Lars Hedegaard: ‘Why is Europe allowing invasion?’

“This Will End in Social Breakdown, Warfare, and Bloodshed”

CPAC  2016 – Conservative Political Action Conference, Washington.  Se også Paul Weston.

“Vi är de sista svenskarna”

Forebyggelse kommer altid for sent.”Problemer erkendes først, når de ikke mere kan løses,” siger Niccolo Machiavelli. Havde man ordnet nazi-Tyskland i 1935, da de oprustede mod Versailletraktaten, var det blevet en lille, grim lokalkrig med en halv mio døde og ikke en verdenskatastrofe.

Begavede politikere og en modig presse kunne endnu have reddet Sverige i år 2000. De var ikke for hånden, for nu at sige det mildt, så nu vågner svenskerne op til et fait accompli og en skæbne, de ikke længere har kontrol med. Det er femten år siden, jeg forudså at Sverige ville ende med en maksimal indvandrerbefolkning og en maksimal modstand imod den. Det er nu ved at være et faktum. Sverige er modent til rigtige konflikter. Sveriges naboer bør beskytte sig i tide.

Sveriges mere og mere dramatiske (og blodige) nutidshistorie skrives ikke i litteraturen og ikke i main-stream pressen, der systematisk har gjort sig selv irrelevant gennem mange år. Den skrives på blogs, debatfora og Facebook af befolkningen selv. Nogle pluk fra En vägran att tro:

De flesta känner i ryggmärgen att det är något ohyggligt som väntar. Allt de kan, tror de, är att blunda och vänta på ett förnuft som aldrig kommer fångas under deras livstid. De lägger – här och nu – grunden till att inte heller våra efterlevande generationer ska kunna få se skymten av det Sverige som håller på att gå förlorat, och i flera avseenden redan är förlorat.

Fortsæt med at læse “Lars Hedegaard: ‘Why is Europe allowing invasion?’”

Söndagskrönika: Syndabocken

berlin neukölln 2015 601 (1)

Gedenkstätte Berliner Mauer, Bernauer Straße (click for full screen)

Copyright Julia Caesar och Snaphanen. Citera gärna delar av texten men iaktta gott bloggskick och länka till Snaphanen!

Behovet av syndabockar har varit konstant sedan människan uppstod som art. Skyldig eller oskyldig saknar betydelse. Syndabockens funktion är att tjänstgöra som dumpningscontainer för dem som inte förmår härbärgera sina egna tillkortakommanden.

Sanningen den värsta fienden

I en annan tid hade Peder Nøstvold Jensen antagligen tvingats tömma giftbägaren. Vår tids metoder att stöta ut sanningssägare ur samhällsgemenskapen är aningen mer sofistikerade än i antikens Grekland. Men mekanismerna är desamma. Oberoende av tidsepok tycks sanningen vara den fiende som människan skyr mer än något annat.

Sokrates var långt före sin tid och ansågs ha “förlett ungdomen”. För det fick han plikta med döden. Det brott som Peder Jensen, 40, anses ha begått är värre än så. Under pseudonymen Fjordman har han oförtröttligt, år efter år, i fler essayer än han själv kan räkna till, upplyst allmänheten om vad islam innebär.

Det är oförlåtligt. Utan tvekan gör det Peder Jensen till en farlig människa. Att han inte i en enda bisats någonsin har uppmanat till terror väcker ett extra raseri hos dem som vill tillintetgöra honom. Han snuvar dem på angreppspunkter. De halkar på honom som på teflon.

När jag hittade essayerna fann jag en skatt

Jag har läst Fjordmans islamkritiska essayer sedan 2008-2009. När jag hittade dem på nätet tyckte jag att jag hade funnit en skatt. Jag hade nyligen börjat se vad mångkultur, massinvandring och islam gjorde med Sverige. Efter många år av okunnighet var jag i ett slags chocktillstånd. Jag sökte febrilt efter information och kunskap, bara för att upptäcka att det var en bristvara, som dessutom verkade vara försatt i blockad av hela den offentliga världen.

När jag läste vad den okände norrmannen skrev var det med en stark känsla av igenkännande och bekräftelse. Den mystiske Fjordman – det var det enda namn jag hade på honom – delade generöst med sig av kunskap som jag saknade och behövde.

En enda lojalitet: sanningen

När jag åtta år senare läser hans nyutkomna bok “Vitne til vanvidd” (Vittne till vanvett) förstår jag varför Peder Jensen anses som farlig i sitt hemland Norge men också i andra länder. Han är gediget kunnig, klarsynt, orädd och i besittning av en mognad som åtskilliga dubbelt så gamla kan avundas honom.

