Al Qaida kvar. Men hans död har gjort att organisationen har tappat en väldigt karismatisk ledare som av vissa sågs som en internationell Robin Hood, en hjälte. De ledare som finns kvar nu har inte samma karisma och dragningskraft som Usama Bin Ladin.”Prins Turki Al-Faisal gav Lundastudenter sin syn på Afghanistans framtid.
Abdulhadi Khalaf tycker också att det skamligt av Raoul Wallenberg-institutet, som sysslar med människorättsfrågor, att samarbeta med och bjuda in prins Turki från Saudiarabien till Lund. – “Han har blod på sina händer! Saudiska dissidenter har bara försvunnit. Och var dessutom ansvarig för uppbyggnaden av den arabiska mujaheddinrörelsen i Afghanistan, där bland andra bin Ladin ingick,” säger Abdulhadi Khalaf, som kommer från Saudiarabiens lilla grannland Bahrain och har sett hur saudiska dissidenter utomlands “bara försvunnit”. SR P1: Fel av RWI att bjuda in saudisk prins? fra minut 13.
Vi havde historien inden den meget kritiske P1 udsendelse kl. 16 i dag, og ville egentlig først efterforske, om Lunds Universitet i lighed med andre vestlige universiteter modtager saudiske penge, med det formål at påvirke forskningen. Vi mailede derfor universitetets økonomiafdeling i går midt på dagen, men de har endnu ikke svaret. De er nok også på personale-weekend ligesom Wallenberginstituttets medarbejdere er iflg. P1. Da historien nu er ude i P1, må vi søge videre i den sag i åbenhed. Da vi fik den, indeholdt svenske aviser intet om forelæsningen, i skrivende stund lørdag kl. 17 gør de heller ikke. SIPRI nævner heller intet om besøget.
Hvis nogen kan bidrage med oplysninger om universitetets budget mht. donationer fra Saudi Arabien, er de velkomne til at kommentere eller maile os på snappost (snabel a) yahoo (punktum ) dk.- Relaterede links: Lunds universitets personaleavis LUM hvor universitetets kontakter med Mellemøsten tages op. Kungaparet och Kronprinsessparet tog emot H.K.H. Prins Turki av Saudiarabien, Kronprinsessparet hälsar prins Turki av Saudiarabien välkommen
“Ung svensk kvinde dræbt af marokkaner i Spanien”
skriver BT. Af mand i 30-års alderen, kvidrer Expressen og alle de andre herovre. 30-åringen uppges i spansk press vara hemmahörande i Spanien, tilføjer SVT. En spansk avis er mere explicit: Multiculturalismo: un moro degüella a una turista y apuñala a otra en Fuengirola (Multikulturalisme: Araber skærer halsen over på turist og jager en anden i Fuengirola.) Der er intet nyt under den svenske sol, og giv os i dag vort daglige, svenske etnikkermord – det er her. Norge kan også følge med i voldelighederne. Presseorkestret på Titanic spiller videre..
Et rop om hjelp
Af Hans Rustad, Document.no
Brevet fra moren til den 17 år gamle jenta som ble voldtatt i Trondheim 9. april, er et viktig politisk statement.
Det er ikke “bare ord”. Ord er i denne sammenheng handling: når enkeltmennesket er presset kan det rope ut om hjelp fra medmennesker. De som i første rekke burde hjulpet er stat, myndigheter, høyt og lavt, NGO’er. Men hverken Jens Stoltenberg, Knut Storberget, Erna Solberg, Politidirektoratet, Den norske kirke, Amnesty eller Antirasistisk Senter, våger å gå inn i saken for fullt. De våger ikke, og noen av dem som Antirasistisk Senter gjør det motsatte: de bortforklarer.
Dermed står 17-åringens familie alene, overlatt til seg selv, og kan bare strekke ut en hånd til andre mennesker. Det er en av de sterkeste menneskelige handlinger, og jeg er overbevist om at moren vil bli bønnhørt. Disse sakene engasjerer mange, på et dypt, seriøst plan.Moren er åpenbart et meget ressurssterkt menneske, som har god oversikt og greier å formulere seg og reflektere i en vanskelig situasjon. Det er å mye å hente i hennes brev.
For det første det rent menneskelige: Dette kan skje med hvem som helst i Det nye Norge. Vi håper det skal gå bra, men så slår lynet ned: datteren gjorde det hun var innprentet hjemmefra at hun under ingen omstendighet måtte gjøre: gå alene gjennom byen på natten.
Dette går rett til hjertet på alle foreldre. Vi ser vi har barn som er de mest “bortskjemte” gjennom tidene: de har fått alt, og har vennet seg til en levestandard og en trygghet som har gjort dem ignorante om omgivelsene. De forstår ikke hva det innebærer at ikke-vestlige kulturer er blitt naboer. Vi foreldrene har ikke fortalt dem om “farer” ved Det nye Norge, det har vi ikke fordi vi ikke ønsker å plante ideer i hodet deres om fremmede. Men i vår samvittighet stiller vi oss spørsmålet: når må vi begynne å si noe? Og hva skal vi si?
Vil det gå inn? Ikke bare er ungene omgitt av velstand og tilsynelatende trygghet og komfort – de to kan lett sammenblandes – de er også omgitt av myndighetspersoner som bagatelliserer eller ignorerer de nye truslene som Det nye Norge fører med seg.
Fortsæt med at læse “Skarpe skud mod Rosengård-politistation”






