Document.no: Pind skal stanses, Hvis man våger å røre sirklene. Debat mellem Søren Pind og Anita Bay Bundegaard (Politiken) og Johanne Schmidt-Nielsens (Enhedslisten) menneskesyn, der stadig synes upåvirket af virkeligheden og de sidste ti års begivenheder. Det havde været noget interessantere, hvis de to i stolene til højre, havde været Thorning, Søvndal eller Vestager og ikke en efterhånden sekterisk avis og et i årtier perifert ex. kommunistparti. Bundegaard – ex. ministeren med den opsminkede uddannelse, der ville gøre fattigdom til asylgrund, – har i farten at have glemt, at hendes avis ville omgå loven og ansætte afviste, irakiske asylansøgere i november 2009. – DR 2 Deadline, 25 maj.
Voldtægt i Norge: “Beating around the bush”
Tidsskriftet Minerva gennemgår norske mediers forsagte dækning af gårdsdagens historie, og peger på åbenbare svagheder i rapporten. Jan Arild Snoen kan virkelig nærlæse. (Svenske journalister “har ikke opdaget den.” Det er forståeligt. De første fire måneder af 2011, blev der i Sverige anmeldt 1.975 voldtægter.)
Det er helt opplagt at innvandrere fra de tre regionene nevnt ovenfor er sterkt overrepresentert – de utgjør 47 49 prosent av antatte gjerningsmenn, mens disse befolkningsgruppene utgjør snaue 12% av Oslos befolkning (noe høyere andel i de mest aktuelle aldersgruppene).
Det er riktig at forskjellene et stykke på vei kan forklares ved sosioøkonomiske variabler, men jeg tviler på at du kan eliminere en firedoblet forekomst på den måten. Det er i hvert fall ikke sannsynliggjort i rapporten. Det kan også hende at etniske nordmenn er overrepresentert i mørketallene, men det vet vi per definisjon ingenting om.
Det er fra før vel kjent at nesten alle overfallsvoldtektene i Oslo har utenlandsk gjerningsmann. Politiet opererer med tre andre kategorier – fest, relasjoner og sårbarhet. Det siste henspeiler på særlig sårbare ofre – rus, psykiatri, prostitusjon.
Jeg gjengir den relevante tabellen fra rapporten. Vi ser at utlendinger er kraftig overrepresentert i alle kategorier, omtrent i størrelsesorden 2:1, men noe mindre for relasjonsvoldtekter. Det er altså ikke riktig at det først og fremst er innenfor overfallsvoldtekter at landbakgrunn slår ut.
Også her forsøker rapportens forfattere å tilsløre faktum: ”Den etniske profilen for alle voldtektstypene utenom overfallstypen, domineres av personer med norsk landbakgrunn, men er for øvrig varierende.” Den eneste måten de kan få nordmenn til å ”dominere” på, er å splitte opp de andre gruppene. Poenget er jo at nordmenn er kraftig underrepresentert i forhold til sin andel av befolkningen. Ubehagelig faktum. Vil helst ikke ta i det.