Men det som gör honom till ett verkligt hot är att han har en lojalitet som är överordnad allt annat. Det är sanningen han är lojal mot. I en tid av grasserande sanningsfobi har han därmed skaffat sig ett av de värsta handikapp man kan ha. Som om det inte vore nog anser han sig dessutom ha en moralisk skyldighet att upplysa allmänheten om det han vet. Han talar om plikt, plikten att varna Europas befolkning för hotet från islam innan det är för sent.

I vanvettets epicentrum

Sanningsfobin skördar offer. När författarhistoria ska skrivas kommer sannolikt norrmannen Peder Nøstvold Jensen, dansken Lars Hedegaard  och några till att stå jämsides med den indisk-brittiske författaren Salman Rushdie som vår tids tydligaste sanningsoffer. De har en sak gemensamt: de har alla kritiserat islam. Det gör man inte ostraffat i 2000-talets Europa.

I sitt relativt unga liv ska Peder Jensen inte bara bli vittne till vanvett, som bokens titel säger. Han ska komma att oförskyllt kastas rakt in i vanvettets epicentrum, som projektionsskärm för känslor av skuld, skam, raseri och misslyckande som i synnerhet journalister och politiker själva inte förmår bära.

En masspsykos håller landet i ett järngrepp

När 32-årige Anders Behring Breivik den 22 juli 2011 begår massmord på 77 personer drabbas Norge av ett nationellt trauma som ska komma att prägla landet för lång tid framåt. Den norska befolkningen grips av chock och en form av masspsykos som fortfarande håller landet i ett järngrepp. Sannolikt skulle varje annat fredligt land som utsätts för något liknande reagera likadant.

Skadorna efter Anders Behring Breiviks massmord går djupt. Chocken är dubbel. Dels över terrorattentatet i sig. Och så insikten att det inte var utländska terrorister som gick till attack. Det var en infödd norrman. En av de egna. ABB riktade ett fruktansvärt angrepp mot sitt eget land, sitt eget folk.

Norge totalt oskyddat och oförberett

 

Fortsæt med at læse “Söndagskrönika: Syndabocken”

Meet Lars Vilks, Dan Park & Lars Hedegaard

Meet Swedish street artist Dan Park. Some of his work is crude and some is thought provoking. Of course, Park is a leftist. I think everyone in Sweden is. To meet our next interviewee, artist named Lars Vilks, police told us to go to the Malmo train station and wait in the coffee shop until we were phoned with instructions. It was like being in a Cold War spy movie.

How Sweden has stopped its citizens discussing the refugee influx

Det er et emne The Mail tager op, der har interesseret mig længe. Det startede i 2001, da jeg opdagede at jeg ikke kunne få ét ord indført i nogen svensk avis. Jeg fik ikke engang et automatsvar, som man får hvis man bliver refuseret i en dansk. Jeg havde uden besvær skrevet i enhver dansk i 35 år, så jeg vidste det ikke skyldtes mine manglende evner.

Da jeg havde diskuteret det med velskrivende svenskere, opdagede jeg at deres og mine synspunkter slet ikke kunne publiceres. Det var første gang jeg opdagede, at svenske journalister kunne lyve lige så tosset de ville, og at ingen kunne modsige dem. Man kunne have ikke-personer og ikke-begivenheder i et europæisk naboland – eller er Sverige europæisk? Man producerede rigtige dissidenter. Der var slet og ret politisk censur, der er intet andet passende ord.

Fortsæt med at læse “Meet Lars Vilks, Dan Park & Lars Hedegaard”

Yazidi refugees STILL threatened by Muslims

Vi kunne have hjulpet ofrene for islam. I stedet har vi i stor stil hjulpet bødlerne.

Køb af Fjordmans bog udenfor Norge

Jeg får spørsmål fra lesere i Sverige og Danmark om hvordan de kan kjøpe min norske bok Vitne til vanvidd. Jeg kan sende signerte eksemplarer også til postadresser utenfor Norge. Å sende 1 signert bok som B-post til Sverige, Danmark eller en adresse i EU koster 380 norske kroner. Pengene kan betales til en norsk bankkonto eller via PayPal. Man kan kjøpe e-bøker via det som heter Haugen bok, men jeg anbefaler ikke at noen bosatt utenfor Norge kjøper papirbøker der. Haugen bok tar altfor mye penger for porto til andre land. Svenske og danske lesere kan heller forsøke å bestille papirbøker på internett via Tanum eller Adlibris.

