Man behøver ikke at forstå fransk. Den nøgne fortvivlelse har bare ét sprog (Val var redaktør for Charlie Hebdo under Muhammedkrisen)
Hirsi Ali: How to Answer the Paris Terror Attack
If there is a lesson to be drawn from such a grisly episode, it is that what we believe about Islam truly doesn’t matter. This type of violence, jihad, is what they, the Islamists, believe. WSJ
“You will have to kill us all…eller Bo Lidegaard er en nasserøv”
i forsøget på at indføre sharias blasfemibud i Europa? Det burde være vores valgsprog, men Europa er splittet trods fakkeltogene. Mark Steyn: “Charlie Hebdo stod næsten alene. Nu er næsten alle journalister og politikere for ytringsfrihed.” Fint, men man har en underlig smag i munden fra tidligere. F.eks over Obama i FN for to år siden: “The future must not belong to those who slander the prophet of Islam.”
Eller Bo Lidegaard i Politiken: Et attentat på os alle. Gu’ er det da ej. Dette er ikke et angreb “på os alle”. Det var et specifikt angreb på folk der ikke underkaster sig islams tabuer og shariaens blasfemikrav.. At Lidegaard tisser i bukserne, er en ligegyldig sidegevinst. Dhimmier som Politiken er så velbeholdne, som dhimmier nu kan være, og af resten af os vil Politiken egentlig helst konvertere til islam, så der ikke skal overgå os noget ondt.
Med den manøvre beregner Politiken sig en-offer-status, den mindre end nogen er berettiget til. Bo Lidegaard snylter på dem, der virkelig har betalt en pris for at tale islam imod. Hvis ikke Politiken boede i hus med Jyllands Posten, ville den være sikrere end en moské. (Douglas Murray: Charlie Hebdo sto alene. Hva sier det om vår “frie presse”?)