Update: Mellem i aftes og her til morgen, har en svensk journalist opdaget den norske rapport. Det er ikke venligt at stille ham ved siden af Minervas analyse, men her er Oisin Cantwell altså. Han fokuserer udelukkende på overfaldsvoldtægterne, der er slemme nok, men en mindre del af det samlede billede, og ignorerer bla. de pointer Minerva påpeger, og som vi har kursiveret. Vi gentager: Udlændinge i de grupper står for 65 % af Oslos samlede voldtægtstal og de udgør efter Minervas oplysninger kun 12 % af befolkningen. Hvis Cantwell virkelig har læst og forstået rapporten, så lyver han sine læsere op i ansigtet, hvad der ikke er usædvanligt for Aftonbladet, hvor faglig stolthed er til fals for godt med svenske kroner. Recepten til svensken ligger klar i forvejen: det I ser, ser I ikke og iøvrigt er det uforsvarligt og upædagogisk, når journalister skriver noget, der tangerer sandheden. Det har nordmændene jo pletvist gjort. Cantwells formynder-instinkt er så ur-typisk for svensk journalistik, man kunne tro det var en parodi, hvis man ikke var så vant til det:
Jag ögnar igenom studien och hittar det gamla vanliga. Den genomsnittlige våldtäktsmannen är en norrman som super till och våldtar kvinnan han har ett förhållande med….. Inget seriöst mediehus i Sverige skulle, som norsk public service, presentera rapporten utan analys, sammanhang eller förklaring. Detta eftersom tidningar, radio och tv känner ett ansvar för att inte spä på främlingsfientliga stämningar med journalistik som försöker suggerera fram en känsla av att svartskallar inte gör annat än överfalla kvinnor. Oisín Cantwell Våldtäktsstatistik ska in i ett sammanhang
Norge: “Vi overvejer at emigrere”
En mor skriver: ”Jeg er svært bekymret for fremtiden og mest redd er jeg selvfølgelig for hvilket Norge mine barn og barnebarn vil arve. Innimellom har jeg ikke blund på øynene i det hele tatt gjennom natten. Jeg ligger og tenker på fremtiden. Jeg tenker på hvorfor politikere, journalister og universitetsfolk svikter oss vanlige nordmenn. Jeg vet de gjør det, men jeg blir ganske enkelt ikke ferdig med spørsmålet HVORFOR de gjør det. Min mann og jeg har luftet tanken på emigrasjon, men hvor skal man dra? Hele den vestlige verden har nå store kolonier av immigranter fra islamske stater. Om vi fortsetter den politikken vi nå fører, kan dette selvfølgelig ikke ende godt.”- Vi vurderer å emigrere
El Inglés: Our Muslim Troubles II
Det er vanskeligt at pege på vigtigere og mere relevant læsning end de lange essays som El Inglés og Paul Weston udgiver med mellemrum på Gates of Vienna. Førstnævnte vender i dette afsnit fra anden del af sin nye række tilbage til en pointe han tidligere har beskæftiget sig med, nemlig vigtigheden af at kigge på især andelen af unge muslimer i forhold til samme aldersgruppe af briter eller andre europæere – de kampdygtige årgange, med andre ord (LFPC).
[…] There are already a number of towns and cities in England whose Muslim populations are of the order of 20%. Bearing in mind that the demographic profiles of Muslims and Britons are quite different, with Muslim populations having younger median ages, let us assume that areas like this already have populations aged 18 and younger that are already 30%—35% Muslim. As our key assumption, outlined earlier, was that the British government will fail to display the will required to pre-empt the conflict, we are also assuming that Muslim immigration will continue largely as it is conducted at present.
Accordingly, the Muslim populations and the young Muslim populations must be expected to continue to rise very quickly. Of course there is no scientific way of determining when we enter the danger zone for a complete disintegration of civil order, but the extreme tensions over the last couple of years in Luton and the emergence and growing profile of the EDL suggest that it is being approached fairly quickly in the UK, as in so many places throughout Europe. We will assume here that a 2:1 ratio of Britons to Muslims, and the approximately 1:1 ratio young Muslims to young Britons that will accompany it will certainly precipitate this situation (which is not to suggest that it could not happen earlier).
Again, precise predictions are impossible, especially given that white flight is already accelerating the conversion of certain towns and cities in England into Muslim-dominated zones. Here we will, in a slightly arbitrary fashion, establish a time twenty years from now, in 2031, as being that point in time at which at least some towns or cities in England are tipping over into becoming majority-Muslim in their young populations, and in which riots of the sort we described above could happen at any time. In other words, we claim here that our Muslim Troubles must start by about 2031 at the very latest as long as our underlying assumption of ‘no change of course’ holds true. […] El Inglés: Our Muslim Troubles: Lessons from Northern Ireland