Klar tale: Necla Celek om koranen

Fortsæt med at læse “Yazidi refugees STILL threatened by Muslims”

Fra BH til TH

af Henrik M.Jensen (Ill. Uwe Max Jensen)

En forsvarsadvokat, som bl.a. er kendt for at forsvare adskillige islamiske terrorister, har fået retten med på et navneforbud for sin klient BH, den mand som er mistænkt for mordforsøget mod Lars Hedegaard. Navneforbuddet skal iflg. advokaten beskytte BH og hans familie.

BH er der allerede skrevet meget om, og det gælder også hans navn, som har været offentliggjort i adskillige tyrkiske og arabiske medier, hvor det med et par klik på musen kan søges og findes.

Så lad mig i stedet skrive om BH’s advokat., som jeg, for ikke at støde den fintfølende mand på manchetterne, vælger at omgive med et navneforbud. Også for en sikkerheds skyld, for man ved jo aldrig rigtigt med “avekatte”…

Som det gamle ord siger: “Dyden i midten, sagde Fanden, han sad mellem to advokater”.

Fortsæt med at læse “Fra BH til TH”

Abel Azcona: Seguiré creando libremente…

(Jeg vil fortsætte med at skabe frit) – Jeg opdagede den spanske kunstner Abel Azcona i januar 2013, det var en video, han kaldte “Stening”, hvor han lod sig stene nøgen af forbipasserende på et spansk torv. ‘Lapidación’. Videoen er fjernet mange steder, hvad der sætter tankene i gang, for vi synes ikke at have problemer med at se ægte steninger. Disse er jo oppe i tiden i Danmark igen nok så meget takket været geniale, islam-lærde danske politikere, som “danske imamer”.

Jeg anbefalede ham til nogle venner, og det hele førte til, at Azcona seks måneder efter sad i Krudttønden på Østerbro og spiste en side af en koran. Hvad der kunne være sket allerede da, havde ingen af os fantasi til at forestille os, men det har vi unægtelig nu. Han fascinerer mig, og det er ikke tit, jeg bliver fanget ind af en samtidig kunstner.

Jeg har fulgt ham på Twitter lige siden, og han er en helt usædvanlig passioneret og kompromisløs kunstner, og så er han helt bogstaveligt “a son of a whore”, hvilket  også skinner igennem hans værk. Billedet er fra Twitter idag, og giver en ide om passionen. Det kunne ikke være dansk, vel?   Vel?

“Don’t fuck with the past”

TV-serien 22.11.63 kører netop i øjeblikket i U.S.A. Den er bygget på Stephen King’s bog “The Rabbit Hole”, og kredser selvfølgelig om Kennedy-mordet, men på en usædvanlig, nyskabende måde: En litteraturlærer får muligheden for at rejse i tiden til før november 1963 og forhindre mordet.

Her er mange måske stået af, men det vil være helt forkert. Tidsrejser er gået fra Sci- Fi til at være noget, seriøse videnskabsmænd beskæftiger sig med, (teorien om ormehuller), den fjerde dimension er ikke noget man griner af længere.

Man har at gøre med en film, der egentlig mest er historisk, filosofisk fabulerende. Den fungerer på flere forskelige planer, den er begavet, velspillet og den er fuld god tresser-Americana, som jeg selv husker det fra en måneds tid i U.S.A. i 1965. Den giver et akkurat billede af tidens kulisser og Kennedy-mordets fakta. Det må man ikke sige, fordi King ikke er lidderadur, men jeg siger det alligevel. (Jeg fandt nogle timer senere Berlingskes anmeldelse af romanen fra 2013, og den og jeg er næsten ordret enige.)

22.11.63 har masser af plot i modsætning til “Den Danske Pige”, jeg så for en måneds tid siden. Den har ikke andet end to omend meget usædvanlige skæbner, og nogle forelskede turistscener af København. Den er mærkelig tom for nødvendighed og dramatisk indhold. Historien kan ikke bære en film. Den er en kulisse af prætentiøs tomhed, men HBTQ folket og deres politiske cheerleaders vil elske den alligevel. Alt har sit taknemmelige publikum. Se de første tre afsnit af 22.11.63.

Fortsæt med at læse “Abel Azcona: Seguiré creando libremente…”

“Don’t come to Europe, economic migrants”

The European Council president, Donald Tusk has warned economic migrants not to come to Europe, after holding talks on the refugee crisis with the Greek prime minister, Alexis Tsipras.

“I want to appeal to all potential illegal economic migrants, wherever you are from. Do not come to Europe. Do not believe the smugglers. Do not risk your lives and your money. It is all for nothing.” Tusk said at a press conference in Athens.

Sejren for indlysende, rationelle tanker ser ud til at nærme sig. Ord er dog billige, især politikeres.

Sverige – en nation i fritt fall
Av Uffe G.

Allt fokus i arbetsmarknadspolitiken verkar ligga på den akuta flyktingsituatíonen och att först och främst nyanlända skall få jobb med hjälp av sänkta ingångslöner. Politikerna syns ovetande om eller vill inte se problemet med att närmare 200.000 utlandsfödda har varit i landet i åratal utan att få jobb. Av dessa har nästan hälften varit i landet i 15 år eller mer och fortfarande är beroende av försörjningsstöd. Vad skall hända med alla dessa? Det bäddar för en fortsatt tilläxt av laglösa skuggsamhällen.

Och vem i hela friden tror att någon skulle vilja anställa en nyanländ som inte kan språket och inte går att tala med och omöjligen kan förstå vilka instruktioner som gäller för ett tänkt jobb? Det tyder ju på att politikerfrälset lever i en aningslöshet och en brist på realism och arbetslivserfarenhet som saknar motstycke.

Den här stora gruppen långtidsarbetslösa fylls på med runt 75-80.000 nyanlända som kommit 2015 och sannolikt får PUT plus anhöriginvandring med kanske dubbelt så många. Hälften har ingen eller låg utbildning, en stor del är analfabeter med stora inlärningssvårigheter och kommer att kräva enorma resurser och kostsamma utbildningsåtgärder. Att tiotusentals i den kategorin någonsin skulle bli anställningsbara är en ren utopi -det handlar om personer som livslångt blir beroende av örsörjningsstöd.

Fortsæt med at læse ““Don’t come to Europe, economic migrants””

Ezra Levant i Køln

Schweiz søger ikke længere optagelse i EU

EU synes ude af stand til at indse, at deres holdning i “flygtningekrisen” underminerer dem selv. Som tilhænger af udmeldelse, kan jeg dog ikke sige, at det smerter mig

Switzerland’s parliament has voted to withdraw its long-standing application for membership of the EU – amid a deepening row about migration.The country’s National Council has backed a symbolic motion to retract the country’s 24-year-old bid to join what was then the European Economic Community (EEC).Lukas Reimann from the Swiss People’s Party (SVP) argued it was ‘high time’ to make the move, as the country is battling with the European Commission about restricting free movement. Now the Swiss withdraw their bid to join the EU: Nation’s parliament retracts 24-year-old bid to become a member amid deepening row about migration

»Sverige bliver aldrig det samme igen«

Dagbladet fremstiller det, som om det er asylstemet alene, der er brudt sammen. Det er det ikke. Det er retsvæsnet, sygehusvæsnet, socialvæsnet og skolerne, der er overbelastet. Det er hele økonomien og infrastrukturen, der er voldsomt belastet. Udgifterne til asyl er steget 100 procent på et år, og Sverige låner de penge i udlandet. Forleden sad en kvinde med tarmslyng og ventede på skadestuen i Lund i 16 timer – til hun døde af det. Hele landet har taget irreversibel skade, og kan ikke rettes op. De der har gjort det, hører hjemme i en retssal, ikke  i et parlament. En privat virksomhed ville have fyret og retsforfulgt dem for 25 år siden.

Det er det, jeg virkelig frygter for Danmark, mens Venstreregeringen uanfægtet lukker flere ind: At befolkningen først opdager det den dag, det ligesom i Sverige er mange år for sent, for den vil pt. ikke stemme imod det i større antal. Selv om det berører alt i deres dagligdag, prioriterer de det ikke højt. Da kan jeg lukke butikken, når al præventiv oplysning skulle have været i forgårs.  Hver gang jeg hører en dansk politiker – og jeg sørger for, det sker så sjældent som muligt – bliver jeg mere bekymret indfor det stormløb på Europa, som er i gang men for alvor starter om 4-5 uger. Avisen interviewer blandt andre politibetjenten Martin Hero fra Malmø:

– Sverige blir aldri det samme, sier du?

– Nei, det vil jeg påstå at det ikke blir, sier han bestemt.

Hero mener det svenske systemet «kollapset i fjor», da Migrationsverket sendte mannlige flyktninger ut på gatene alene fordi det var ikke sengeplasser til annet enn kvinner og barn. Det kom rett og slett for mange mennesker. Dagbladet.no: Systemet som kollapset